Vi er opptatt av hva vi får ut av pengebruken, og har spesifikke tiltak vi ønsker å fokusere på, sier Liv Signe Navarsete. Foto: Senterpartiet

Sp: Det er for mange bistandsbyråkrater

Senterpartiet vil kutte i bistandsbyråkratiet og reduserer dermed regjeringens forslag til budsjettet for internasjonal bistand med flere titalls millioner kroner.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 15.11.2018 14.14.08

Liv Signe Navarsete, Senterpartiets representant i Utenriks og forsvarskomiteen, mener det er for mange bistandsansatte i Utenriksdepartementet, Norad og Norec. Samtidig vil partiet prioritere bistandsbudsjettet annerledes.

 Vi er mer opptatt av hva vi får ut av pengebruken, og har spesifikke tiltak vi ønsker å fokusere på, sier Liv Signe Navarsete til Bistandsaktuelt.

Hun forklarer partiets alternative statsbudsjett slik:

  • Sps totale satsinger utover regjeringens forslag ligger på 555 millioner kroner.
  • Innsparinger, sett bort fra omprioriteringer i budsjettet, er 520 millioner kroner.
  • Totalt gir dette en økning i bistandsbudsjettet på 35 millioner kroner.
  • På programområde 3 har Sp en reduksjon på 60 millioner kroner. Dette er altså omprioritert til andre bistandstiltak..

Navarsete innrømmer at Sps administrative kutt gjennom å slanke byråkratiet ikke er med i regnestykket.

– Vi kutter i byråkrati i alle sektorer, også innen UDs budsjett, sier hun.

Kutt i UDs administrasjon av utviklingshjelpen, samt administrasjonskostnader i Norad og Norec (tidligere fredskorpset) utgjør totalt 86 millioner kroner. Dette inngår normalt i bistandsbudsjettet.

– Forlaget tyder på at Sp ikke har forstått hvor skoen trykker i norsk bistand, mener Leder i Regnskogsfondet, Øyvind Eggen.

– Forvaltningen er for tiden den svakeste del av norsk utviklingspolitikk, og må ikke kuttes nå, sier Eggen som tidligere har jobbet med evaluering av norsk bistand.

 – Bistandsadministrasjonen er på knærne etter årevis med stadig større budsjetter, en mengde nye forvaltningsmessige krav og stadig nye politiske initiativ fra UD uten forutgående vurdering av om forvaltningen har kapasitet til det, sier Eggen.

 – Man kan effektivisere og kanskje også kutte på litt sikt, men da må man først ha en klar forståelse av hvordan man vil med forvaltningen.

Han mener det pågående arbeidet for å reformere bistandsforvaltningen bare berører marginale deler av problemet, slik som rollefordelingen mellom Norad og UD.

– Det har fått en dårlig start, og selv om det lykkes vil det bare hjelpe litt. Virkelig effektive bidrag til bedre forvaltning krever intern reform av hvordan UD forvalter kompetanse og ressurser, og en mer disiplinert politisk ledelse som ikke til stadighet kaster seg på nye initiativ, sier Eggen. 

Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett gått en annen vei enn Sp. KrF har på sin side valgt å øke støtte til Norad-forvaltningen med 15 millioner kroner.

 

Mer til jordbruk og sivilt samfunn

I Senterpartiets alternative bistandsbudsjett er det spesielt småskala landbruk som er prioritert, samtidig som partiet mener at 10 prosent av regionbevilgningene skal gå til landbruk.

– Verdensbanken har presisert at satsing på småskala landbruk er det beste tiltaket for å få land ut av fattigdom. Norge har spisskompetanse på dette feltet. Satsing både til småskala og ordinært landbruk er blant hovedfokusene våre, sier Navarsete.

 Ellers har Blindeforbundet fått gehør hos partiet på utfordringer med blindhet.

– En stor utfordring er grå stær i utviklingsland. Derfor har vi øremerket midler til dette formålet i den hensikt å forhindre grå stær, og gi opptil 20 000 personer synet tilbake.

Senterpartiet er enige med KrF og Sosialistisk Venstreparti om å øke bistanden kanalisert gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner på med over 100 millioner kroner.

De samme tre partiene og Arbeiderpartiet vil også å øke støtten til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

 

Les også:

Publisert: 15.11.2018 14.05.14 Sist oppdatert: 15.11.2018 14.14.08