Kate Osamor er skygge-utviklingsminister for Labour i Storbritannia og forfatter av strategien "A World for the many, not the few". Her er hun under Agenda-konferansen i Oslo torsdag. Foto: Ishmael Osamor 

Labour-representant: – Utviklingspolitikk må ha front mot ulikhet

Bistand må brukes ikke bare for å redusere fattigdom, men også for å redusere de enorme økonomiske ulikhetene i verden. – Vi trenger en radikal, ny tilnærming til internasjonal utvikling, sier parlamentsmedlem for Labour i Storbritannia, Kate Osamor.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 25.10.2018 14.59.51

Hun er ansvarlig for det britiske Arbeiderpartiets nye og mer radikale utviklingspolitikk.

– De globale utfordringene vi møter i dag er enorme. Ulikhet er grunnleggende for disse. I nesten alle land i verden lever nå ekstrem rikdom side om side med fattigdom. I dag eier åtte milliardærer like mye som halvparten av menneskeheten, sa Osamor på en konferanse arrangert av tankesmien Agenda i Oslo.

Det betyr at åtte personer i verden eier like mye som det 3,6 milliarder mennesker eier samlet.

– Men det er ikke bare snakk om ulikheter i inntekter. 800 millioner mennesker er underernærte selv om verden produserer nok mat til å brødfø alle, sa Osamor og trakk fram en rekke andre kriser.

 

Norge må gjøre mer

Agenda arrangerte konferansen for å spørre: gjør Norge nok i utviklingspolitikken for å bekjempe de økende ulikhetene globalt og innad i landene vi samarbeider med? Om kort tid vil tankesmien legge fram et nytt forskningsnotat om ulikhet og utviklingspolitikk.

– Det er en myte at utvikling dreier seg bare om å redusere fattigdom. Det avgjørende er å redusere ulikhet, sa Agendas internasjonale rådgiver Catharina Bu.

De økende økonomiske ulikhetene i verden gjør det ikke bare vanskeligere å bekjempe fattigdom, det fører også til ulikhet i muligheter, konsentrerer makt og er en trussel mot demokrati og stabilitet, understreket hun.

– Norge bør gjøre mer for å stanse hemmeligholdet og de internasjonale mekanismene som gjør det mulig for multinasjonale selskaper å unndra skatt. Samtidig bør vi bidra til å styrke skattesystemene i land i sør, sa Bu.

Den sosialdemokratiske tankesmia mener at bistand også bør brukes på å sikre anstendige arbeidsplasser og universelle velferdsordninger.

– Sivilsamfunnet er under press i urovekkende mange land. Det er viktig at organisasjoner og aktivister som kjemper mot konsentrasjon av makt og rikdom får norsk politisk og økonomisk støtte, sa Agendas internasjonale rådgiver.

 

Allianse mot ulikhet

Torsdag kveld lanseres den nye globale alliansen Fight Inequality Alliance. Lanseringen skjer i Norge. Over 100 organisasjoner har sluttet seg til, blant andre Oxfam, Amnesty, Attac og Rockefeller Foundation.

Kirkens Nødhjelp er foreløpig den eneste norske organisasjonen. Organisasjonen driver ulike kampanjer mot ulikhet i det østlige og sørlige Afrika.

– Utfordringen er å bygge en koalisjon av regjeringer og organisasjoner for å bekjempe ulikheter. Det er en kamp som ikke kan vente. Vi må begynne nå og bevege oss framover, sa Njoki Njehu i Fight Inequality Alliance.

Hun understreket at det var viktig at folk som påvirkes av ulikhet og kriser selv definerer hva som er problemet og hva de ser som løsningen.

– Lokalsamfunn og lokale organisasjoner må sitte ved bordet, sa Njehu.

Sterkere institusjoner som kan bekjempe korrupsjon og skattesnusk er avgjørende for å bekjempe ulikhet, mener Kirkens Nødhjelp.

– Vi trenger også et sterkt sivilsamfunn som kjemper for en god fordeling av staters ressurser. Derfor er en brei, global allianse av sivilsamfunn, slik som Fight Inequality Alliance, helt nødvendig for å bekjempe forskjellene. Det er sterke krefter som skaper økt ulikhet i verden. Derfor trenger vi også at ulike deler av sivilt samfunn står sammen, sier Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

 

Angripe årsakene

Labour-politikeren Kate Osamor undertreket at fattigdom er politisk bestemt. Fattigdom og ulikhet er del av et system.

– Det er en myte at rikdom pipler nedover og løser fattigdomsproblemer. Vi må begynne å angripe grunnårsakene, sa hun.

Storbritannia er verdens tredje største bistandsgiver. De senere årene, under de konservative, har mer og mer av bistanden blitt kanalisert for å ivareta landets egeninteresser framfor globale mål, hevdet Osamor.

I utviklingsstrategien som Labour lover å gjennomføre dersom de overtar makten er det fem hovedsatsinger:

  • Få fortgang i arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter
  • Bygge en mer rettferdig global økonomi der de tar for seg internasjonal skatteunndragelse, alternative eierskapsmodeller og mer rettferdige arbeidsforhold
  • Støtte en global bevegelse for offentlige tjenester
  • Lage en strategi for å bygge fred og unngå konflikt samtidig som man går bort fra et fokus på sikkerhet og anti-migrasjon
  • Klimaendringer må betraktes som en hovedprioritet i utviklingsarbeid.

 

FNs bærekraftmål svikter

Professor Sakiko Fukuda-Parr ved The New School i New York og Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitet i Oslo mener FNs bærekraftsmål har en stor svakhet ved at målene ikke går løs på ulikhetsproblemet.

Mål nummer 10 er «Redusere ulikhet i og mellom land». Problemet, ifølge henne, er at agendaen «på finurlig vis kuttet ut reduksjon av ekstrem ulikhet». Hun mener målindikatorene har som mål å redusere fattigdom, men ingen holdes ansvarlig for å bedre fordelingen av inntekter og velstand.

– Dette er et problem fordi FNs bærekraftsmål skaper fortellingen om internasjonal utvikling. Det legger rammene for diskusjonen og debatten. Det vi nå diskuterer gjennom mål 10 er fattigdom, ikke de ekstreme ulikhetene. Vi snakker om de 50 prosent på bunn, men ikke om den rikeste 10 prosenten, sa Fukuda-Parr.

– 42 mennesker eier like mye som den fattigste halvparten av alle i verden, og ulikhetene øker. Det kan vi ikke akseptere. Skal vi ha en sjanse til å nå bærekraftsmålene, må ulikhetene ned, sier Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp.

 

Norge på 5.-plass

Development Finance International og Oxfam har utarbeidet det de kaller en Inequality Index. Det er en rangering av land etter hvilken innsats de gjør for å jevne ut gapet mellom fattig og rik.

Norge kommer godt ut på denne listen. Vi havner på femteplass bak Danmark, Tyskland, Finland og Østerrike. Nigeria og Usbekistan er på bunn.

 

Les også: 

Verdensbank-rapport: Sosiale velferdsordninger gir mindre ulikhet og fattigdom

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.10.2018 14.52.28 Sist oppdatert: 25.10.2018 14.59.51