Horizontal

Da Ghazni og Farah nylig falt på Talibans greide Safety and Risk Mitigation Organization å evakuere de omlag 50 viktige menneskerettighetsforkjempere med deres familier da provinsene falt. Foto: NTB scanpix

Slik varsler de aktivister og får dem i trygghet

Sosiale medier redder liv. I mange land brukes de aktivt av menneskerettighetsaktivister. Afghanske Horia Mosadiq har lagd et varslingsverktøy.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 19.11.2018 07.49.02

Afghanske Horia Mosadiq er grunnlegger av Safety and Risk Mitigation Organization– en organisasjon som skal forhindre at menneskerettighetsforkjempere faller i klørne på dem som vil dem vondt. De har jobbet mye med prosjektet: «Early Warning», som er et system der moderne teknologi brukes for å advare menneskerettighetsaktivister mot farer.

For fem år siden stiftet hun en liten organisasjon for å beskytte menneskerettighetsforkjempere. Nå er den vokst seg større.  Da hun var menneskerettighetsaktivist i Afghanistan, følte hun seg sårbar.

– Det var ingen som kunne hjelpe meg. Jeg måtte vende meg til utenlandske organisasjoner som Amnesty International for å få hjelp.

Hun forteller at menneskerettighetsaktivister tok store sjanser.

– Det var mange trusler: Fra myndigheter, fundamentalister, krigsherrer og andre, sier Horia Mosadiq.

 

Berører oss

En kan ikke annet enn å bli berørt når Horia Mosadiq setter sine mørke øyne i deg, og gestikulerende begynner å fortelle, om hvilke farer Afghanistans menneskerettighets-forkjempere utsatte seg for - og utsetter seg for dag etter dag.

I forrige uke var hun i Oslo som gjest hos Det Norske Menneskerettighetsfondet – Norwegian Human Rights Fund (NHRF). Fondet feiret 30 års jubileum. Et av temaene som ble tatt opp var moderne teknologi som verktøy.

– Dere ser sikkert for dere kidnappinger, angrep og drap, sier Horia Mosadiq.

– Men mye kan gjøres i forkant. Her kommer vi inn. Farene oppstår ut fra sammensatte faktorer.  Ofte glemmer aktivistene å være observante.

 

Mange har smarttelefon

Hun forteller at stadig flere har tilgang på moderne teknologi som smarttelefoner. På grasrotnivå, har folk gjerne analoge telefoner, og de er avhengige av å få tekstmeldinger. Men det er dyrt for mange, så vi oppfordrer dem til å skaffe seg smarttelefoner.

– Mange kan dermed også rapportere hendelser til oss direkte via smarttelefonene. Og vi kan lettere få brukt vårt system for tidlig varsel. 

Hun tar fram iphonen og viser meg eksempler på hvordan informasjonen går begge veier. Og på mange forskjellige språk.  For eksempel, pashto, dari og engelsk.

– Dine motstandere har vel også gode teknologiske løsninger? For eksempel bruker de sikkert Google-programmer for å sammenligne bilder og identifisere folk?

– Ja. Og hvis du blir stoppet og de mistenker at du er en de er ute etter, kan de gå inn på telefonen din og så se hvem du nettopp har ringt. Så ringer de den personen og sier for eksempel: «Unnskyld, men vi ringer fra telefonen til en som nettopp skadet i en bilulykke. Vi har han her på sykehuset, han er uten bevissthet og vi vet ikke hvem han er. Kan du si oss hvem han er, og hvordan vi kan nå hans sønn?» Den som tar telefonen vil da fort kunne komme til å si: «Åh! Det er Horia Mozadiq og hun jobber for…» Da vil de skjønne hvem du er. De bruker mange metoder for å spore opp din identitet.

 

– Vær varsom

– Derfor råder vi folk til ikke å ta med seg den telefonen, som inneholder deres twitter, facebook eller snapchat-konto. Ting som gjør at du kan bli identifisert. Ta heller med deg din lille analoge telefon. Og du må passe på at du til vanlig ringer fra den også, ellers vil det være mistenkelig. Hvis den inneholder få smser og få telefonnumre. Og du må også forsikre deg om at din familie er drillet til å fortelle samme historie som deg, påpeker Mosadiq.

– Du må tenke på mange eventualiteter. For eksempel ble en menneskerettighetsforsvarer arrestert, fordi han hadde et telefonnummer til en høytstående provinspolitiker på telefonen. De ble mistenksomme på grunn av telefonnummeret. De kan synes at det er noe kjent med fjeset ditt, ta fra deg telefonen for å undersøke nærmere.

– Små tips vi gir kan redde livet deres. Hvis du bruker en buss for å reise fra et sted til et annet, er det alltid Taliban-informatører på disse. I Afghanistan er det vanlig å bruke tittel på hverandre når man ringer. Å si: «Hallo herr dommer eller «Hallo herr oberst». Det advarer vi sterkt mot.

 

Utfyllende

Menneskerettighetsfondets konferanse-leder, direktør for Nobels Fredsenter Liv Tørres, spurte panelet om teknologi kunne stå i veien for massebevegelser. Hun pekte på «gammeldagse» måter å mobilisere på som demonstrasjoner og møter.

– Vi kan ikke erstatte menneskelig mobilisering, med teknologi eller viseversa. Hvis vi bruker det på en trygg og sunn måte kan vi få fram ulike syn. Vi kan bruke det mot dem som sprer hat og vold, sier Horia Mosadiq. En video av kvinner, som ble steinet til døde, tok av på sosiale medier. Vi vet ikke hvor mange som ble drept og lemlestet, men vi vet at det skjedde. Før ville vi ikke engang ha visst om det!

– Teknologi og mennesker kan utfylle hverandre. Hvis du har kampanjer, er sosiale medier svært viktige. Men hvis vi vil legge press på regjeringen, er det viktigere å ta til gatene og skrike ut. Men i mitt land kan det være svært farlig å gå i demonstrasjonstog eller møtes til politiske diskusjoner. Stadig flere har blitt målskiver for Taliban, sier Horia Mosadiq.

Selvmordsbombere kan sprenge seg og andre i filler i menneskemengder. Dagen før dette intervjuet var det en demonstrasjon i Kabul. Selvmordsbomberen ble oppdaget av sikkerhetsstyrkene. Han ble skutt, men han greide likevel å dra med seg mange i døden.

 

Viktig med støtte

Mosadiq peker på hvor viktig det er at utenlandske organisasjoner følger med og støtter hennes arbeid, med «Early Warning». Hun trekker særlig fram Det Norske Menneskerettighetsfondet, Amnesty International, Protect Defenders, Frontline Defenders og Freedom House.

– Skjer det for eksempel en tilspisning av en situasjon i et område, har vi et system hvor vi sender meldinger til alle menneskerettighetsforsvarere vi vet om i den regionen. «Vær forsiktig», «kom dere unna» eller «nå er det skyting». Mine folk veileder dem om hvilke ruter ut av provinsen de bør bruke, sier Horia. Hun forteller at informasjonen går begge veier.

Hun sier at de trener mye på sikkerhet. Særlig viktig er hvordan de kan relokere menneskerettighetsforsvarere fra krigssonene. Når Taliban overtar et område, er menneskerettighetsforkjempere ekstra utsatt. Taliban har ofte lister over hvor de bor.

 

To provinser falt

– To dager før provinsene Farah og Ghazni falt på Talibans hender, fikk vi innhentet informasjon og skjønte at de var i ferd med å innta provinsen og blokkere veiene ut. Da måtte vi sette i gang et stort apparat, sier Horia Mosadiq.

De greide å evakuere de omlag 50 viktige menneskerettighetsforkjempere med deres familier da provinsene falt. – Vi måtte få dem ut, uten å sette dem eller deres familier i fare.

Hun forteller at det da er viktig å komme seg hurtig ut til sikrere soner. Menneskerettighetsforkjemperen må skjule sin identitet. ­– Det er vanskeligere hvis du er en mann, Hvis du er en kvinne kan du skjule deg bak en burka.

Horia Mosadiq synes det er vanskelig å forestille seg hvordan organisasjoner som Amnesty opererte før den teknologiske revolusjonen.

 – Da måtte jeg, hvis jeg var i fare for å bli henrettet, skrive et brev til Amnesty, poste det og så ville det drøyd før det nådde hovedkontoret. Først da ville de kunne begynne å mobilisere folk.

 

Mer informasjon ut

– Teknologien gjør det mulig for oss å ha mer adgang til informasjon. Det gjør det lettere å dokumentere overgrep og så sette i gang Facebook og Twitter-kampanjer.

Hun forteller at de også veileder menneskerettighetsaktivistene om hvordan de skal håndtere trusler på et lavere nivå, fra familiemedlemmer, lokale politikere eller krigsherrer. – Ofte er situasjonen så kompleks at det er vanskelig å vite hvor truslene kommer fra: Hvem som er angriperne.

I 2015 lagde hun en rapport for Amnesty om angrep på kvinnelige menneskerettighetsforkjempere. Hun gikk inn i 15 slike saker – noen av dem drap – fant hun ut at bare to av dem ble etterforsket av myndighetene. Bare èn av dem førte til rettsforfølgelse. Selv om det var snakk om drap, førte det bare til to år i fengsel.

 

Framtida

– Hva tenker du om framtida?

– Det har aldri vært lett. Særlig de siste 40 årene har det vært vanskelig. Men som en afghaner er jeg veldig optimistisk. Dessverre ser vi stadig menneskerettighetsbrudd, krig og grusomheter. Det vi glemmer er hvor tilpasningsdyktige folk er, og hvordan de prøver å lage en positiv utvikling på forskjellige nivåer.

– Akkurat nå for eksempel trives media. Og ytringsfriheten er på et relativt godt nivå, sier Mosadiq som er journalist.

– Vi har unge folk som prøver å få til nye ting. For første gang har vi et aerobic-lag for jenter.  Vi har et kvinnelig skiteam og kvinner som driver med alt fra kiting, til golf eller sykkel. Dette er svært viktig at folk i det daglige prøver å bekjempe barrierene. Og få fram forandring.

– Mange, særlig unge, prøver å gjøre noe positivt. Enkelte ganger vil noen av oss – dessverre - miste våre liv, men vi må være forberedt på å ofre noe. Vi kan ikke bare sitte å vente på at det skal bli forandringer. Hvis du ser på ditt eget land, er det ikke slik at den friheten du og dine barn har nå, kom uten videre? Dine forfedre tok risiko og led.

Hun forteller at bruken av sosiale medier er stadig større i Afghanistan. Nå har man teknologien og plattformene for å spre sine meninger. 

– Men det koster jo. Så vi bruker ofte meldingstjenestene WhatsApp, Wiber eller Signal.  Det er billig, fordi du bare må være på internett. Men vår viktigste utfordring er at ikke alle har smarttelefoner. Så vi har delt folk inn i to grupper, de som har smarttelefoner og de med analoge telefoner, sier hun.

 

 

 

 

- Teknologi kan aldri erstatte den menneskelige faktor, sier Horia Mosadiq. Hun er en prisbelønt menneskerettighetsaktivist fra Afghanistan som har bygd opp «Early Warning». Foto: Ester Nordland

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.11.2018 07.31.09 Sist oppdatert: 19.11.2018 07.49.02