Da VG besøkte et av barnehjemmene Svein-Magne Pedersen har samlet inn penger til, fant de ingen barn – men flere kuer. Misjonen Jesus Leger er ikke oppført på Innsamlingskontrollens OBS-liste, men det er 34 andre organisasjoner. (Skjermdump fra noen av organisasjonenes nettsider og faksimile av VGs forside 18. november). Montasje: Bistandsaktuelt

Slik unngår du tvilsomme innsamlere

Han har samlet inn store pengesummer til hjelpeprosjekter som ikke eksisterer, ifølge VG. Men det er ikke bare predikant Svein Magne Pedersen du bør være skeptisk til om du ønsker å bidra til hjelpearbeid. 34 norske organisasjoner er nå på Innsamlingskontrollens svarteliste.

Av Tor Aksel Bolle og Espen Røst Sist oppdatert: 20.11.2018 11.04.23

Norske organisasjoner hadde i 2015 inntekter på rundt 14 milliarder kroner, viser en rapport fra revisorfirmaet Deloitte.  I dag er tallet trolig enda høyere. 

De aller fleste pengene som samles inn går til formålet. Men, slik VGs avsløringer om predikant Svein Magne Pedersen har vist, blir pengene i enkelte tilfeller «borte på veien». VG kunne i helga avsløre hvordan mannen bak Misjonen Jesus Leger (MJL) aldri har finansiert 24 barnehjem slik han har hevdet til sine givere, men to. 

På ett av disse bor det bare kuer. Det andre er ikke i drift som barnehjem – men brukes til å tilby et titalls barn leksehjelp. 

Gjennom advokat John Christian Elden avviser Pedersen at han har ført giverne bak lyset, men redaktør Vebjørn Selbekk i avisa Dagen og flere andre har uttalt seg svært kritisk predikantens virksomhet. 

– Jeg blir trist og opprørt når jeg leser VGs sak om at Svein-Magne Pedersen og stiftelsen hans har samlet inn penger fra nordmenn til nødhjelpsprosjekter som ikke eksisterer, sier Kjell Ingolf Ropstad, nestleder i KrF til VG. 

Stiftelsestilsynet har som følge av VGs avsløringer åpnet tilsynssak mot Misjonen Jesus Leger, og Vest politidistrikt undersøker nå om de skal starte etterforskning.

 

– Ingen garanti

Heller ikke Wenche Fone, avdelingsdirektør i Norad, er særlig imponert.

– Det er ille å se hvor grovt noen misbruker folks giverglede.

Fone leder Avdeling for sivilt samfunn og forteller at «Norad og UD har tunge systemer for å unngå lignende saker» hos egne samarbeidspartnere.

– I Norad har vi egne kvalitetssystemer. De som er best får mer, og de som er dårligst får minst eller fases ut. Vi har kuttet antall norske organisasjoner som får støtte med 42 prosent siden 2015. Vi gjør dette for å sikre best mulig kvalitet.

Fone forklarer at Norad måler organisasjoner som støttes på en rekke indikatorer, som økonomisk kontroll, korrupsjonsrutiner og kostnadseffektivitet. 

– Man kan aldri garantere seg 100 prosent mot kjeltringer, men vi bruker mye ressurser på å kontrollere de organisasjonene vi støtter, sier Fone. 

 Hvordan kan forbrukere vite om penger man gir når formålet? 

– Om jeg skulle støttet en organisasjon privat, ville jeg gjort litt research før jeg valgte å gi penger. Først hadde jeg forsikret meg om at de har åpenhet om økonomien: Ligger regnskapene ute på nettsiden? Kan de dokumentere sine prosjekter? Har de i det hele tatt en nettside? Om Norad er en samarbeidspartner, er dét et kvalitetsstempel. For det betyr at de har gjennomgått grundige tester.

 

– Kjeltringer er unntaket

Ulike sosiale medier har åpnet nye muligheter for de som ønsker å samle inn penger til gode formål, men Fone er ikke sikker på at det betyr at useriøse aktører har fått mer spillerom.

– Det har kanskje skjerpet konkurransen, men de aller fleste har jo gode intensjoner.

 VG har løftet frem det som kan være svært tvilsom praksis. Tror du givergleden kan overskygge fornuften når bistandsarbeid fremmes i religiøse sammenhenger? 

– Det håper jeg inderlig ikke. VG-saken viser et grovt overtramp og er helt sikkert ikke unik, men jeg har ingen holdepunkter for å kunne si at givergleden trumfer fornuften i religiøse sammenhenger. 

 Det finnes hundrevis av norske organisasjoner, men ingen uavhengige organer som fullt ut kontrollerer om disse bruker pengene slik de sier – som reiser for å sjekke om det bor foreldreløse barn eller kuer på et barnehjem i India. Burde vi ha det? 

– Jeg er ganske sikker på at denne organisasjonen ikke ville fått støtte fra Norad, og vi har jo Innsamlingskontrollen. Men jeg tror ikke at vi kan kontrollere alt, og det er også viktig at man har tiltro til organisasjonenes arbeid – for kjeltringer er tross alt unntaket i denne bransjen, sier Fone. 

 

34 på svarteliste

Trond Løkke er markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Innsamlingskontrollen. Han forteller at det for øyeblikket er 34 norske organisasjoner på IKs «svarteliste».

– Dette er organisasjoner vi mener du ikke bør gi penger til. Det dreier seg om organisasjoner som det har fremkommet negativ informasjon om. Typisk er manglende åpenhet om organisatoriske og økonomiske forhold, samt urimelig høye innsamlingskostnader, sier Løkke til Bistandsaktuelt.

Han forteller at antallet organisasjoner på obs!-lista har vært ganske stabilt de siste årene, samt at det er 4-5 «bakmenn» som står bak flere ulike organisasjoner.

For eksempel har Lasse Robert Øverlier drevet flere «organisasjoner» med adresse i Gjøvik-området: Caring Hands, Fair Traid Norway og Childrens Relief.

Det er også flere andre gjengangere blant organisasjonenes ledere – enkeltpersoner som etablerer flere "organisasjoner" som de så samler inn penger til, ofte i samabeid med firmaer som driver telefonsalg.

Løkke forteller også at det kan være vrient å få informasjon fra en del aktører, blant annet om hvor mye de samler inn:

– Det kan ofte være vanskelig for oss å finne ut hvor aktive de forskjellige innsamlerne og organisasjonene er. Mange svarer jo ikke på våre henvendelser. 

 

Facebook gir nye utfordringer

Stadig flere samler inn penger til gode formål via Facebook. Ifølge Løkke har Innsamlingskontrollen foreløpig ingen grunn til å advare mot fundraiser-funksjonen på Facebook. Det er den mange bruker for eksempel til å samle inn penger til et godt formål når de har bursdag.

Samtidig mener Løkke man bør være forsiktig med å gi til private innsamlinger hvor de som samler inn ber om penger til en privat konto.

–  Dette dreier seg særlig om de mange innsamlingene hvor det oppgis privat vipps-nummer som du skal sende pengene til. At folk bruker privat konto for å motta innsamlede midler, ofte kombinert med manglende regnskap, er som regel ikke et godt tegn. Det kan hende pengene går til formålet, men det kan også godt hende de ikke gjør det, sier Løkke.

–  VGs sak og andre saker i media har vist at pengene i noen tilfeller ikke går til formålet Er det for lite kontroll med hvordan innsamlede penger faktisk blir brukt?

–  Vi mener det generelt er god kontroll hos organisasjonene som er medlemmer i vårt Innsamlingsregister. Og de aller fleste organisasjoner driver  jo skikkelig. Samtidig er det dessverre noen som ikke gjør det. Som giver har man ofte liten mulighet til å sjekke hva disse userøse organisasjonene faktisk gjør på bakken. Innsamlingskontrollen har heller ikke ressurser til å reise ut å sjekke hvordan pengene blir brukt, derfor er det viktig at VG og andre gjør jobben.

I 2017 ga nordmenn 5,5 milliarder kroner i gaver til norske organisasjoner. Dette ifølge en rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Hvis vi anslår at et beløp tilsvarende bare to prosent av dette samles inn av useriøse aktører, så betyr det i tilfelle at 110 millioner kroner brukes på en måte det er uhyre vanskelig å kontrollere. 

I en rapport fra 2013 påpekte revisorfirmaet PwC at lovverket som regulerer det norske innsamlingsmarkedet var for dårlig og anbefalte at staten bør kontrollere dette markedet. Organisasjonene var imidlertid imot økt statlig innblanding og de fikk det som de ville. Lite har skjedd siden den gang. Hvem som helst kan samle inn penger i Norge. Det er du som må sjekke at de du gir penger til er til å stole på.

Det er ille å se hvor grovt noen misbruker folks giverglede

Wenche Fone, avdelingsdirektør i Norad.

Slik unngår du å gi penger til tvilsomme organisasjoner:

  • Hvis du er i tvil om hvem du skal gi til, så sjekk om organisasjonen er med i Innsamlingskontrollens innsamlingsregister:

Innsamlingskontrollen har blant annet sjekket regnskapet til disse organisasjonene.

  • Gjør litt research selv:

Finner du raskt negativ informasjon om organisasjonen kan det være lurt å styre unna.

  • Vær forsiktig med å gi til private innsamlinger på Facebook:

Mange samler inn via Facebook sin fundraiser-funksjon. Det er trygt, så vidt vi vet. Men mange samler også inn privat og oppgir et kontonummer. Generelt er det ikke lurt at innsamlere bruker en privat konto til penger som samles inn. Brukes Vipps, betyr et 8-sifret kontonummer at det er privat. 6-sifret betyr at det er en organisasjonskonto.

  • Krev svar fra telefonselgere:

Blir du oppringt av en telefonselger, så spør om vedkommende ringer fra et telefonsalgfirma eller fra en organisasjon. Det skal de svare på. Be om å bli slettet fra telefonsalgfirmaets lister hvis du ikke ønsker å bli oppringt igjen.

OBS! Dette er verstinglista:

Innsamlingskontrollen (IK) ønsker advare mot useriøse organisasjoner:

  • Afrikas Barn, Gjøvik
  • Aid Rio Norway, Moelv
  • Al Furqan Relief, Oslo
  • Al Yatim, Oslo
  • Baalade Relief Organisation, Oslo
  • Barn og ungdom mot rus, Oslo
  • Barnas Forening 
  • Barnas Vel
  • Caring Hands Fair Traid Norway, Gjøvik
  • Child Africa, Moss
  • Child Project Chile, Ottestad
  • Children's association, Matrand
  • Children's association / School 4 Life, Matrand
  • Childrens Relief / Childrens relif, Gjøvik
  • Foreningen Aktivitetsgleder, Nøtterøy
  • Foreningen Barna Våre, Rudshøgda
  • Foreningen Caring Hands, Gjøvik
  • Foreningen Den Tredje Verdens Barn, Gjøvik
  • Foreningen Direkte Bistand, Kongsvinger
  • Foreningen Tiltak Kreft- og Hjertesyke barn, Oslo
  • Foreningen Våre Barn, Rudshøgda
  • Hjelp oss å hjelpe, Oslo
  • Håp for Kenya, Narvik
  • Barnas Fremtid, Tønsberg
  • Love Bihor, Kongsvinger
  • Nansenhjelpen, Oslo
  • Norges Livredningsselskap, Lillestrøm
  • Noria, Oslo
  • Norsk Humanitær Forening, Sande i Vestfold
  • School 4 Life
  • Smyrna Oslo, Oslo
  • The Ray of Help (Ukjent adresse)
  • Ungdommene våre, Høvik
  • Velgjerning, Sylling
  • Vår Fremtid, Skien

Og her er Innsamlingskontrollens godkjent-liste bestående av 156 organisasjoner. Når en organisasjon blir godkjent forplikter den seg til å følge spesifikke regnskapsregler og etiske retningslinjer for innsamling, og underlegge seg ekstern kontroll.

Kilde: Innsamlingskontrollen

Det kan hende pengene går til formålet, men det kan også hende de ikke gjør det

Trond Løkke, markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Innsamlingskontrollen.

Publisert: 20.11.2018 11.04.22 Sist oppdatert: 20.11.2018 11.04.23