Antall sultne i verden øker, går det fram av en ny FN-rapport. Bildet er fra DR Kongo. Foto: Hein Skullerud / Verdens matvareprogram

Antall sultne i verden øker

1 av 9 mennesker i verden får for lite mat, advarer FN i ny rapport. Mer enn 150 millioner barn rammes av veksthemming som følge av underernæring.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 11.09.2018 11.36.50

FN roper varsku i ny rapport som konkluderer med at en langvarig positiv trend når det gjelder tilgang på mat ser ut til å være brutt. Siden 2015 har mange av pilene pekt feil vei, går det fram av rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World».

Anslagene sier at 821 millioner mennesker var utsatt for underernæring i 2017, sammenlignet med 784 millioner to år tidligere.

Tallene er preget av utviklingen i Asia og Afrika. Asia har lenge hatt en positiv utvikling med reduksjon i antall underernærte. I Asia tyder imidlertid tallene på at den positive utviklingen kan ha stoppet opp siden 2016. I Afrika, som har halvparten så mange underernærte som Asia, har andelen av befolkningen som er underernært økt siden 2014.

I Latin-Amerika er andelen underernærte 6,1 prosent. Men også har den positive utviklingen med fallende andel underernærte stoppet opp.

 

Færre rammes av veksthemming

Underernæring hos barn kan gi veksthemming (stunting), som innebærer at et barn har unormal lav høyde i forhold til alderen. Rapporten sier at mer enn 150 millioner barn under fem år er rammet. Dette er en nedgang på 9 prosent i forhold til 2012.

Likevel er hyppigheten av veksthemming fortsatt uakseptabelt høyt, ifølge rapporten.

På den positive siden er at en økende andel av barn nyter godt av morsmelk i de første seks måneder av livet. Globalt oppgir rapporten at amming er eneste ernæring for 40,7 prosent av alle barn, en økning fra 36,9 prosent i 2012.

 

Fedme er økede

Samtidig med at underernæring øker, er fedme et økende helseproblem i både rike og fattige land. Selv om det kan virke som en selvmotsigelse, heter det i rapporten, kan det å mangle sikker tilgang på mat føre til fedme.

Sunn og næringsrik mat kan ofte være dyrt, og når husholdningene har dårlig råd, kan det være den sunne maten man ofte velger bort. Det gjelder særlig for folk i byene i mellominntektsland. Det kan også være slik at erfaringer med å i perioder mangle mat fører til økt forbruk av usunn mat.

Antallet overvektige barn i verden har ikke økt de siste fem år. Blant voksne er fedme stadig økende, til 13 prosent av verdens befolkning i 2016.

 

En av tre er rammet av anemi

Underernæring kan gi flere mangelsykdommer og symptomer. Rapporten peker på særlig på anemi (blodmangel). Kvinner verden over er utsatt for anemi, en tilstand som innebærer redusert antall røde blodceller, og som kan skyldes mangel på jern i kosten.

Menstruasjon eller graviditet gjør kvinner spesielt utsatt. 32,8 prosent er tallet for antallet kvinner i reproduktiv alder med anemi på verdensbasis for 2016.

­− Det er en skam at en av tre kvinner i reproduktiv alder globalt fortsatt er rammet av anemi, som kan ha betydelige helsemessig og utviklingsmessige konsekvenser for både kvinner og barna deres, heter det i rapporten.

 

Flom og katastrofer gir usikker tilgang på mat

«The State of Food Security and Nutrition in the World» er en årlig rapport som utgis i fellesskap av FNs organisasjon for ernæring og landbruk, Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling, Unicef, Verdens matvareprogram og Verdens helseorganisasjon.

En av flere årsaker til underernæring er at folk ikke har sikker tilgang på mat. I fjor pekte FN-rapporten på at krig og konflikt er en viktig årsak til at flere opplever mangel på matsikkerhet.

Årets rapport peker på at økt hyppighet av antall klimarelaterte katastrofer, særlig flom, er en viktig årsak til at flere mennesker enn tidligere opplever mangel på matsikkerhet.

Værfenomenet El Niño, som opptrer i Stillehavet med jevne mellomrom og påvirker klima og av avlinger over store deler av kloden, er en faktor i bildet. 2015-versjonen av El Ninõ var spesielt markant og førte til tørke i flere land.

På lengre sikt kan menneskeskapte klimaendringer føre til store endringer i vilkårene for matproduksjon i mange deler av verden. Forfatterne av rapporten advarer om effekten av de samlede effektene av klimaendringer på verdens mattrygghet.

 

Caritas mener tallene maner til global dugnad

Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær Caritas Norge, mener de nye FN-tallene maner til en global dugnad. Caritas Norge er den katolske kirkens hjelpeorganisasjon.

− Etter nesten to tiår med framgang, er vi nå vitne til en negativ utvikling. En global dugnad for å stoppe sult må til! Hvis ikke innsatsen for å bekjempe sult trappes opp kraftig opp, risikerer vi at ikke når bærekraftsmål nummer to om å utrydde sult innen 2030, sier Lid i en pressemelding.

Han mener at de nye FN-tallene viser at det er viktig å sette inn tiltak for klimasmart jordbruk. Lid viser til at rundt 70 prosent av verdens fattige selv er småbønder. Caritas er positiv til norsk innsats på området.

Organisasjonen har forventninger til en handlingsplan for bærekraftige matsystemer som skal legges fram i høst, og at innsatsen vil være tydelig i neste års norske bistandsbudsjett.

− Satsingen som nå gjøres er bra, men behovet er mye større. Vi må forebygge kriser vi vet kan komme, og samtidig sikre at pågående kriser ikke gjentar seg, sier Lid.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.09.2018 11.36.50 Sist oppdatert: 11.09.2018 11.36.50