brb, lbn

Etiopias statsminister Abiy Ahmed blir tatt i mot som en folkehelt av etiopere i utlandet når han drar til Europa. Her fra et besøk i Tyskland. Foto: NTB scanpix

Dette er utfordringene for Etiopias reformprosess

Statsminister Abiy Ahmed blir hyllet av mange etiopiere for reformene han har iverksatt. Samtidig som han tar modige skritt, står han også overfor alvorlige utfordringer. Blant disse er å bevare enheten og stabiliteten i Øst-Afrikas største land, med godt over 100 millioner innbyggere.

Av Andualem Sisay Gessesse, i Addis Abeba Sist oppdatert: 31.10.2018 13.24.12

«Når et egg knuses fra innsida, er det liv. Men når det knuses fra utsida, er det død», sa statsministeren nylig på kongressen til den regjerende koalisjonen, Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF), i byen Hawassa.

Uttalelsen ble tolket som at han ville gi nytt liv til EPRDF, som er blitt kritisert for angivelig brudd på menneskerettigheter, svekket pressefrihet og dårlig styresett i løpet av sine tre tiår ved makten.

Abiy kom til makten etter at statsminister Hailemariam Desalegn gikk av, i ei tid da folk var rasende over sikkerhetsstyrkenes drap på demonstranter som deltok i protester mot regjeringen.

 

Store forandringer

«For sju måneder siden var det ingen som drømte om en så bemerkelsesverdig forandring i dette landet,» sa avtroppende president Mulatu Teshome i sin avskjedstale til nasjonalforsamlingen sist torsdag. Han minnet om de urolige dagene før Abiy Ahmed ble valgt til statsminister. «På det tidspunktet sto vårt land ved en skillevei, og bønnfalt sine barn om å redde henne», sa Teshome.

I likhet med tidligere statsminister Hailemariam gikk president Mulatu også av, for å bli en del av reformprosessen og det raske endringene landet har gjennomgått. Det har ført til utnevnelsen av den erfarne diplomaten Sahlework Zewde som den første kvinnelige presidenten i Etiopias moderne historie.

De siste sju månedene har Abiye dempet spenningen og konfliktene i landet med taler som maner til enhet, tilgivelse og kjærlighet. Han har også startet reformen i sentrale offentlige institusjoner som etterretningen, det militære, det føderale politiet og rettsvesenet.

 

Privatisering

Regjeringen har også signalisert begynnelsen på slutten for den kinesiske økonomiske vekstmodellen i Etiopia, med kunngjøringen av planene om å selge aksjer i store statlige selskaper som Ethiopian Airlines, Ethio Telecom, Ethiopian Shipping Lines and Logistics, og Ethiopian Electric Power.

Regjeringen begrunnet avgjørelsen med behov for utenlandsk valuta, som for å styrke effektiviteten i dårlig dreven selskaper (som ikke gjelder Ethiopian Airlines).

Abiys reformer har også medført at opposisjonsledere og ledere i væpnede grupper har vendt hjem. Blant disse er Oromo Liberation Front (OLF), som har kjempet for løsrivelse av Oromia-regionen i over 50 år, og det nasjonalistiske Patriots G7, som ble ønsket velkommen av mange tusen tilhengere.

 

Utfordringer

Men statsministeren har også møtt store utfordringer – fra et attentatforsøk til å handtere etniske sammenstøt, som har resultert i over 100 drepte og over to millioner internt fordrevne. De største utfordringene har vært krisene i rand-regioner som Somali, Gambella og Benshangul Gumz, ledet av partier tilknyttet den regjerende koalisjonen.

Hans kritikere bruker disse hendelsene som bevis på at freden ikke er vunnet i Etiopia.

– Hvorfor har vi ikke sett millioner internt fordrevne de siste 20 årene? Hvorfor nå? Det viser at folk som ikke er tilhengere av reformene trolig står bak disse konfliktene. De ønsker å vise at statsminister Abiy er inkompetent, sa den politiske reporteren Kifleyohanes Anberbir i en TV-debatt.

Statsminister Abiy løste krisen i Somali-regionen ved å sende regionens president i fengsel for dokumenterte brudd på menneskerettighetene. Lederen og nestlederen i regjeringspartiet i Gambella-regionen trakk seg nylig, fordi de ikke hadde klart å opprettholde fred og stabilitet i området. Statsminister Abiy rådet de nye lederne til å konsentrere seg om problemene deres innbyggere opplever, ikke på sine egne eller på etniske affærer.

Etiopias grunnlov gir regionene rett til å reise spørsmålet om løsrivelse med to tredels flertall i regionforsamlingen. En av de største utfordringene statsminister Abiy står overfor er derfor å sikre nasjonens enhet. Det er ventet at han og hans reformteam vil handtere konfliktregioner som Benishangul Gumz, Afar og Harari med samme klokskap som de handterte krisa i Somaliregionen. En annen utfordring er å sikre at alle de tidligere opprørerne som statsminister Abiy har invitert hjem, virkelig har lagt ned våpnene og vil fremme sine saker gjennom fredelig politisk dialog.

 

Fred i landet?

– Vi kjemper ikke fordi Etiopia ikke har ressurser nok til oss alle, men fordi vi mangler ideen og holdningen som er den rette for Etiopia, sier Mihretu Shanko, førsteamanuensis i sosialvitenskap ved høyskolen for offentlig forvaltning i Addis Abeba.

Addisu Arega, tjenestemann i Oromia-regionen og sentralkomitemedlem i Oromo Democratic Party, et av de fire partiene i EPRDF, har oppfordret OLF til å legge ned våpnene. Oppfordringen kom bare dager før kongressen i EPRDF.

Men OLF-leder Dawud Ibsa sa de ikke hadde gått med på å avvæpne sine soldater.

Da partiet valgte Abiy som leder fikk han alle stemmene fra TPLF (Tigray People’s Liberation Front), inkludert fra personer som offentlig hadde gått mot hans agenda.

- Å gjenopprette fred i landet bør være førsteprioritet for statsminister Abiy. Men det bør være noen overgangsordninger. Og han bør behandle OLF på en smart måte. På grunn av de etniske spørsmålene i dette landet, vil det ikke være vanskelig for disse to gruppene å mobilisere sine folk mot reformene, sier den politiske analytikeren Mekki Elmograbi.

I et møte med journalister for en måned siden tok Abiy opp spørsmålet om avvæpning av væpnede grupper som vendte tilbake til landet for å delta i en fredelig politisk prosess. Statsministeren sa de vil bytte ut våpnene med ideer, som de vil bruke til å få stemmer i valg.

– Dersom de ikke legger ned våpnene, hvorfor kommer de da? Vil de bare godta valgresultatet dersom de vinner, og gå til krig igjen dersom de taper, spurte Abiy.

Han opplyste samtidig at regjeringen vil opprette en institusjon for å rehabilitere soldater i de væpnede gruppene. Målet er å integrere dem i samfunnet.

 

Den største hodepinen

I en tale etter at han ble valgt til leder for EPRDF antydet Abiy at regjeringen vil revurdere alle lover som kan stå i veien for reformene.

Fram til nå har spenningene mellom TPLF-hardlinere og Abiys reformfløy sett ut til å dempes etter partikongressen. Den største hodepinen ser ut til å være OLF og etniske konflikter som skjerpes av hatretorikk på sosiale medier. Å sikre støtte fra aktivister som Jawar Mohammed, kjent for å bruke sosiale medier til å mobilisere oromo-ungdom mot regimet, forblir en viktig utfordring for reformagendaen.

 

Andualem Sisay Gessesse er korrespondent for kenyanske Nation Media Group og redaktør for newBusinessEthiopia.com.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.10.2018 13.08.31 Sist oppdatert: 31.10.2018 13.24.12