Det er uklart om det blir offentlig debatt om reformen av bistandsforvaltningen før regjeringen bestemmer seg for modell.

Sterkere politisk styring av Norad, eller hele direktoratet inn i UD?

Arbeidsgruppen presentere to ulike modeller for reform av bistandsforvaltningen som regjeringen må ta stilling til. – Ingen av de foreslåtte modellene er optimale, mener Ottar Mæstad, direktør ved Chr. Michelsens institutt.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 21.09.2018 13.43.29

Etter først å ha arbeidet med tre modeller for reformen bestemte arbeidsgruppen ledet av Hege Hetzberg å foreslå to modeller i rapport som er levert den politisk ledelsen i Utenriksdepartementet. Regjeringen må ta stilling til om de ønsker mer delegering eller med integrering

  • Delegering: Sterkere etatsstyring fra Utenriksdepartementets side, men at selve forvaltningen av bistandspengene delegeres til Norad. Det betyr at budsjettdisponeringsmyndighet på flere områder enn i dag flyttes til direktoratet. Norad må ha et sterkt fagmiljø, men noen fagfolk skal flyttes til UD for å styrke den politiske styringen og politikk-utviklingen.
  • Full integrering: Norad legges ned og integreres i Utenriksdepartementet.

 

Mindre overlapp?

Kommentator Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv, som først omtalte de to modellene, mener at en integrert modell har noen åpenbare fordeler:

«For det første vil den sørge for mindre overlapp og bedre strategisk styring og koordinering. Modellen vil innebære behov for færre ansatte innenfor administrasjon og ikt-tjenester. Men den vil også gi mulighet for å samle fagfolk i ett miljø og slik heve kvaliteten,» skriver han.

Han påpeker at en av innvendingene mot integrering er at UD blir for stort. Samtidig har politisk ledelse hele tiden sagt at reformen skulle redusere dobbeltarbeid.

«En integrering må også innebære slanking og effektivisering. I dag har Norad cirka 220 ansatte, UD har rundt 780. Over fem år kunne hundre til 150 stillinger fjernes, halvparten ville kunne skje med naturlig avgang. Dette burde være god Høyre-politikk. Dessuten ville det være populært i Finansdepartementet, skriver Strandhagen.

 

Vakte stor motstand

Det opprinnelige forslaget fra Ine Eriksen Søreide og Nikolai Astrup om å redusere Norad til å drive med teknisk tilskuddsforvaltning (utbetalinger, kontroll, evaluering og rapportering) og at alt det faglige skulle flyttes til UD vakte stor motstand og ble kritisert for å være urealistisk. Dette forslaget er lagt på is. Forslagene som nå foreligger tar vare på prinsippene bak det opprinnnelige reformforslaget.

 Det er tydelig at utvalget som har jobbet med dette, har tatt på alvor at det ikke er noen god ide å skille fag og tilskuddsforvaltning, slik det opprinnelig forslaget la opp til. Det er bra, sier Ottar Mæstad, direktør ved Chr. Michelsens institutt i en kommentar til Bistandsaktuelt. 

 

Bedre med et eget departement

 Hvis man er opptatt av at utviklingspolitikken skal styres utfra mottakerlandenes prioriteringer og på et faglig grunnlag, er ingen av de foreslåtte modellene optimale. Da ville det være bedre med et eget departement som styrte utviklingspolitikken, mener Mæstad. 

Han understreker at utviklingspolitikken er et komplekst felt, og skal man oppnå gode resultater må man prioritere den faglig kompetansen høyt.

 Blant de to modellene som er lagt fram, er modellen med en videreføring av Norad trolig den som best sikrer en faglig godt fundert utviklingspolitikk, fordi karrieresystemet i Utenriksdepartementet ikke legger opp til å utvikle spesialistkompetanse på et fagfelt over tid. At den koster noe mer enn alternativet med full integrering av Norad i UD, tror jeg vil betale seg i form av bedre resultater, sier Mæstad.

 

Krever offentliggjøring

Vi har etterspurt åpenhet og offentliggjøring, men har ikke fått dette. Nå som rapporten også kommenteres i media, mener vi det er viktig at den blir offentliggjort slik at debatten kan være åpen og basert på samme grunnlag, sier Marianne Haugh, lederen for NTL på vegne av alle de tre fagforeningene i Norad.

Fagforeningene i Norad, Norsk tjenestemannslag, Akademikerne og Parat sier i en kommentar til Bistandsaktuelt at de ikke har sett rapporten som omtales i DN.

Mens DN omtaler to modeller, sier fagforeningene at de har fått høre at det er tre modeller som er oversendt politisk ledelse.

Dette viser igjen at en offentliggjøring vil skape mindre forvirring og spekulasjoner. Det gir rom for en bedre faglig debatt som igjen vil styrke reformarbeidet, sier Haugh.

Fagforeningene avviser at det snakk om mye dobbeltarbeid og behov for effektivisering av bistandsforvaltingen.

Det er en myte at man ikke har effektivisert bistandsforvaltningen allerede. Fra 2004 til i dag har antallet ansatte i Norad vært på tilnærmet samme nivå, men bistandsbudsjettet har mer enn doblet seg. En KPMG-rapport viser også til denne effektiviseringen, sier Haugh.

 

Store utfordringer

Hun og kollegaene mener det er store utfordringer ved den integrerte modellen, en modell der Norad går inn i UD.

 Det vil bli et tap av et uavhengig fagmiljø, dersom man går bort fra statsforvaltningsmodellen med departement og direktorat, sier Haugh på vegne av fagforeningene i Norad.  

Bistandsaktuelt har bedt om innsyn i rapporten fra arbeidsgruppen, men har foreløpig ikke fått svar fra Utenriksdepartementet.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.09.2018 11.03.08 Sist oppdatert: 21.09.2018 13.43.29