Norad var delaktig i innføringen av Prosopis-treet til Kenya. Her sankes det ved i Baringo-distriktet sentralt i landet. 

Foto: TONY KARUMBA

Vil tjene penger på norskfinansiert skrekkplante

De sprer malaria og truer dyrevandringen på Masai Mara. Nå prøver kenyanere å gjøre nytte av ”Norads negler”.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 14.02.2018 10.15.53

Det vakte oppsikt da en forkommen geit ble slept for retten i Nairobi i 2006. Ikke bare fordi geiter er sjelden kost i en rettsal, men også fordi dyret manglet tenner.

Skurken var en giftig plante, påsto eieren, og det var denne planten rettssaken dreide seg om.

Bonden var med i en gruppe som saksøkte staten for å ha importert den ekspansjonistiske buskveksten Prosopis juliflora på 1970- og 80-tallet.

Den søramerikanske planten hadde erobret beitemark, fordrevet lokal flora og klorte både mennesker og dyr med sine lange torner. I tillegg satte de søte, men giftige frøene seg mellom dyras tenner, som råtnet og falt ut.

I rettssaken ble skrekkplanten omtalt som “mathenge”, som den er best kjent som i Kenya. Men i det nordvestlige Turkana-distriktet kalles den noe annet, et navn som også avslører Norges delaktighet i saken.

“Msumari wa Norad” - Norads negler.

 

Vidunderplante

 Da vi plantet den, ble Prosopis sett på som en vidunderplante. I ettertid ser vi at den har blitt et stort problem, forteller tidligere Norad-rådgiver Johan Helland.

På starten av 1980-tallet var Helland koordinator for et storstilt utviklingsprosjekt i Turkana. På det tidspunktet hadde Norad prøvd å bygge opp kommersiell fiskerivirksomhet ved Turkana-sjøen, deriblant et fryseanlegg som aldri skulle bli brukt. 

Det neste tiåret investerte Norge ytterligere 133 millioner bistandskroner i et storstilt distriktutviklingsprosjekt, som omfattet infrastruktur utdanning, helse – og skogplanting.

I samarbeid med kenyanske myndigheter plantet Norge 900.000 trær for å bremse ørkenspredning i den karrige provinsen. Både lokale og utenlandske frø ble satt i jorda, men Prosopis var ekstra populær. 

Treet gror nemlig dypt i søken etter vann, og i USA, hvor arten kalles mesquite (og er ettertraktet som grillkull), har man funnet røtter 50 meter under bakken. 

 Treet vokser under harde betingelser, og kan brukes som dyrefor, ved og tømmer om man bruker nok ressurser på å forvalte planten, forteller Helland.

Også FN og kenyanske myndigheter hadde tro på Prosopisen. Det samme hadde EU, som drev omfattende treplanting rundt byen Kakuma nordvest i Turkana. 

Ifølge Helland var alle enige om at lokale arter var å foretrekke. Men fordi Prosopis vokste raskere, var det den som til slutt ble valgt.

 

Økologisk katastrofe

Prosjektet fortsatte frem til Norge ble kastet ut av Kenya i 1990, etter å ha kritisert president Daniel Arap Moi og gitt asyl til opposisjonsleder Koigi Wa Wamwere. I Turkana etterlot Norad seg et ubrukt fryseanlegg og en vordende naturkatastrofe.

 I 1997 traff værfenomenet El Niño Øst-Afrika, satte hele regioner under vann. Da eksploderte Prosopisen, forteller Helland.

Ingen var klar over hvor godt planten trivdes under slike forhold. Den spredte seg som ugress og ”ble en pest og en plage”, forteller den tidligere Norad-rådgiveren. 

– Tresorten Prosopis bør være en skikkelig lærepenge for hjelpeorganisasjonene. Noen ganger er det man trodde var en god løsning, direkte feil. Det er på tide at de som plantet Prosopis i den kenyanske naturen hjelper med å stoppe den, sa miljøverner og nobelprisvinner Wangari Mathaai til Ny Tid i 2006.

Norge lovet å bistå ved behov.

– Hvis Kenya ønsker å hjelpe til å stoppe Prosopis, stiller vi opp med vår ekspertise og hjelper med å finne de ekspertene som kan dette, sa daværende Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen til Ny Tid.

I dag forteller den nypensjonerte dansken at ”saken aldri igjen kom på Norad-sjefens bord”. Om fagkollegene gjorde noe med prosopisen, vet han ikke. 

Den grønne invasjonen har i hvert fall fortsatt, og i dag har ”Norads negler” spredd seg til store deler av Kenya. I natureldoradoet Masaai Mara er Prosopis og andre importerte planter i ferd med å fortrenge lokale arter. Dette truer den kjente dyrevandringen, ifølge en fersk rapport fra Centre for Invasion Biology i Sør-Afrika.

Mye tyder også på at prosopisen bidrar til malariaspredning, siden treets sukkerholdige blomster gir næring til myggen. Da en internasjonal forskergruppe fjernet blomster fra prosopis-trær i et avgrenset område i Mali, ble antallet smittebærende mygg dramatisk redusert.

– I tillegg til å redusere malaria-tilfeller, kan man også oppnå andre fordeler ved å fjerne Prosopisen, for disse plantene er også kjent for å ødelegge beitemark og avlinger, oppsummerte John Beier fra Universitetet i Miami i rapporten.

 

Hjelp i nærområdene

I Kenya prøver man nå å slå flere fluer i en smekk. I Kakuma har en gruppe begynt å livnære seg av å lage Prosopis-kull. Kullet selges til den enorme flyktningleiren som ligger nær byen. Leiren, som Sylvi Listhaug besøkte på sin Afrika-turné i januar, har med sine 180.000 flyktninger et månedlig kullforbruk på 23.000 tonn.

 Prosjektet har hjulpet meg fordi jeg nå kan betale sykehusregninger og skolegang, sier Peter Palal, som leder sankelaget, til Reuters.

Nylig besøkte Reuters området og møtte et arbeidslag på 32 mann som sanket Prosopis. Treet blir omgjort til kull i moderne miler beboerne har fått av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), som en gang var med å plante trærne. Som del av prosjektet er det også delt ut moderne ovner til matlaging.

Målet er å forsyne hele Kakuma-leiren med prosopis-kull og gjeninnføre lokale trær på de ryddede områdene.

Det er også planer om storskala kullproduksjon. Selskapet Cummins Cogeneration Kenya har bygget et kullkraftverk for prosopis i Marigat, snaut 50 mil sør for Kakuma. Lokalbefolkningen får 0,02 dollar per kilo prosopis de forsyner. I året vil lokalsamfunnet tjene omtrent fire millioner dollar, ifølge selskapet, som Reuters har snakket med.

Anlegget skal årlig generere 12 megawatt til et område som ofte rammes av strømbrudd. Restene av kullet skal resirkuleres og selges som “grønne” kullbriketter, skriver Reuters. Fabrikken har imidlertid ikke åpnet ennå, og selskapet har ikke besvart Bistandsaktuelts spørsmål om når den vil gjøre det.

I mellomtiden klorer ”Norads negler” seg fast.  

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.02.2018 10.15.53 Sist oppdatert: 14.02.2018 10.15.53

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.