Tuberkulose smittes gjennom lufta. Mennesker som lever tett på hverandre i slumområder har større risiko for å bli smittet, slik som denne kvinnen fra Kolkata i India. Hver dag dør 4700 mennesker av sykdommen. Foto: Miro May / NTB scanpix.

Håper på gjennombrudd i kampen mot tuberkulose

Fortsatt er tuberkulose den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden. Nå vil FN intensivere kampen mot den dødbringende sykdommen. Men det skjer først etter harde forhandlinger.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 19.09.2018 07.43.08

– Vi har ikke gode verktøy for å stille diagnosen, vi har ikke gode nok medisiner og vi har ikke en god vaksine mot tuberkulose. Dette blir mer og mer presserende jo mer resistente bakterier sprer seg, sier Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal.

Store summer må på bordet, og et bindende samarbeid på tvers av landegrenser må på plass, understreker hun. 

– Det må mye mer til enn det som gjøres i dag.

For første gang i historien holder FN et høynivåmøte om tuberkulose, under overskriften 
“United to end tuberculosis: an urgent global response to a global epidemic”. Møtet holdes dagen etter åpningen generalforsamlingen i New York, 26 september 2018. 

– Et høynivåmøte om tuberkulose er ekstremt viktig fordi det kan føre til en helhetlig global satsing og et gjennombrudd i kampen mot sykdommen, slik som etter høynivåmøtet om hiv i 2006, sier LHL-lederen.

Ti millioner nye smittet hvert år

Tuberkulose tar hvert år 1,7 millioner liv. Mer enn ti millioner nye blir smittet i året, og fire millioner får ikke behandling, ifølge Verdens helseorganisasjon. Dette fører til en kontinuerlig smittefare. 

– 
Grunnen til at en så gammel sykdom fortsatt er den infeksjonssykdommen som tar flest liv handler om at det ikke har vært politisk vilje til å sette av nok ressurser. Sykdommen har blitt ignorert i mange tiår. Men nå haster det, sier Drage til Bistandsaktuelt.

– Hvorfor haster det? – E
r ikke det et ord man vil bruke om de fleste farlige sykdommer?

– Det haster fordi vi de siste årene har sett en skremmende utvikling når det gjelder antibiotika-resistent tuberkulose. Hvis denne utviklingen fortsetter vil vi ikke lenger ha noen løsning. Det vil ikke lenger finnes en behandling. Allerede i dag ser vi at behandlingsresultatene for resistent tuberkulose er dårlige, medisinene er dyre og behandlingen er lang og smertefull.

Antibiotika-resistens

Nivået på antibiotika-resistens varierer fra land til land, forteller lederen for LHL. 

– For eksempel er det et høyt resistensnivå i Russland og tidligere Sovjet-land. I andre land er diagnostiske verktøy som påviser resistens nesten ikke tilgjengelig.


Hvis dagens trend fortsetter, vil tallet på mennesker som dør av antibiotika-resistent tuberkulose øke til 2,6 millioner per år innen 2050.  Sykdommen vil komme til å koste verdenssamfunnet mer enn 140 milliarder kroner, kan man lese i en ny rapport fra Det globale fondet for bekjempelse av hiv/aids, malaria og tuberkulose. 

– Tuberkulose er den eldste av de tre sykdommene, men likevel den sykdommen det har vært investert minst i, legger Mona Drage til.

I Russland og tidligere Sovjet-stater har tuberkulose-smitten spredt seg de siste årene, og nivået på antibiotikaresistens er høy. Bildet er fra et tuberkulose-sykehus i Russland.  Foto: Beate Nøsterud

– Må investere mer

– Hiv/aids er en mye nyere sykdom der man har fått til mye, fordi man har investert mer. For eksempel kan man nå bestille hiv-tester på internett, en hurtigtest som du kan ta selv hjemme og få svaret etter få minutter. Tuberkulose er veldig langt unna dette.

Hvis vi fortsetter som nå vil vi, ifølge Drage, oppnå FNs bærekraftsmål 3.3 om å få bukt med epidemier først om 150 år. 

– Et høynivåmøte vil løfte problematikken slik at fattige land ser at de ikke er alene om utfordringene. De vil se at de kan gjøre mer selv – samtidig som rike land kan legge penger på bordet. 

– 
Men hva mer enn en fin erklæring, ord på et papir, kan komme ut av et slikt høynivåmøte?  

– Man har selvfølgelig hatt planer og strategier før, men det har ikke skjedd mye. Det er viktig at man får et forpliktende rammeverk med helt konkrete måltall om hva man skal oppnå. Og det må være en oppfølging i etterkant. Etter høynivåmøtet om hiv/aids har landene rapportert med konkrete tall og nye høynivåmøter hvert femte år. Man bør gjøre det samme med tuberkulose.


Heftige forhandlinger

Men bare det å bli enige om en ordlyd har vært en stor utfordring, forteller Mona Drage. Representanter for FNs medlemsland har i flere måneder deltatt i langdryge og heftige forhandlinger om utkastet til en erklæring fra høynivåmøtet. USA har vært blant de som har snakket med høyest stemme. 

– Uenigheten handler blant annet om at USA ikke har ønsket å løfte fram «rettferdighetsord», som «affordable» og «accountability». De ser ut til å være mer opptatt av patenter og patentrettigheter, sier Drage.

– Det var en høring i juni der representanten fra USA sa at «vi trenger ikke å utvikle nye medisiner mot tuberkulose». Hun sa også at man vi 
ikke trenger å bekymre seg for patentbeskyttelse og at tuberkulose-medisinene allerede er så billige at «alle land har råd».

– Hvorfor sa hun det? 

– Målet er jo at fattige land som ikke har råd til å kjøpe original-medisiner kan lage generiske medisiner. Det gir disse landene mer rom til å sikre innbyggerne tilgang til viktige medisiner. Men USA er mer opptatt av å gi insentiver til den farmasøytiske industrien. 


Ikke en lukrativ industri

– Er dette nok et felt der mange føler at Trump-administrasjonen skaper problemer for global helse?

– Ja, det føyer seg inn i et mønster der det er den multinasjonale industrien som styrer det de gjør i stedet for å se på menneskerettigheter. USA har vært i en annen verden enn andre når det gjelder en rekke helsespørsmål, som vi også så i utspillet om å ikke anbefale amming fordi «morsmelkerstatning er like bra». 

Men når det gjelder medisiner og vaksiner mot tuberkulose så kan man ikke bare satse på å gi insentiver til den farmasøytiske industrien, understreker Mona Drage. 

– Det å utvikle tuberkulose-medisiner er ikke attraktivt. Pasientgruppa er ikke kjøpesterk. Man må heller se på hvordan land kan gå sammen om å ta et felles samfunnsansvar og sørge for at noe som ikke er lukrativt å forske på, likevel blir forsket på. 

©Marcus Bleasdale/VII

Tuberkulose rammer oftest de fattige. Pasientgruppa er ikke kjøpesterk. Derfor må medisinene bli billigere, mener Mona Drage i LHL. Bildet er av en tuberkulosepasient i Nepal. Foto: Marcus Blaesdale

Tuberkulose

  • Årlig dør 1,7 millioner mennesker av tuberkulose. 
  • Hvert år blir 10,4 millioner nye smittet.
  • Infeksjonen er forårsaket av tuberkelbakterien, Mycobacterium tuberculosis, som ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882.
  • Tuberkulose kan være lokalisert til forskjellige organer, men angriper oftest lungene.
  • Sykdommen overføres hovedsakelig ved dråpesmitte fra en pasient med lungetuberkulose.
  • Tæring var tidligere et mye brukt navn på tuberkulose i Norge.

Kilde: Verdens helseorganisasjon, Store norske medisinske leksikon

Mona Drage, LHL Internasjonal

Grunnen til at en så gammel sykdom fortsatt er den infeksjonssykdommen som tar flest liv handler om at det ikke har vært politisk vilje til å sette av nok ressurser.

Mona Drage, LHL Internasjonal
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.09.2018 07.43.07 Sist oppdatert: 19.09.2018 07.43.08