I 1970 tok kun 1,4 prosent av de unge i Afrika sør for Sahara høyere utdanning.
I 1998 var dette tallet økt til 4 prosent. Og i 2016 var tallet oppe i 8,8 prosent.

Universiteter: – Ikke lenger bare for de rike

Stadig flere unge i Afrika sør for Sahara tar høyere utdanning. I 1970 hadde universitetene i regionen under 400 000 studenter. I 2013 var det over 7 millioner. Det er nesten en 20-dobling.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 02.11.2018 07.45.43

«På verdensbasis vil antallet studenter fordoble seg frem til 2025 – mesteparten av veksten vil skje i utviklingsland. Aller mest i Kina og India, men også i Afrika er det forventet høy vekst», skrev Bistandsaktuelt i september 2016.

Og tallet på afrikanske studenter fortsetter å øke med over 4 prosent i året, viser helt fersk statistikk fra Verdensbanken.

«En høyere utdanning-eksplosjon», kaller professor og Afrika-ekspert Helge Rønning det. 

– Høyere utdanning er ikke lenger bare for de aller rikeste. Vi ser nå en stor sosial spredning blant dem som går på universitetet, sier Rønning. 

 

Kvaliteten varierer

Antallet offentlige universiteter i Afrika sør for Sahara økte fra 100 til 500 mellom 1990 og 2014. Antallet private universiteter/høyskoler økte fra 30 til over tusen i samme periode. De private universitetene «vokser opp som paddehatter», ifølge Helge Rønning. Men kvaliteten på undervisningen varierer.

– Noen få av universitetene er oppegående. Men mange mangler fortsatt tilgang på læringsmateriale og gode teknologiske løsninger. Noen av de private lærestedene har så dårlig kvalitet at de knapt kan kalles «høyere utdanning».

Det er også på tide å endre retning på utdanningen som tilbys de afrikanske studentene, mener den norske professoren.

– Vi ser også at veldig mye er innrettet mot tradisjonelle akademiske disipliner, importert fra de tidligere kolonimaktene. Det er viktig at vi får en vri mot mer yrkesrettet utdanning, som jordbruksfag, mer tekniske fag – og mer kritiske samfunnsfag. 
Uansett, kontinentet beveger seg definitivt i riktig retning, fastslår Rønning.  

– Interessen for å ta høyere utdanning er stor blant afrikanerne. De ser betydningen av det. Alle afrikanerne som studerer i utlandet er også viktig å ta med i betraktningen, legger han til.

 

Ikke lenger hjerneflukt

Men utdanningsiveren blant afrikanere er ikke ny.«The winds of change» begynte å blåse allerede på 1960-tallet, påpeker professoren.  Da én etter én av de afrikanske landene ble selvstendige, fikk mange unge afrikanere stipender for å studere i Europa og USA. 

«Det har lenge vært en bekymring at høyt utdannede afrikanere drar fra regionen når de er ferdig utdannet. Men ifølge World Economic Forum klarer stadig flere afrikanske land å holde på hjernene sine. Hvis investeringer i utdanning skal lønne seg, er det viktig at kunnskapen ikke forsvinner ut. Best i klassen er Rwanda, Seychellene, Elfenbenskysten, Gambia og Mauritius», noterte Bistandsaktuelt seg i 2016.  

Copyright © fotograf  Hawassa universitet, utdanning, elev, høyere utdanning

Hawassa-universitetet i Etiopia er blant de utdanningsinstitusjonene i Afrika som har fått mer ressurser de siste årene. Foto: Ken Opprann

Utdanning

I Sør-Afrika går en av fem unge videre til universitet/høyskole etter endt videgående, dvs 20 prosent. I Ghana og Nigeria er tallet 14 prosent. I Tanzania 4 prosent, og i Niger kun 2 prosent. 

I Norge har 33 prosent utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Kilder: Sharing higher education’s promise beyond the few in sub-Saharan Africa, World Bank 2017, SSB.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.11.2018 07.45.43 Sist oppdatert: 02.11.2018 07.45.43