(c) JanSpeed

Selv der gamle kommersielle hogstavtaler fortsatt er gyldige, skjer det likevel ulovlig hogst utført av ulike væpnede grupper. Offiserer i regjeringshæren driver også med omfattende smuggling. Regjeringen oppfyller heller ikke sine forpliktelser om å plante ny skog.

Foto: Jan Speed

Krever full stans i norske skogutbetalinger til DR Kongo

Over 50 norske og internasjonale organisasjoner krever stans i utbetaling av norske og andre lands støtte til skogprosjekter i DR Kongo. De ber klima- og miljøminister Ola Elvestuen ta affære.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 09.03.2018 11.38.10

DR Kongos miljøminister har både delt ut ulovlige hogsttillatelser og i hemmelighet arbeidet for endre skogloven og fjerne forbudet mot ny kommersielt høgst  i landets regnskog. Opptil 75 millioner hektar skog er i fare, mener Greenpeace, Global Witness og Regnskogfondet.

Norge er den desidert største giveren til Det sentralafrikanske skoginiativet (CAFI) som har en omfattende avtale med DR Kongo. Norge skal bidra med inntil 1520 millioner NOK i årene fram til 2016-2020 i CAFI.

– Å fjerne forbudet mot nye hogstkonsesjoner når skogsektoren i DR Kongo er gjennomsyret av korrupsjon og lovløshet, kan på ingen måte forsvares. Det vil ha langt verre konsekvenser for regnskogen enn de tre ulovlige konsesjonene som ble delt ut for noen uker siden, sier Esben Marcussen, regnskogsrådgiver i Greenpeace.

– Det vi trenger nå er at givere til regnskogprogrammer stopper alle utbetalinger inntil kongolesiske myndigheter annonserer at moratoriumet beholdes og den hemmelige revisjonen av skogloven skrinlegges, sier han.

–  Givere må vurdere troverdigheten til Kongos løfter om skogbevaring ut fra hva regjeringen gjør. Vi mener dere handlinger er svært bekymringsverdige. Vi ønsker at givere foretar en total gjennomgang av alle store REDD-programmer i landet der både CAFI og ulike Verdensbank-programmer inngår, sier Simon Counsell, administrerende direktør i Rainforest Foundation UK til Bistandsaktuelt.

 

Tilspisset situasjon

Greenpeace og de angre organisasjonene er skeptiske til at skoginitiativet CAFI, der Norge spiller en sentral rolle skal sette ned en komite for å se på kravene for å lovlig oppheve hogst-moratoriumet.

– Vi mener det blir feil tilnærming. Det er mye som tyder på at Kongos miljøminister manøvrerer i en tilspisset politisk situasjon der regjeringen mangler konstitusjonell legitimitet og mye er uforutsigbart. Norge kan ikke la seg lede av smale interesser til miljøministeren i Kongo, sier Marcussen.

Presidenten i DR Kongo, Joseph Kabila skal etter grunnloven ha gått av i desember 2016, men tviholder ved makten. Dette har skapt politisk kaos og en stadig økende humanitær krise i deler av landet.

– Måten Kongo har forvaltet tilliten fra Norge på er helt uakseptabel , derfor mener vi at miljøminister Ola Elvestuen må svare på den utfordringen, sier Marcussen. 

 

Kinesiske firmaer får kontrakter

Det var i begynnelsen av februar at Kongos miljøminister Amy Ambatobe ga to kinesiske tømmerfirmaer tillatelse til å hogge regnskogtømmer i tre områder på 6500 kvadratkilometer (rundt 15 ganger større enn Nordmarka).

Hogsttillatelsene er en gjeninnføring av tidligere tillatelser som ble inndratt i august 2016. To av de tre områdene det er gitt fellingstillatelse for ligger delvis i et enormt våtmarksområde på 145.000 kvadratkilometer.

Simon Counsell i Rainforest Foundation UK har ingen direkte bevis på at det har forekommet korrupsjon i forbindelse med tildelingen av nye tillatelser, men avviser ikke muligheten.

– Vi kjenner til at ved tidligere ulovlige tildelinger til hogstselskaper at 50 000 dollar per konsesjon er blitt satt inn i bestemte bankkontoer. Ingen har kunnet gjøre rede for hvor disse pengene er blitt av, sier Counsell.

 

Stanser utbetalinger

– CAFI har besluttet at det ikke er aktuelt med nye utbetalinger til prosjekter i Kongo før hogstkonsesjonene er trukket tilbake, sa statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar for snart to uker siden.

Dette var før miljøvernministeren innrømmet at han jobbet for å oppheve forbudet mot ny kommersielle skog virksomhet. En opphevelse av forbudet forutsetter, ifølge avtalen Kongo har med internasjonale givere, at det foreligger et vedtatt og troverdig plan for bærekraftig skogsdrift og jordbruk som tar befolkningens interesser på alvor.

Statssekretær Atle Hamar understreker at CAFI allerede har frosset overføringer til prosjekter i Den demokratiske republikken Kongo (DRK), og det er ikke mer å fryse. –  Dette brevet fra de 50 organisasjonene går et skritt lenger og ber en rekke giverland stanse alle prosjekter som berører Kongos miljøverndepartement, også utenfor CAFI. Verken CAFI eller Norge kan svare for hvordan andre givere velger å agere, sier Hamar til Bistandsaktuelt.

 

Noe må gjøres?

Selv om det har vært et forbud mot nye kommersielle hogstkonsesjoner siden 2002 forsvinner det nå rundt 1,7 millioner hektar regnskog i DR Kongo hvert år.

– Er ikke dette i seg selv et argument for at noe må gjøres, nesten uansett hva man mener om regjeringens opptreden?

– Jeg stiller spørsmålstegn ved hele metodikken bak den statistikken. Det er nok en del overrapportering. Ja, noe må gjøres - men jeg stiller meg skeptisk til hele CAFI-modellen om at det er mulig å få til bærekraftig kommersiell hogst i DR Kongo. Erfaringer så langt er at når du åpner for kommersiell hogst med nye veier og sagbruk så øker også den ulovlige hogsten. Områder som tidligere var utilgjengelig, er det ikke lenger. Dette ser vi i Kongo i de gamle kommersielle hogstområdene. Der har regnskogen forsvunnet, og kan ikke erstattes med nyplanting. De norske argumentene holder ikke, sier Simon Counsell.

Publisert: 08.03.2018 13.57.49 Sist oppdatert: 09.03.2018 11.38.10