(c) JanSpeed

Mange spørsmål om menneskerettigheter må sjekkes i forbindelse med næringslivsprosjekter i utviklingsland: Er arbeidernes sikkerhehet ivaretatt? Jobber det barn i produksjonen, osv.?

Foto: Jan Speed

Evaluering: UD med store ord om rettigheter, mangler oppfølging

Store ord om å fremme, beskytte og respektere menneskerettigheter i næringslivsprosjekter følges ikke godt nok opp i praksis. Utenriksdepartementet, Norad og Innovasjon Norge får refs i en ny evaluering. Norfund og GIEK kommer noe bedre ut.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 17.09.2018 16.46.21

Et norskstøttet næringslivsprosjekt fører til at flere hundre familier må flytte. Kan de leve av jorda de får som erstatning? Har arbeiderne rett til å danne fagforeninger? Er løftene om helsetjenester som er del av kontraktene fulgt opp? Spørsmålene er mange. Men ofte blir de ikke stilt av norske myndigheter eller partnere.

 

Svekket kapasitet

Norge gir rundt fem milliarder kroner i ulike former for næringslivsbistand hvert år. Bemanningskutt og dårlige systemer gjør at norske ambassader er «dårlig skikket» til å gjøre aktsomhetsvurderinger og følge opp menneskerettigheter i norskstøttede næringslivsprosjekter, går det fram av en ny evalueringsrapport.

  • UD, ambassadene, Norad og Innovasjon Norge kritiseres for manglende kontroll og oppfølging av menneskerettigheter i utviklingsprosjekter støttet av Norge.  
  • Norfund og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er heller ikke perfekte, men har mer detaljerte systemer på plass for å identifisere menneskerettighetsrisiko.
  • Rapporten etterlyser en tydeligere overordnet menneskerettighetspolitikk fra Norfunds side. Fondet er mer opptatt av risiko for prosjektet enn å vurdere risiko for mennesker og rettighetshavere, heter det i rapporten.

En fersk evaluering har vurdert systemene i Utenriksdepartementet, Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), ambassadene, Norfund, Innovasjon Norge (IN) og Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek). Hensikten har vært å sjekke om norske aktører bidrar til å fremme og beskytte menneskerettigheter i norsk-støttede næringslivsprosjekter.

Teamet har gått nærmere inn på utvalgte prosjekter og ambassadenes rolle i Mosambik og Tanzania. Evalueringen er utført av konsultentselskapet KPMG på oppdrag for evalueringsavdelingen i Norad. 

Å fremme, beskytte og respektere menneskerettighetene har lenge vært sentralt i utviklingspolitikken.Innen næringslivet har FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) blitt den globale standarden.  I utarbeidelsen av UNGP, som ble vedtatt i 2011, var Norge en sentral forkjemper for prinsippene. Evalueringen tar utgangspunkt i UNGP.

 

Mange svakheter

I en detaljert gjennomgang av flere kriterier ligger Innovasjon Norge på bunnplass.  UD og Norad ligger godt under 50 prosent av mulige poeng. Norfund ligger litt over 50 prosent, mens GIEK skårer over 50 prosent på samtlige kriterier.

– Det er ikke tydelig hvem i norsk bistand som har hovedansvaret for å følge opp implementering av UNGP, sier Geir Sundet, som ledet evalueringsteamet i KPMG.  Han mener det er viktig med en avklaring om hvem «som skal passe på at det som skal gjøres, blir gjort.»

 

- Ikke UDs ansvar

Regjeringen har forventninger til hvordan norsk næringsliv skal opptre i utvlandet, understreket ekspedisjonssjef Katja Nordgaard i UD, da evalueringen ble presentert på et seminar, tirsdag.

– UD gir knapt noe bistand direkte til næringslivet. Det å etterleve FN-prinsippene er næringslivets ansvar. Å gjøre de riktige aktsomhetsvurderinger tillegger næringslivet. Ambassadenes rolle er å gi råd og hjelpe dem å ikke trå feil. Men det er ikke UD eller ambassadenes rolle å kontrollere om næringslivet har gjort det riktige, sa Nordgaard.

– Vi må øke kompetansen om rettigheter og standarder i de landene der vi er. Vi skal jobbe med disse tingene, men hovedproblemet er at det ikke kommer nok investeringer til landene. Vi må ikke gå oss bort i diskusjoner om aktsomhetsvurderinger, sa Nordgaard.

Sivilsamfunnets representant i diskusjonen kjøpte ikke den argumentasjonen. Dette er en strukturell utfordring, mente Gunnhild Ørstavik i FOKUS.

– Det er ikke nok at UD uttrykker forventninger. Staten kan ikke kjøpe seg fri. De må ta ansvar, sa Ørstavik.

Jon Vea, tidligere ambassadør og representant for Næringslivets hovedorganisasjon, mente også at det var viktig å ha større samspill mellom bedrifter og myndighetene for å styrke menneskerettigheter.

– Vi kan ikke overlat dette til bedriftene alene. Her må myndighetene komme inn, sa Vea.

 

Dårlig kapasitet

Rapporten påpeker at den norske ambassaden i Tanzania har lite kapasitet til å følge opp næringslivsprosjekter; ikke har rutiner for å bevare og bygge landkunnskap, og at det er begrenset kunnskap om risikoer forbundet med prosjekter som for eksempel jordrettigheter.

I Mosambik sjekker ikke ambassaden om avtalefestede forpliktelser blir fulgt. Ambassaden har ikke kapasitet til å sørge for at menneskerettigheter etterleves på alle ledd i verdikjeden der norske penger er involvert. De siste åtte årene har den norske staben i Maputo blitt kuttet fra 12 til 6 stillinger. Rapporten påpeker at to sivilsamfunnsorganisasjoner mente at ambassaden ikke hadde vært særlig opptatt av rettighetsbekymringer knyttet til prosjekter med norske interesser involvert.

Evalueringen mener at norske offentlige aktører i mye større grad bør alliere seg med lokale sivilsamfunnsorganisasjoner for å følge opp prosjekter på en mer systematisk måte. På dette område var alle aktører på presentasjonsmøtet enige.

 

Publisert: 17.09.2018 16.37.14 Sist oppdatert: 17.09.2018 16.46.21