Matvarebistand fra USAID og FN selges i en flyktningleir i Midtøsten. Det er lite trolig at USA vil gjøre dramatiske kutt i humanitær bistand. Foto: Lefteris Pitarakis / NTB scanpix

USAs bistandskutt blir mindre enn fryktet

USAs bistandsbudsjett i 2018 blir antagelig på samme nivå som i fjor. Trump får ikke gjennomført sine omfattende kuttforslag.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 05.01.2018 07.24.47

Ingen land gir så mye bistand som USA. Om lag en firedel av all offentlig bistand som gis fra rike land til utviklingsland kommer fra det amerikanske statsbudsjettet. Det er derfor mye som står på spill når forhandlingene om USAs budsjett for 2018 nå går inn i en sluttfase.

I sitt budsjettforslag, som ble lagt fram allerede i mars i fjor, ville president Donald Trump kutte 28 prosent av de samlede utgiftene til bistand og utenrikstjeneste. Om kuttene ble jevnt fordelt, kunne det bety reduksjon i USAs bistand på størrelse med to norske bistandsbudsjetter.

USAs folkevalgte forsamling, Kongressen, kommer imidlertid etter alt å dømme til å begrave Trumps kuttforslag. Det er enighet på tvers av partigrenser om at USA skal sette av omtrent like mye til bistand i 2018 som i 2017.

Joel Charny, direktør for Flyktninghjelpens USA-kontor, sier at hans organisasjon rett før jul fikk signaler om at nivået på USAs humanitære bistand vil bli opprettholdt i 2018-budsjettet.

– Det er enighet mellom republikanere og demokrater i Kongressen om at humanitær bistand vil bli på samme nivå i budsjettåret 2018 som i 2017, sier Charny til Bistandsaktuelt.

 

Får omfattende støtte i USA

Charny understreker at de endelige tallene ikke er klare. 2018-budsjettet skulle egentlig vært på plass i oktober, men tautrekkingen foregår fortsatt. I verste fall kan det ennå gå uker og måneder før Kongressen har et endelig budsjett på plass.

Flyktninghjelpen henter bidrag fra USAs utenriksdepartement til sitt arbeid i blant annet Irak. I 2017 fikk organisasjonen tilsagn om 330 millioner kroner. Det omfatter i tillegg til Irak også Flyktninghjelpens arbeid i Syria, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Nigeria og Sør-Amerika.

– Vi kommer til å fortsette arbeidet som før, sier Charny, og sier at prosjektene går som normalt på tross av at den overordnede budsjettprosessen er langt på overtid.

Han peker på at omfanget av USAs humanitære bistand i 2017 antagelig var det høyeste noensinne. I tillegg til det som allerede var avsatt i budsjettet som president Barack Obamas etterlot seg, ble det i løpet av 2017 gitt store ekstrabevilgninger for å møte omfattende humanitære kriser i Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen.

 

Forsiktige optimist for 2018-budsjettet

Andre deler av bistanden kan være mer utsatt for innsparinger enn den humanitære bistanden. Sam Worthington, direktør for paraplyorganisasjonen InterAction, bekrefter imidlertid inntrykket av det er tverrpolitisk enighet om å unngå store kutt i USAs bistand.

InterAction arbeider målbevisst for å få et så godt budsjett som mulig.

– Vi er forsiktige optimister, basert på erfaringene fra 2017, om at vi vil unngå de ekstreme kuttene som er foreslått, sier Worthington til Bistandsaktuelt.

Worthington ser for seg at USA samlede bistand i 2018 vil bli på nivå med 2017, eller muligens noe lavere.

InterAction har 220 ikke-statlige bistandsorganisasjoner som medlemmer eller partnere. Organisasjonene har en samlet omsetning på 127 milliarder kroner. Det tilsvarer tre og et halvt norsk bistandsbudsjett.

 

Mener bistand har bred støtte

I Norge kan man ofte få inntrykk av at det er en rådene holdning i amerikansk politikk at USA nå har nok med seg selv og må redusere sitt engasjement i fattige land. Worthington understreker imidlertid at det også er bred støtte i mange politiske miljøer i USA for å opprettholde landets sterke rolle innen internasjonalt.

– Det er velorganiserte velgergrupper både på venstre- og høyresiden som mener at vi må bruke ressurser på utvikling, sier Worthington.

Han viser til kirkesamfunn, bedrifter, frivillige organisasjoner og andre grupper som alle vil motarbeide omfattende kutt i bistand og at USA trekker seg fra sin førende posisjon i internasjonal politikk.

Når det gjelder utviklingen etter 2018, er imidlertid bistandsorganisasjonene mer usikre. Worthington viser til at Kongressen rett før jul vedtok betydelige skattekutt. Det kan i neste omgang medføre behov for å kutte i statlige utgifter, noe som i årene framover kan ramme bistanden.

 

Lettelse over USAID

I bistandskretser i USA var det i fjor lenge uro for framtidig organisering av USAID. USAID er USAs motsvar til Norad, og forvalter en stor del av USAs bistandsmidler. Tidligere forslag om å slå sammen USAID med USAs utenriksdepartement er nå lagt på is.

Det har også vært vist til det amerikanske miljøverndirektoratet, EPA, der Trump innsatte en sjef som skal gjennomføre omfattende nedskjæringer i organisasjonen, og som er skeptisk til at menneskelig aktivitet påvirker klimaet i særlig grad.

USAID fikk imidlertid i august en kapabel leder i Mark Green, som er tidligere kongressmedlem og amerikansk ambassadør til Tanzania. Green oppfattes som en leder som på ingen måte er satt inn for å bygge ned USAs bistand. Utnevnelsen av Green til USAID-sjef ble tatt godt imot av bistandsorganisasjonene.

– Jeg tror vi alle ble lettet da han ble utnevnt, sier Charny i Flyktninghjelpen på vegne av alle de frivillige organisasjonene.

Charny er samtidig sterkt kritisk til de interne forholdene i det amerikanske utenriksdepartementet, der sentrale stillinger fortsatt ikke er besatt. Det gjelder blant annet lederen for Bureau of Population, Refugees and Migration (PRM), som står for en stor del av USAs humanitære bistand til flyktninger.

President Donald Trump.
President Donald Trump. Foto: The White House / Wikipedia Commons

Verdens største giver av bistand

- USA er verdens største giverland, med samlet bistand på 251 milliarder kroner i 2015. Det tilsvarte en firedel av all offentlig utviklingsbistand fra medlemslandene i OECD.

- USA dekker 22 prosent av grunnbevilgningene til FN og 28 prosent av utgiftene til FNs fredsbevarende operasjoner.

- USA står for 40 prosent av matvarehjelpen som gis gjennom Verdens matvareprogram (2015) og gir vesentlige bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) og FNs utviklingsprogram (UNDP).

- En stor del av USAs bistand kanaliseres gjennom det statlige USAID, som har en budsjettramme for budsjettåret 2017 på 190 milliarder kroner.

- I sitt første budsjett som president foreslo Donald Trump store kutt i USAs bistand og utenriksforvaltning. Budsjettforslaget gjaldt for budsjettåret 2018, som skulle startet i oktober 2017.

- Kongressen vedtar det endelige budsjettet, og har ennå ikke vedtatt budsjett for budsjettåret 2018.

Joel Charny.
Joel Charny er direktør for Flyktninghjelpens USA-kontor i Washington DC. Foto: Beate Simarud
Sam Worthington.
Sam Worthington leder InterAction, en paraplyorganisasjon for amerikanske frivillige organisasjoner. Foto: InterAction
Publisert: 05.01.2018 07.11.33 Sist oppdatert: 05.01.2018 07.24.47