Myndighetene og sivilsamfunnsorganisasjoner som Mekane Yesus-kirken samarbeider om en rekke samfunnsutviklingsprosjekter i Etiopia.

– Må øke støtten til sivilsamfunnet i Etiopia

Vestlige givere bør øke støtten til sivilsamfunns-organisasjoner i Etiopia, selv om sektoren styres av strenge lover. Det vil gjøre det lettere for lokale organisasjoner å delta i diskusjonen om landets utviklingsplaner. Vestlige givere bør heller ikke la være å kritisere myndighetenes overgrep.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.02.2018 10.27.19

Dette mener Pernille Nagel Sørensen i firmaet Particip som har skrevet en fersk rapport om erfaringene med bistand til Etiopia på oppdrag fra Norad.

Rapporten påpeker at Etiopia fortsatt har et stort behov for bistand, selv om landet har gjort betydelige framskritt. Fram til slutten av 2015 klarte Etiopia å oppnå eller komme langt på vei mot å oppnå seks av åtte av FNs utviklingsmål. Landet kan også vise til omfattende økonomisk vekst og en vilje til å løse problemet med kronisk matutsikkerhet.

– Bistanden til Etiopia har bidratt til at grunnleggende tjenesteleveranser er blitt styrket. Det samme gjelder matsikkerheten i kronisk matusikre lokalsamfunn, noe som har bidratt til en betydelig nedgang i andelen barn med redusert vekst («stunting»), selv om feilernæring fortsatt er et omfattende problem, sier Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe til norad.no

To lange tørkeperioder i deler av landet har gjort arbeidet vanskeligere. Landet har også store ambisjoner om å oppnå FNs klimamål og gjøre økonomien klimanøytral.

Store deler av bistanden til landet kanaliseres gjennom bistandsprogrammer drevet av myndighetene.

 

Eierskap av utviklingen

I rapporten heter det at “det virker som om giversamfunnet fremmer regjeringens heller enn landets eierskap» av utviklingsprogrammer.

– Hva er problemet med det? Og hvordan kan givere gjøre det annerledes?

– Regjeringen i Etiopia har stort fokus på fattigdomsbekjempelse, den sosiale sektoren, klima og ren energi. De forskjellige typer bistandsprogrammer som myndighetene gjennomfører med støtte fra flere givere er alle ytterst fornuftige og har også gode resultater. Så der er absolutt ingen problem med dette – og jeg anbefaler sterkt at man fortsetter å støtte disse programmene. Men samtidig er det også viktig å støtte sivilsamfunnet til tross for restriksjonene som ligger i loven fra 2009, Charities and Societies Law, sier Sørensen til Bistandsaktuelt.

– Giverne kan gi støtte til flere programmer som Civil Society Support Programme, som fokuserer på kapasitetsbygging av sivilsamfunnet. Det er viktig for å gi sivilsamfunnet en stemme i dialog med regjeringen og idiskusjonen om de nasjonale utviklingsplanene.

 

Spørsmål om rettigheter

Evalueringen konstaterer at Etiopia til en stor grad tilgodeser innbyggernes sosiale og økonomiske rettigheter – som retten til mat. Men at det er fortsatt bekymringer for sivile og politiske rettigheter. Fra oktober 2016 og fram til midten av fjoråret var landet i et unntakstilstand etter en rekke regionale protester.

–  Dere påpeker også at giverne har vært til en stor grad taus under protestene 2015-17. Hadde det gjort noen forskjell om de hadde protestert? Med Kina og andre asiatiske lands inntok på bistand og næringslivssiden, har vestlige givere særlig med påvirkningskraft?

– Det er ikke sikkert at det hadde gjort en forskjell om giverne hadde protestert i forhold til de regionale demonstrasjonene; som du sier har Kina og andre nye donorers inntog i Afrika minsket de vestlige givernes innflytelse. Men derfor mener jeg allikevel at det er viktig av prinsipielle årsaker at de viser sin holdning til det der foregår. Så vidt jeg vet var det kun EU-parlamentet som kom med en resolusjon i forbindelse med de regionale protester i 2015-2017, sier Sørensen.

Gjennomgangen av 26 evalueringer gjort siden 2010 viser at:

  • Den etiopiske regjeringen og givere har en sterk fokus på resultater
  • Samarbeid og koordinering mellom givere er på et forholdsvis høyt nivå
  • De fleste evalueringer mener at bistanden er effektiv, men det vanskelig å vise konkrete resultater som er oppnådd.

Diskusjon om rapporten

Under lanseringen av rapporten onsdag påpekte seniorrådgiver Merete Dyrud i UD at Etiopia har falt på demokrati-oversikter de seneste årene.

- Det er klart at dette er bekymringsfullt når Norge driver med omfattende bistand til et slikt land, sa Dyrud. 

Norsk bistand til Etiopia ligger i overkant av 450 millioner kroner.

- Klima, utdanning og menneskerettigheter er prioriterte områder. Men vi er også en stor humanitær giver, sa hun.

Professor Kjetil Tronvoll ved Bjørknes Høyskole mente at rapporten gir ikke svar på hvorfor landets EPRDF-regjering klarer å levere på en rekke utviklingsmål og er blitt en "donor darling". Hans hovedkritikk er at rapporten er uten referanser til tenkningen i regjeringspartiet, deres ideologi og statens oppbygging - og hva de har gjort på en rekke felt. 

 

Publisert: 06.02.2018 16.27.47 Sist oppdatert: 07.02.2018 10.27.19