Norge gir omfattende subsidier til eget landbruk, noenekspertene ved Center for Global Development mener svekker utviklingslandenes mulighet til å selge sine varer til Norge.

Svenskene bedre enn oss på utviklingspolitikk

Sverige og Danmark er best i klassen på utviklingspolitikk. Norge faller som en stein og er nå nede på 12. plass på Center for Global Developments årlige rangering av rike lands utviklingspolitikk. UD mener rangeringen har metodiske svakheter.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 18.09.2018 07.59.00

Sverige og Danmark har byttet plass fra i fjor og er henholdsvis nummer en og nummer to på den amerikanske tankesmien Center for Global Development sin årlige Commitment to Development Index. Tyskland og Finland deler tredjeplassen.

 

Norge i fritt fall

Norge derimot faller som en stein. For andre året på rad rykker Norge tre plasser ned og er nå helt nede på en 12. plass, langt bak våre nordiske naboer. Tidligere år har Norge stort sett vært blant topp 5. I 2012 var vi for eksempel nummer to og i 2013 var Norge nummer tre. Hadde dette vært sportsjournalistikk hadde trolig ord som «skandale» og «katastrofe» blitt brukt om årets plassering.

Det er første gang siden indeksen ble etablert i 2003 at Norge er utenfor topp ti. I årets rangering er vi, i tillegg til landene nevnt over, bak Luxembourg, Nederland, Frankrike, Storbritannia, Portugal, Belgia og Østerrike.

 

Syv områder

Rangeringen, som er laget av ekspertene ved anerkjente Center for Global Development, går grundig gjennom åtte områder hvor de mener de rikeste landene i verden påvirker utviklingen i fattige land. De sammenligner de 27 landenes politikk og praksis på følgende syv områder: 

  • Kvantitet og kvaliteten på utenlandsk bistand
  • Handel og handelsbarrierer
  • Investeringspolitikk og finansiell åpenhet
  • Vilje til å ta imot migranter fra utviklingsland, samt integreringspolitikk
  • Miljøpolitikk 
  • Medvirkning til internasjonal sikkerhet 
  • Støtte til teknologioverføring og innovasjon 

 

Mye, men svak bistand

Norge får skryt for å gi mye bistand, men ifølge forskerne ved Center for Global Development er kvaliteten på den norske bistanden langt bak de beste.

«Norsk bistand er kvalitetsmessig blant den svakeste av landene på indeksen», heter det i analysen av Norge. Det vises til at Norge særlig kan bli betydelig bedre på åpenhet og læring i den bilaterale bistanden.

– Norge rangeres lavt på bistandskvalitet fordi Norge bruker 79 prosent av sin bistand bilateralt (tallet inkluderer øremerket bistand til multilaterale organisasjoner, såkalt multi-bi-bistand. red.anm.) og den bistanden skårer lavt på kvalitet. Norges multilaterale bistand er imidlertid over snittet i kvalitet, skriver Caitlin McGee i en epost til Bistandsaktuelt.

McGee er analytiker ved Center for Globale Development. Hun peker på flere områder hvor hun mener norsk bistand kan forbedres. 

– Når det gjelder den bilaterale bistanden kan Norge øke åpenheten slik at mer informasjon om finansieringen av utviklingstiltak blir offentlig tilgjengelig. Norge kan også i større grad samkjøre sine utviklingstiltak med mottagerlandenes egne målsettinger. I tillegg kan Norge også kanalisere mer bistand til effektive multilaterale organisasjoner, skriver McGee.    

Norge får imidlertid pluss i karakterboka for finanspolitikken, blant annet trekkes det fram at den norske reguleringen av finanssektoren og av investeringer i utlandet er svært utviklingsvennlig. Også Norges klare støtte til åpenhetsorganisasjonen EITI, Extractive Industries Transparency Initiative, trekkes fram. 

Norge får i tillegg skryt for å ha en politikk som legger til rette for teknologioverføring til utviklingsland.

 

Elendige på handel

Hovedgrunnen til at Norge havner på 12. plass, til tross for god politikk på flere områder, er at vi skårer veldig dårlig på miljø og elendig på handel.

Norge er nummer 22 av 27 land på miljø-rangeringen. Forskerne ved CGD påpeker at Norge er en betydelig oljeeksportør og slipper ut mye drivhusgasser.

Men det Norge skårer aller dårligst på er i hvilken grad norsk handelspolitikk er positiv for utviklingslandene. Forskerne påpeker blant annet at Norge har svært høy toll og lave kvoter på import fra utviklingsland.

Norge har gir også omfattende subsidier til eget landbruk, noe ekspertene ved CGD mener svekker utviklingslandenes mulighet til å selge sine varer til Norge. Samlet gjør dette at Norge på handel blir plassert nest sist av 27 rike landene som er rangert.

Norge kan forbedre plasseringen dersom landet hadde gjort mer innen handel og miljø. Det har vært begrenset framgang i å redusere utslipp av farlige klimagasser og produksjon av fossil brensel. Mer åpenhet innen handel hadde også hjulpet, sier Ian Mitchell i CGD til Bistandsaktuelt.

 

UD: Svak metodikk 

Statssekretær Jens Frølich Holte i UD mener kritikken av Norges utviklingspolitikk i CGDs indeks svekkes av dårlig metodikk.

For det første hevder rapporten at Norge gir 79 prosent i bilateral bistand, og vi trekkes dermed mye for lav kvalitet i den bilaterale bistanden. Faktum er imidlertid at vi gir godt over 50 prosent av bistanden gjennom multilaterale kanaler og at vi har konsentrert den bilaterale bistanden kraftig. En annen svakhet er for eksempel indikatorene på miljø. Kjøpekraftsjustert drivstoffavgift skal fungere som en indikator på hvor miljøvennlig transportpolitikk Norge har. Det er imidlertid bare en liten flik av den grønne transportpolitikken vår. Målingen hopper elegant bukk over den gigantiske elbilsatsingen, som utløser teknologiutvikling på en global skala, sier han.

Statsekretæren kjenner heller ikke igjen fremstillingen av Norges handelspolitikk som restriktiv overfor utviklingsland.

Norge har generelt et meget åpent og forutsigbart marked både for varer og tjenester. MUL og andre lav-inntektsland har toll- og kvotefri adgang til Norge, også på landbruksvarer. Det norske handelsregimet gir også forbedret markedsadgang for andre grupper utviklingsland, sier han

Frølich Holte sier imidlertid også at målinger som CGDs indeks alltid er interessant og at at han er fornøyd med at Norge skårer "relativt godt".

–  Vi er spesielt fornøyde med at Norge skårer så godt på forsknings- og teknologisiden. Vi har stor tro på at teknologi vil hjelpe fattige land til rask og god utvikling på mange områder. Derfor har vi nettopp lansert en digitaliseringsstrategi for utviklingspolitikken.

.  

 

Interessant rangering

Jeg syns det er interessant seg at forskerne ved Center for Global Development mener at Norge har et stort forbedringspotensial på kvalitet i bistanden. Det baserer de blant indikatorer som blant annet  måler hvor gode vi er til å lære av erfaringer. Og på disse områdene har vi mye å hente, det tror jeg mange i bistands-Norge kjenner seg igjen i, sier Ottar Mæstad som er direktør ved Chr. Michelsen Institutt i Bergen.

Han understreker at han ikke har hatt mulighet til å gå dypere inn i grunnlagsmaterialet for årets indeks og at det alltid er svakheter ved denne type rangeringer

Indikatoren som måler kvalitet er for eksempel ikke basert på data for hvilke resultater som er oppnådd. Og det er jo det aller viktigste, påpeker CMI-direktøren.

Han peker også på at Norge har en veldig liberal handelspolitikk overfor de aller fattigste landene, noe som ser ut til å gi liten uttelling på indeksen. Samtidig poengterer Mæstad at rangeringen som Center for Global Development lager er verdt å diskutere.

Det ligger systematisk arbeid bak denne indeksen. De måler mange ting som er viktige og når Norge skårer såpass dårlig på noen områder er det absolutt grunn til å gå inn og granske hva som ligger bak. Så bør man bruke det som utgangspunkt for en diskusjon om man kan gjøre noe for å forbedre seg, sier han.

Publisert: 18.09.2018 07.58.59 Sist oppdatert: 18.09.2018 07.59.00