Goldman Environmental Prize

Hadzabe-jegere forbereder seg på jakt i områdene der de traidsjonelt har holdt til.  Foto: Ujamaa Community Resources Team.

Foto: Goldman Environmental Prize

Flere lokalsamfunn i Tanzania vinner retten til jorda

Lokalsamfunn over hele Tanzania bruker nå juridisk sedvane, politisk press og kartleggingsteknologi for å sikre jorda si fra selskaper de beskylder for å stjele land.

Av Kizito Makoye / Dar es Salaam Sist oppdatert: 21.08.2018 05.45.15

I nesten ei uke hadde Swalehe Nkwale sett fremmede menn med landmålerutstyr plassere ut merkepinner på deler av jorda til Nyamatanga-landsbyen, 174 kilometer sør for Dar es Salaam. Noen dager senere kom det et oppslag på gården hans som sa at han ikke lenger kunne dyrke jorda der.

Dette skjedde for noen år siden, og ble starten på en årelang kamp mot det britiske selskapet African Green Oil (AGO) og regjeringen i Tanzania. Landsbyboerne fikk omsider jorda si tilbake i 2016. Men de stoppet ikke der.

Siden da har de målt opp og kartlagt jorda si, og registrert det hos myndighetene, for å gjøre det vanskeligere for et hvilket som helst firma å ta den fra dem.

 

Mektige motstandere

Lokalsamfunn over hele Tanzania bruker nå juridisk sedvane, politisk press og kartleggingsteknologi for å sikre jorda si fra selskaper de beskylder for å stjele land. Disse landsbyfolka står opp mot mektige motstandere, men i mange tilfeller vinner de til slutt.

Nord i Tanzania har den prisvinnende aktivisten Edward Loure hjulpet Maazai- og Hadzabe-grupper med å sikre seg rettigheter til totalt 200 000 hektar siden 2013. Og i sør, i landsbyen Kapunga, ble landministeren offentlig konfrontert under et besøk. Landsbyboerne minnet han om løftet president Jon Magufuli hadde gitt dem i 2015, om at de skulle få tilbake de 1875 hektarene landsbyjord som en investor skulle ha grabbet til seg. Taktikken virket.

– Vi vant til slutt, etter mange års kamp, sier Maria Jonas, bonde i Kapunga.

Og landsbyboerne i Nyamatanga er nå tryggere på at ingen kan stjele jorda deres.

– Vi er meget varsomme så vi aldri igjen går inn på slike tvilsomme avtaler, sier Nkwale.

 

Stor utfordring

På global basis har urfolk og lokalsamfunn rett til halvparten av jorda, men mindre enn ti prosent er registrert med landskjøter, ifølge en studie World Resources Institute la fram i juli 2018. I Afrika, der selskaper står i kø for å sikre seg jord til produksjon av mat eller biodrivstoff, er utfordringen akutt.

– Selskaper som opptrer på uhederlig vis, kan ta snarveier som ikke respekterer rettighetene til lokalsamfunnene, skriver WRI-analytiker Laura Notess i en e-post.

I Tanzania er jord offentlig eiendom, som presidenten forvalter på vegne av folket. Registreringen av landrettigheter er imidlertid en kronglete prosess gjennomsyret av korrupsjon, ifølge Transparency International. Selv om loven pålegger selskapene å skaffe seg land via den uavhengige reguleringsmyndigheten Tanzania Investment Centre, har enkelte selskaper prøvd å bestikke lokale ledere for å få lease land.

– Lokalsamfunnenes rettigheter til land og naturressurser er ikke blitt respektert i forbindelse med storskala-investeringer, sier Emmanuel Sulle, forsker ved the Institute of Poverty, Land and Agrarian Studies i Cape Town.

I Nyamatanga hadde landsbyboerne på et møte blitt enige om å gi AGO kontroll over 1500 hektar jord. Selskapet skulle til gjengjeld bygge en skole, et apotek og et system for vannforsyning, forteller landsbyboere. Men noen skriftlig kontrakt ble aldri signert. En muntlig avtale var nok, etter landets lov om landsbyjord.

AGO overtok jorda, men innfridde aldri løftene. Etter ei stund, med protester og et prosjekt som slet med å komme i gang, trakk de seg ut. Selskapet avviser at de har gjort noe galt.

Individuell bruksrett til jord blir vanligvis tildelt med såkalte certificates of customary right of occupancy (CCRO), som dokumenterer at innehaveren har hevd på å bruke jorda. Edward Loure, som har ledet Ujamaa Community Resources Team siden 2003, har bidratt til å etablere partnerskap mellom landsbyboere og lokale myndigheter, som etter hvert førte til utstedelse av flere tusen CCROer i 2013.

President John Magufuli lovte en politikk for de fattige under valgkampen i 2015. Mens slike løfter ofte kynisk blir glemt i andre land, prøver Tanzanias bønder nå å stille sine ledere til ansvar for sine løfter. Som bøndene i Kapunga, som hadde fått løfte om å få jorda si tilbake. Og i Bagamoyo-distriktet, 70 kilometer nord for Dar es Salaam, vant lokale bønder i 2016 tilbake 5000 hektar landsbyjord fra det svenske selskapet EcoEnergy, etter at regjeringen trakk tilbake selskapets skjøte fordi virksomheten kunne true et viltreservat i nærheten.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.08.2018 10.56.43 Sist oppdatert: 21.08.2018 05.45.15