– Det er viktigere enn noen gang at verden slutter samlet opp om målene i Parisavtalen, sier utviklingsminister Nikolai Astrup til Bistandsaktuelt. Foto: Espen Røst

Bistandsbudsjettet vs dyster klimarapport

Svarer forslaget til bistandsbudsjett for neste år på utfordringene i FNs klimapanels dystre rapport? Ja, mener utviklingsminister Nikolai Astrup og klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Tja og nei, sier WWF Norge, Naturvernforbundet og Kirkens Nødhjelp.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 14.10.2018 22.35.28

Med dagens utslippsnivå av klimagasser kan den globale temperaturøkningen passere 1,5 grader i forhold til førindustrielt nivå så tidlig som 2030, ifølge en rapport fra FNs klimapanel (IPCC) som ble presentert sist uke.

For å unngå «et globalt klimakaos kreves det en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala vi aldri tidligere sett», heter det i rapporten som påpeker at «oppvarmingen trolig vil nå 1,5 graders økning mellom 2030 og 2052» – hvis oppvarmingen fortsetter med dagens hastighet.

 

– Norges viktigste tiltak

Samme uke som rapporten ble presentert i Sør-Korea la regjeringen her hjemme frem forslag til statsbudsjett for 2019. Bistandsaktuelt har spurt klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og utviklingsminister Nikolai Astrup (H) om bistandsbudsjettet svarer på utfordringene presentert i IPCC-rapporten.

– Norges klima- og skogsatsing er både det viktigste internasjonale klimatiltaket vi har og er en svært viktig del av vår bistand. I år bevilger regjeringen 3.2 milliarder kroner til å bevare tropisk skog, mer enn noen gang før.  Ingen andre land er i nærheten av å bidra med så mye økonomisk til å stanse avskogingen og dette gir Norge en internasjonal lederrolle, sier Elvestuen.

Han sier at utviklingsministeren må svare for om bistandsbudsjettet som helhet svarer på IPCC-rapporten, men påpeker at en tredel av utslippsreduksjonene verden trenger fram til 2030 kan komme ved å bevare regnskog.

– Regjeringen har vedtatt at Klima- og skoginitiativet videreføres til 2030. Langsiktigheten i innsatsen er viktig for å kunne nå FNs mål om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celsius, sier Klima- og miljøministeren.

 

– Betydelige bidrag

Utviklingsminister Nikolai Astrup sier til Bistandsaktuelt at IPCC-rapporten viser at verden står ovenfor store utfordringer.

– Klimaendringene er en global utfordring og Norge bidrar betydelig internasjonalt. Det gjør vi både gjennom dette statsbudsjettet og på mange internasjonale arenaer. Det er viktigere enn noen gang at verden slutter samlet opp om målene i Parisavtalen, sier Astrup.

 Han peker på at energisektoren står for mer enn 60 prosent av utslippene av klimagasser globalt.

– Norge øker satsingen på fornybar energi til over 1 milliard kroner i 2019, en dobling fra 2017-nivå. I tillegg trapper vi opp støtten til Norfund med 187,5 millioner kroner til 1875 millioner kroner. Omlag halvparten av Norfunds investeringer er i fornybar energi, sier Astrup.

I et skriftlig svar fra statsråden påpeker han at Norfunds verdijusterte egenkapital ved utgangen av 2017 var på 24 milliarder kroner.

– Samlet sett utgjør dette en betydelig innsats for å gi flere mennesker tilgang til fornybar energi i noen av verdens fattigste land. Norge deler også vår kompetanse innenfor energiforvaltning, blant annet gjennom Kunnskapsbanken i Norad.


I svaret fra Astrup pekes det også på at Norge trapper opp støtten til matsikkerhet og landbruk og klimatilpasning og forebygging av klima- og naturkatastrofer. Ministeren trekker spesielt fram at den norske klima- og skogsatsingen har fått økt midler i forslag til neste års statsbudsjett.

– Det gjøres også veldig mye godt arbeid gjennom de multilaterale organisasjonene Norge støtter. 32 prosent av Verdensbankens finansiering har nå en tydelig klimaprofil, i tråd med Norges ønsker om at banken skal prioritere dette høyere. Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene har en betydelig portefølje innen fornybar energi og klimarelaterte prosjekter, og Norge er en stor bidragsyter til dette arbeidet. Vi er også en stor giver i det grønne klimafondet, som jobber både med tilpasning og utslippsreduksjoner i utviklingsland, sier han.

Utviklingsministeren mener neste års bistandsbudsjett totalt sett gir et betydelig bidrag til klimaarbeidet globalt, men sier samtidig at «vi trenger at flere givere tar et større ansvar og at flere utviklingsland tar eierskap til denne agendaen».

– Derfor var det oppløftende å få presentert Indonesias ambisjoner om å gjøre lavkarbonøkonomi til en sentral del av landets plan for langsiktig bærekraftig utvikling. Indonesia er overbevist om at det å velge grønt i dag vil være lønnsomt i morgen, og det er et perspektiv jeg deler fullt ut, sier Astrup.

 

– En massiv overgang

Bistandsaktuelt har også forelagt klima- og miljøminister Elvestuen norske organisasjoners perspektiver på statsbudsjettets klimaprofil. I en kronikk publisert i Dagbladet – og i Bistandsaktuelt – sist uke pekes det på at Norge «I tillegg til en utilstrekkelig klimapolitikk når det gjelder å ta ansvar for norske kutt, har den norske klimafinansieringen til utviklingsland blitt kuttet drastisk siden 2014».

– Gjennom arbeid nasjonalt og internasjonalt tar Norge en lederrolle for å øke ambisjonene i verdens klimapolitikk. Alle land må øke ambisjonene sine til Parisavtalen og Norge er svært aktive i diskusjonene for hvordan dette skal skje.

Som regeringskollega Astrup peker også Ola Elvestuen på at det er en økt satsing på fornybar energi i neste års statsbudsjett:

– For å unngå en temeraturøkning på mer enn 1.5 grader, må verden se en massiv overgang fra kull, olje og gass til fornybar energi. Det krever at utviklingsland bygger sine systemer på fornybar energi. Det hjelper vi dem med.

At regjeringen vil satse på lokale strømløsninger er bra

Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Norge.

«Leverer ikke gode nok løsninger»

– At regjeringen vil satse på lokale strømløsninger er veldig bra. Vi ønsker solceller på millioner av tak og at alle skal kunne bruke moderne kokemetoder og brensel som ikke gir mer avskoging, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Bistandsaktuelt har spurt flere organisasjoner om de mener statsbudsjettet «svarer» på den dystre IPCC-rapporten. Den tidligere miljøministeren påpeker at ren energi er nøkkelen til å bekjempe fattigdom og skape bærekraftig utvikling.

– Men da må vi satse enda mer på desentraliserte løsninger. Uten satsing på desentraliserte løsninger, vil over 600 millioner afrikanere fortsatt være uten strøm. Over to milliarder mennesker vil fortsatt ikke ha rene kokemuligheter i 2030, sier Solhjell.

Han forteller at os fra parafinlamper og røyk fra matlaging med fast brensel tar omlag 4,3 millioner menneskeliv hvert år – flere enn dem som dør av aids og malaria tilsammen. Forbruket av ved og trekull fører også til avskoging og økte utslipp av klimagasser bundet opp i skog.

– Vi er nå opptatt av at vi sammen finner ut av hvordan vi får til dette. Her må flere på banen. Derfor har vi foreslått for utviklingsminister Astrup at han setter ned et bredt sammensatt utvalg som skal lage en strategi for helhetlig og ambisiøs satsing på bistand til desentralisert strøm fra fornybare energikilder og rene kokemuligheter.

Naturvernforbundet:

Leder i Naturvernforbundet Silje Lundberg sier det er gledelig at finansieringen av klimatiltak internasjonalt er tilbake som lovet, etter tidligere kutt fra 2014.

– Samtidig er det viktig å understreke at dette må være starten på en videre opptrapping. Skal Norge gjøre opp for sin rettferdige andel av klimaendringene trengs betydelig mer, sier Lundberg og peker mot rapporten Norway’s Fair Share, der Stockholm Environment Institute har beregnet hva som er Norges rettferdige bidrag i en global klimadugnad.

– Verken det som gjøres internasjonalt eller nasjonalt er nok for å kunne møte den enorme klimautfordringen verden står overfor, og vi vet at klimaendringene rammer mennesker over hele verden i dag. Derfor må også finansieringen av klimatilpasning styrkes betydelig, sier Lundberg.

Kirkens Nødhjelp:

Konstituert generalsekretær Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke leverer gode nok løsninger for de klimautfordringene som FNs klimapanel har belyst.

– Rapporten sier at globale klimagassutslipp må halveres innen 2030, mens regjeringens framskrivninger viser at dagens politikk tar oss til 11,5 prosent kutt, fra 1990-nivå. Det betyr at Norge ikke er ambisiøse nok til å svare på FNs klimapanel sin rapport.

Også KN-lederen er glad for å se en økning i klimafinansiering til utviklingsland.

– Men basert på Norges historiske utslipp, kan vår andel av klimafinansiering til utviklingsland være på så mye som 65 milliarder kroner i året. Dette sier mye om hvor stort ansvar Norge faktisk har, og at vi må levere mye bedre på dette i framtiden.

Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i KN.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.10.2018 22.35.26 Sist oppdatert: 14.10.2018 22.35.28