Sterkere urfolks-rettigheter – på papiret

– Det mangler ikke lovverk, det mangler implementering, mener Susan Fay Kelly. ​

Av Espen Røst Sist oppdatert: 02.11.2018 07.46.39

Mange urfolksgrupper er godt organisert. De fremmer sine perspektiver i politiske fora – både nasjonalt og internasjonalt – i mye større grad i dag enn for bare få år siden. Flere utdanner seg, de kjenner sine rettigheter og tar del i prosesser der de tidligere ikke ville blitt hørt. Det er på disse områdene vi har sett de mest positive endringene, mener Regnskogfondets Susan Fay Kelly.

– Så ja, det har vært framskritt for urfolksrettigheter. På papiret har de vært mange og store.

Kelly peker på at ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter ble vedtatt i 1989.

– I årene etterpå så vi et fokus rettet mot urfolk og deres rettigheter som bidro til FNs Urfolkserklæring i 2007. På bakgrunn av den ble det etablert FN-mekanismer og støtte til rettighetskamp over hele verden. I tillegg har flere land, spesielt i Latin-Amerika, utviklet gode nasjonale lovverk for å ivareta urfolksrettigheter. Til sammen har alt dette vært viktig for å anerkjenne urfolk, sier Kelly.

– Men du sier «på papiret»?

– Ja. Det mangler ikke lovverk, det mangler implementering, for i virkeligheten er bildet ganske annerledes. Urfolks hverdag har i liten grad endret seg. De siste ti årene har vi sett at urfolk som kjemper for sine landområder stadig oftere utsettes for vold, trusler og drap. Urfolksområder står ofte urørt, og stater og næringsliv vil ha tilgang til disse områdene for økonomisk vinning. Kamp om landområder og naturressurser har ført til at det i snitt drepes fire miljøforkjempere i uka. Urfolk er spesielt utsatt, sier Kelly.

Hun ser ingen tegn på at situasjonen vil bedres i nær fremtid, og påpeker at kampen om landområder trolig bare vil eskalere: Befolkningsvekst gir økt behov for areal til matproduksjon, infrastruktur og bosetting.

Kelly påpeker at urfolk ofte påføres et anti-utviklings-stempel.

– Men den utviklingen de fleste stater og selskaper ønsker er ikke bærekraftig. Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen, må vi beskytte verdens regnskoger, natur og miljø, og menneskene som står i frontlinja i kampen for disse. Samtidig må vi huske på at disse menneskene kan lære oss mye om en utvikling som spiller mer på lag med naturen.

Susan Fay Kelly, Regnskogfondet ​

Publisert: 02.11.2018 07.46.38 Sist oppdatert: 02.11.2018 07.46.39