Tyrkisk politi i konfrontasjon med kvinneaktivister som forsøker å demonstrere på Taksim-plassen i Istanbul 25.november i år, på den internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot kvinner. Foto: Kemal Aslan / Depo / NTB Scanpix

Foto: Depo Photos/ABACA

Trendene som bekymrer sivilsamfunnet

Åtte trender gir sivilsamfunnet grunn til bekymring, to gir grunn til håp, mener organisasjonen Civicus. Rapporten State of Civil Society 2018 beskriver utviklingen.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 10.12.2018 13.02.02

«Røvermarkeder» og farlige alternativer

Verden preges av en forfeilet kapitalisme, men alternativene er dårlige. Etter den kalde krigen har den politiske og økonomiske modellen sviktet folk flest. Den «globaliserte neoliberalismen» med minimalt regulerte markeder har kun kommet de rikeste til gode.

 Polarisert politikk og splittede samfunn

Mange mennesker er lei av konvensjonell politikk og lar seg lokke av løfter om enkle løsninger på komplekse problemer. Nasjonalisme, fremmedfrykt og neo-fascisme er på frammarsj. Samtidig øker engasjementet og motstanden mot dette, nye folkebevegelser tar form på nye progressive plattformer. 

 Persondyrking, autoritært styresett og undergraving av demokratiske institusjoner

«Den sterke lederen» har fått sin renessanse, som Putin i Russland, Orbán i Ungarn, Netanyahu i Israel, Duterte på Fillipinene, Erdogan i Tyrkia, Museveni i Uganda og Trump i USA. Statslederne «lever i en boble» der de hever seg selv over loven og truer balansen mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.

 Uavhengige medier under angrep

Journalister er stadig mer truet av alt fra kriminelle miljøer til næringslivet, politikere og ekstremister. Myndighetene har ofte hovedansvaret, enten fordi de ikke gir god nok beskyttelse – eller fordi de selv står bak trusler, tortur og drap. (Et grotesk eksempel er drapet på den saudi-arabiske journalisten Jamal Khasoggi.)

 Internettrestriksjoner

Internett ga løfter om nye tider med en plattform for større folkelig deltakelse og engasjement. Men i land etter land har myndighetene tatt kontroll over nettet, sperret ulike sosiale medier og Apper, og i noen tilfeller blokkert all tilgang på Internett – for å kneble kritikk og protester. Fake news og propaganda på nettet har også gitt bensin til mørkere krefter i samfunnet.

 Reaksjonære krefter og «uncivil society»

Forståelsen av sivilsamfunnets rolle blir utfordret av reaksjonære krefter. Et «usivilisert» sivilsamfunn er på frammarsj, der målet ofte er å frarøve ulike grupper deres hardt tilkjempede rettigheter, som seksuelle reproduktive rettigheter, homofiles rettigheter eller rettighetene til mennesker på flukt.

 Økende nasjonalisme, multilateralismen i skuddlinjen

Multilaterale institusjoner og avtaler undergraves bevisst, fordi de «er til hinder for nasjonale interesser». Internasjonale organisasjoner som påpeker brudd på menneskerettighetene, blir sett på som «utopiske» eller «de sprer vestlige kosmopolitiske verdier».

 Sammenblanding av politikk og næringsliv

Næringslivet omfavnes i bærekraftsmålene som driver for utvikling, og spiller en stadig viktigere rolle som leverandør av helse, utdanning og andre grunnleggende velferdstjenester. Det fins positive eksempler på samarbeid mellom næringslivet og sivilsamfunnet, men risikoen er også en uryddig miks av politikk og næringsliv, med mindre åpenhet og mer korrupsjon.

 Patriarkatet i søkelyset 

#MeToo-bevegelsen har ført til en ny æra, som ikke bare handler om at seksuell trakassering har blitt stadig mer uakseptabelt. En bredere debatt om systemiske ulikheter og makt-ubalanse mellom kjønnene er også blitt løftet, blant annet med mer fokus på å øke antall kvinner i ledelse og beslutningsposisjoner, likelønn og like muligheter.

10  Det nytter å gjøre motstand

I møte med de skisserte utfordringene har sivilsamfunnet slått tilbake og vunnet noen viktige seirer. Viljen til å protestere er vekket til live. Protester er blitt til folkebevegelser, og verden over ser man et fornyet engasjement mot sosial urett, korrupsjon, brutte løfter og miljø-ødeleggelser.

Kilde: State of Civil Society 2018, Civicus

Publisert: 10.12.2018 13.02.02 Sist oppdatert: 10.12.2018 13.02.02