En leir for internt fordrevne utenfor landsbyen Dolow i Somalia. Kvinnen fortalte Reuters at hun manglet mat til seg selv og barna. Bildet er tatt i april i fjor, men etter fire sesonger med for lite regn, frykter FN også i år at deler av det konfliktherjede landet kan rammes av hungersnød. Foto: Zohra Bensemra / Reuters / NTB scanpix

FNs sikkerhetsråd anerkjenner klimaendringer som destabiliserende faktor i Somalia

– Et gjennombrudd i klimakampen, sier FNs miljøsjef Erik Solheim.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 13.04.2018 11.17.56

FNs sikkerhetsråd har formelt anerkjent klimaendringer som en trussel mot fred i Somalia. I en fersk resolusjon heter det at «Sikkerhetsrådet anerkjenner at de negative virkningene av klimaendringer, økologiske forandringer og naturkatastrofer – sammen med andre faktorer – påvirker stabiliteten i Somalia». Resolusjonen er vedtatt i forbindelse med forhandlingene om et fornyet mandat for bistand og fredsbevaring i det konfliktherjede landet.

Rådet understreker at fredsbevarende styrker og frivillige organisasjoner settes bedre i stand til å takle en kompleks kontekst, samt at forbindelsene mellom klimaendringer og sikkerhetssituasjonen må tas mer på alvor.

– Dette er et gjennombrudd i klimakampen, sier Erik Solheim til Bistandsaktuelt.

Direktøren for FNs miljøprogram (UNEP) sitter på et tog mellom Genevé og Milano når han entusiastisk snakker i telefonen om det ferske vedtaket.

– Så vidt jeg vet er det første gang Sikkerhetsrådet inkluderer klimaendringer i en resolusjon. Det er bra, fordi en resolusjon sier noe konkret om hva man bør gjøre med situasjonen; hvordan man bør disponere pengene og på hvilke tiltak.

 

– Også Jemen og Tsjadsjøen

Solheim sier at om man skal håndtere sikkerhetssituasjonen i et land som Somalia, kan man ikke utelukkende jobbe med militære virkemidler og peker på at tørke, ørkenspredning og matsikkerhet er utfyllende faktorer som til sammen bidrar til å destabilisere Somalia. Han mener samtidig at vedtaket i New York for knappe to uker siden er et viktig politisk signal fra noen av verdens mektigste ledere.

– Når Sikkerhetsrådet anerkjenner dette i Somalia, gir det grunn til å tenke at det samme gjelder også i andre land der det er konflikt, som for eksempel Jemen eller i områdene rundt Tsjadsjøen, sier Solheim.

Klimaendringene er av mange forskere lenge sett på som en destabiliserende faktor. I FN-rapporten Climate Change and its possible security implications fra 2009 heter det eksempelvis at klimaendringer er en «multiplikator som forverrer trusler forårsaket av vedvarende fattigdom, svake institusjoner for ressursforvaltning og konfliktløsning». Det påpekes også at klimaendringene kan;

  • true matsikkerhet og øke menneskers eksponering for ekstreme hendelser
  • undergrave staters kapasitet til å opprettholde stabilitet

Den snart ti år gamle rapporten identifiserer flere «trusselsminimerere» som klimatilpasningstiltak, økonomisk utvikling, demokratisk styring og bedre informasjonsflyt for å øke forståelsen for sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet. Det kommet en rekke rapporter som påpeker det samme.

 

– Ekstremt viktig for handling

Bistandsaktuelt spør FNs miljøsjef om hvordan Sikkerhetsrådets ferske vedtak bringer ny tyngde inn i klimakampen.

– Det har lenge vært bred konsensus i en rekke fagmiljøer om at miljøødeleggelse og klimaendringer er destabiliserende. Det finnes en uendelig rekke FN-rapporter som påpeker dette og man kunne sannsynligvis bygget et tårn helt til månen med klima-rapporter som tar for seg denne problematikken. Men det er langt fra en rapport til at det iverksettes konkrete tiltak. At Sikkerhetsrådet – verdens ledende organ for sikkerhet, med en enestående stilling – også anerkjenner miljøødeleggelse og herunder klimaendringer som en sikkerhetsfaktor, er ekstremt viktig for at vi kan iverksette de riktige tiltakene.

– Russland og USA skrev under. Er det positivt for klimaarbeidet mer generelt?

– Det er iallfall et positivt signal om at store deler av USAs administrasjon og Pentagon ser klimaendringer som viktig for deres arbeid. Også Russland har vært skeptisk til å trekke klima inn i debatter om sikkerhet tidligere. At Sverige, som lenge har jobbet aktivt for å bringe klima inn som del av et årsaks-bilde, nå har fått med seg de to stormaktene på et så viktig budskap er veldig positivt, sier Solheim.

– Klimaskepsis er vel fortsatt ganske utbredt, ikke bare blant noen av verdens mektigste? Jeg satt på Bergensbanen mot Hardangervidda og overhørte en samtale mellom fire ski-kledde menn i helga. En av dem sa «den som kan påstå at klimaendringer er et problem etter denne snørike vinteren, den skal ha baller». Om du hadde sittet der og hørt en slik samtale; hva ville du sagt da?

– Det er ingen som noen sinne har hevdet at temperaturene ikke går opp og ned lokalt. Men klimaendringer og temperaturendringer må ikke forveksles, det er to forskjellige størrelser. Man vil helt sikkert se mange og lange og snørike vintre i Norge også fremover, men det forteller ingenting om klodens temperatur. Om man er i tvil, er det bare å se til de arktiske strøk; der er det dramatisk varmere, og vi har hatt den varmeste gjennomsnittstemperaturen på jorda de siste årene som noensinne er registrert. Jeg vet ikke hva jeg ville sagt om jeg overhørte en slik samtale, men dersom man tror på at NASA kan bringe mennesker til månen, men tviler på klimastatistikken deres, er dét ganske arrogant, sier Solheim.

 

– Tydelig finansieringssignal

– Når sikkerhet brukes som forklaringsargument, blir klimaspørsmålet da del av «terror-agendaen» som har preget utviklingspolitikken de siste årene?

– Det blir i hvert fall et tydelig argument for at det trengs mer penger for å jobbe mot klimaendringene og miljøødeleggelse generelt. De militære ressursene er ofte kolossale, og om noen av disse kunne brukes på bærekraftige og klimavennlige løsninger ville det være veldig bra. Med denne resolusjonen tydeliggjøres det at sikkerhet handler om mye mer enn det som kan løses militært. Det handler om menneskers sikkerhet og miljøsikkerhet. Om det er tørke i Somalia og al-Shabaab er de eneste som kan tilby mat, kan det bidra til at enda flere blir rekruttert til ekstremisme. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til disse utfordringene, og da er også miljø en av flere viktige faktorer å ta hensyn til, sier Solheim.

FN-toppen peker på at al-Shabaab har tjent store penger – og finansiert deler av sin terrorvirksomhet – på miljøkriminalitet, som produksjon og salg brensels-kull.

– Det er ikke usannsynlig at man med Sikkerhetsrådets nye resolusjon nå kan få utløst midler til å ta tak i kull-økonomien i Somalia. Gjøre den bærekraftig og til dels erstatte den med mer miljøvennlige løsninger. FNs stedlige representant i Somalia har gjentatte ganger uttrykt hvor viktig det er å gjøre noe med energi-situasjonen i et land der de færreste har tilgang til elektrisitet, sier Solheim og påpeker at det er et enormt potensiale for eksempel for sol-energi i Somalia.

– Om folk på landsbygda kunne få solcellepaneler og strøm, ville det bidra til at oppfatningen om at landets myndigheter bidrar til framskritt brer om seg. Det kunne sannsynligvis også bidratt til mer sikkerhet og at færre lar seg rekruttere til ekstremistiske grupper. Bærekraftige miljøløsninger er helt vesentlig for å kunne bringe utvikling til vanlige mennesker i et land som Somalia, sier Solheim.

Om man tror på at NASA kan bringe mennesker til månen, men tviler på klimastatistikken deres, er dét ganske arrogant

Erik Solheim, direktør for FNs miljøprogram (UNEP)

Klimaendringer og to-gradersmålet

  • Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Det kan være endring i gjennomsnitts temperatur, nedbør eller vind. Det kan også handle om hvor ofte ekstremvær inntreffer.
  • Siden slutten av 1800-tallet har den globale middeltemperaturen ved jordoverflaten økt med omkring 0,8 grader celcius. Mesteparten av dette har funnet sted etter 1950, høyst sannsynlig på grunn av økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren, knyttet til menneskelig aktivitet.
  • Klimaet har alltid variert: to år, tiår eller hundreår er aldri helt like hvis vi for eksempel beregner den gjennomsnittlige års-temperaturen på et sted. Klimavariasjoner skjer på svært forskjellige tidsskalaer, fra sesonger og opp til millioner av år. Klimaet kan både endre seg globalt, og på et mer regionalt eller lokalt plan.
  • Både klimavariasjoner og klimaendringer beskriver hvordan klimaet (den statistiske beskrivelsen av været) er ulikt fra en periode til en annen. Ofte brukes «klimaendring» for å beskrive forskjellen i klimaet på lengre sikt, mens «klimavariasjoner» betegner korte tidsskalaer. Her bruker vi klimaendringer for både korte og lange tidsskalaer.
  • Parisavtalen, fra 2015, har som mål å holde den globale oppvarmingen under to grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
  • To-gradersmålet er ikke nok konkluderer forskere i en fersk rapport fra Philosophical Transactions of the Royal Society A. Dersom jorden varmes opp med 2 grader, vil det kunne føre til masseflukt, lavere inntektsnivå, mat- og vannmangel og utryddelse av planter og dyrearter. Det er utviklingsland i Asia, Afrika og Latin-Amerika som vil bli hardest rammet, heter det i rapporten.

Kilder: Klima- og miljødepartementet, NTB, Store Norske leksikon

For fjerde år på rad er Somalia rammet av for lite regn. Det har bidratt til at nesten 5,5 millioner mennesker – over halvparten barn – nå har behov for humanitær hjelp, ifølge FN-beregninger. Foto: Ben Curtis / AP / NTB scanpix

Sikkerhetsrådet

  • FNs sikkerhetsråd er det mektigste organet i FN, og består av 15 medlemsland. Det har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare fred og sikkerhet.
  • Når det oppstår en trussel mot internasjonal fred, er det Sikkerhetsrådets oppgave å forhindre at det bryter ut væpnet konflikt. Vanligvis samler Sikkerhetsrådet partene for å forsøke å løse konflikten gjennom forhandlinger. Hvis dette ikke lykkes, kan Sikkerhetsrådet vedta at FN skal gripe inn – enten ved sanksjoner, eller med militær makt.
  • Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. Av dem er fem faste, mens ti velges av FNs generalforsamling. USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer. De har sittet i Sikkerhetsrådet siden 1945, og trenger ikke å bli gjenvalgt. De faste medlemmene har vetorett. Hvis et av disse landene stemmer mot et forslag, kan ikke forslaget vedtas. De ti andre medlemslandene velges av FNs generalforsamling for to år om gangen. Hvert år skiftes fem av de ikke-faste medlemslandene ut.

Kilde: FN-sambandet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.04.2018 11.17.54 Sist oppdatert: 13.04.2018 11.17.56

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.