Regjeringen foreslår å bruke mer bistandpenger på å stabilisere landene i "Europas mest sårbare nærområder", særlig i landene i Sahel-beltet i Afrika. Bildet viser Tuareg-opprørere i Mali. Foto: AFP/Scanpix

Økt innsats i «Europas sårbare nærområder»

Regjeringen foreslår en en økning på 374 millioner kroner til innsats i «Europas mest sårbare nærområder». Mesteparten av pengene skal brukes i deler av Afrika og Midt-Østen. Redd Barna mistenker at satsingen er motivert av norske interesser og ikke de sårbare landenes behov.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 08.10.2018 11.43.25

– Situasjonen i Europas sårbare nærområder er krevende. Store områder, fra Sahel til Afghanistan, forblir ustabile og gir grobunn for ulike typer utfordringer fra ekstremisme til fare for kollaps av stater. Regjeringen foreslår derfor en kraftig styrking av innsatsen i disse områdene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Innsatsen i sårbare stater foreslås økt med 374 millioner, til 706 millioner, det vil si mer enn en dobling av støtten til dette formålet. Hoveddelen av denne bistanden vil gå til Afrika og Midtøsten.

– Krig, konflikter og dårlig styresett forsterker fattigdom og skaper store humanitære behov. Det er langt bedre å gi hjelp nå enn å vente til situasjonen forverrer seg og en enda større krise oppstår, sier Eriksen Søreide i en pressemelding.

Felleseuropeiske løsninger

Regjeringen vil styrke Norges bidrag til felleseuropeiske løsninger gjennom 60 millioner i støtte til EUs Trust Fund (EUTF). Fondet har som formål å redusere årsakene til irregulær migrasjon, bekjempe menneskesmugling sør for Middelhavet og bidra til retur og reintegrering av hjemvendte migranter, opplyser Utenriksdepartementet.

Støtte til IOM (International Organisation of Migration) skal bidra til bedre migrasjonsforvaltning, heter det videre i pressemeldingen. 

Bistanden til demokratisk og økonomisk utvikling i Eurasia, inkludert Ukraina, Moldova, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia økes også i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.

– Situasjonen i mange land i området mellom Europa og Asia er skjør og preget av svak økonomisk utvikling, høy arbeidsledighet, omfattende korrupsjon og svake rettstater. Regjeringen foreslår derfor å styrke innsatsen i disse områdene med 85 millioner kroner, sier Eriksen Søreide.

Regjeringen vil også styrke innsatsen mot blant annet organisert kriminalitet og ekstremisme med 30 millioner kroner - en økning på 10 prosent i 2019.

Økningene i bevilgningene til sårbare stater, globale sikkerhetsspørsmål og demokratisk og økonomisk utvikling er direkte oppfølginger av stortingsmeldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk , heter det i pressemeldingen fra Utenriksdepartementet.

Økning til 3000 kvoteflyktninger

Stadig færre søker asyl i Norge. Samtidig har summen av antall personer som fikk opphold etter en asylsøknad, antall overføringsflyktninger og tilhørende familieinnvandring sunket siden 2016, melder Justisdepartementet. Norge har i dag de laveste ankomstene på flere tiår.

Dette er grunnen til at regjeringen ønsker å øke antallet kvoteflyktninger. 

– Regjeringen har en målsetning om at mennesker uten reelt beskyttelsesbehov ikke skal få opphold i Norge. Det er avgjørende for å sikre legitimitet til asylinstituttet at det kun er mennesker med et reelt beskyttelsesbehov som får opphold, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) i en pressemelding.

– Det at vi har ført en streng asylpolitikk over tid, og sikret raske returer, gjør at vi i år kan øke antall kvoteflyktninger, forklarer han.

Fortsatt stram asylpolitikk

Det understrekes at regjeringen vil fortsette å føre en "stram asylpolitikk". Tross lave ankomster skal innsatsen på returarbeid opprettholdes.

– Regjeringen vil fortsette å fokusere på rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov. Siden høsten 2013 har vi returnert over 36000 mennesker uten lovlig opphold i Norge. Norge har en høy retureffektivitet i europeisk sammenheng, sier Wara.

"Økningen i antall kvoteflyktninger i 2019 må ses i sammenheng med utviklingen i antall asylsøkere og øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge", heter det videre i pressemeldingen. 

Redd Barna: – Burde vært 5000

– Det er bra at regjeringen øker antall kvoteflyktninger, men 3000 er på langt nær nok, mener Gunvor Knag Fylkesnes, leder for seksjon Politikk og Samfunn i Redd Barna.

Hun mener Norge bør følge FNs anbefalinger og ta inn 5000 kvoteflyktninger.

– 68,5 millioner mennesker er på flukt verden over, halvparten av dem barn. Samtidig har Norge noe av det laveste antallet asylsøkere på flere år, og vi har kapasitet til å ta imot flere. Vi oppfordrer Stortinget til å øke antall kvoteflyktninger til 5000, som et svar på de enorme behovene i verden i dag, sier Fylkesnes.

Redd Barnas talskvinne er også bekymret for at "norske interesser" er den viktigste motivasjonen bak den økte satsingen på sårbare stater.

– Bistandsbudsjettet for 2019 har større fokus på sårbare stater. Dette er i utgangspunktet riktig og viktig, men da må vi sikre at innsatsen styres av behovene og planene i de sårbare statene. Vi er bekymret for at det motsatte kan være tilfelle – at det økte fokuset på sårbarhet, sikkerhet og stabilitet springer ut fra norske og europeiske interesser.

Kritisk til EUs Trust Fund

Redd Barna er heller ikke spesielt positiv til at Norge øker støtten til EUs Trust Fund (EUTF). Fondet er lite effektivt og har feil fokus, mener organisasjonen

– Regjeringen viser til at EUTF er "en viktig aktør i innsatsen for sårbare stater". Men flere analyser og case-studier peker på graverende svakheter ved fondet, slik som manglende åpenhet og manglende etterlevelse av prinsippene for utviklingseffektivitet, sier Gunvor Knag Fylkesnes.

Det fins en rekke eksempler på at giverlands "kortsiktige migrasjonspolitiske interesser" prioriteres foran partnerlandenes langsiktige utviklingsplaner- og behov, fremholder Redd Barnas talskvinne videre. 

I 2016 ga for eksempel EUTF 100 millioner euro til Sudan for å styrke grensekontrollen og hindre "irregulær migrasjon".

– Det kom senere fram at programmet inkluderte trening av sudanesiske grensevakter og overføring av overvåkningsmateriell til Sudan, et land styrt av en president som er siktet for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, sier Knag Fylkesnes.

– Det er avgjørende at regjeringen bruker styreplassen i EUTF til å utbedre grunnleggende svakheter ved fondet, og ikke gir ytterligere bidrag inntil endringer er gjennomført, understreker hun.

Sårbare stater, nødhjelp og kvoteflyktninger

Regjeringen foreslår:

  • Å øke den målrettede bistanden til sårbare stater og regioner med med 374 millioner kroner, til totalt 706 millioner kroner i 2019
  • Å øke støtten til å bekjempe globale sikkerhetsutfordringer i utviklingsland med 30 millioner kroner.
  • Å øke støtten til demokratisk og økonomisk utvikling i Sentral-Asia og Europa med 140 millioner.
  • Å øke det humanitære budsjettet med om lag 250 millioner kroner til 5,4 milliarder 
  • Å øke antall overføringsflyktninger fra 2120 i 2018 til 3000 i 2019

– Satsing mot ekstremisme helt nødvendig

– Vi er glade for budsjettøkningen til sårbare stater, og forutsetter at Sahel-regionen i Vest-Afrika vil få en stor andel av disse midlene, sier generalsekretæren i Strømmestiftelsen.

Verdens aller fattigste land ligger i denne regionen, og den økende radikaliseringen er en enorm utfordring, understreker generalsekretær Kristine Sødal.

– Gjennom vårt arbeid i Vest-Afrika har vi de siste årene sett en betydelig forverring for vanlige menneskers situasjon på grunn av terror og ekstremisme, sier hun. 

Sødal viser blant annet til Mali, der over 700 skoler er stengt på grunn av trusler fra islamister. Uten en større satsing på utdanning og jobbskaping er fattige ungdommer lette ofre for radikalisering, mener lederen for Strømmestiftelsen. 

– Det er dessverre kjent at mange av de radikale gruppene ser på utdanning som sin største fiende. Satsingen må forankres i lokalsamfunnene for at hver enkelt landsby skal kunne stå mot ekstremistene. 

Den økte satsingen på yrkesutdanning, næringsutvikling og jobbskaping er også viktig, spesielt i land som Niger og Mali, understreker Sødal videre.

– Uten jobbmuligheter ser fremtiden dyster ut for den oppvoksende generasjon. Man må derfor også tilpasse utdanningen og øke kvaliteten, slik at skolegang faktisk fører til jobb, avslutter hun.

 

Flyktninghjelpen: – Skuffende svak økning 

Regjeringen foreslår også å øke det humanitære budsjettet med om lag 250 millioner kroner i 2019. Dette er altfor lite, mener Flyktninghjelpen

– Norge skal være en pådriver for rask og effektiv humanitær innsats. I Syria, Jemen, Sør-Sudan og mange andre land som er rammet av konflikt, naturkatastrofer og andre kriser, er det enorme behov for hjelp, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding. 

Regjeringen har gjennomført en "kraftfull satsing på humanitær innsats", heter det videre i pressemeldingen.

– Siden 2013 har vi økt det samlede humanitære budsjettet med over 50 prosent. I 2019 foreslår vi å bruke nesten 5,4 milliarder på hjelp til ofrene for verdens humanitære kriser, sier utenriksministeren.

Men Jan Egeland er ikke overbevist.

– I en tid med et rekordhøyt antall mennesker på flukt, og hvor nesten ingen kommer til Norge, er det skuffende at regjeringens nødhjelpsbudsjett ikke samsvarer med politikernes løfter om et krafttak for flyktningene «der de er», sier generalsekretæren i Flyktninghjelpen.

Må kutte

– Verken politikerne eller nyhetsmediene ser ut til å ha fått med seg at vi nå må kutte i allerede magre rasjoner til flyktninger i land som Kenya, Tanzania og Uganda, fordi giverlandene ikke oppfyller sine løfter om global ansvarsdeling, sier Egeland.

– Samtidig er det nesten ikke midler til å møte eksploderende nye migrasjonskriser som den vi nå er vitne til i og rundt Venezuela, legger han til. 

En økning av det humanitære budsjettet for 2019 på om lag 250 millioner kroner, til nesten 5,4 milliarder kroner vil i praksis bety en nedgang i andelen av bistandsbudsjettet som brukes på nødhjelp, påpeker Flyktninghjelpen.

– Vi er overrasket over å se at det er en reduksjon i andelen av bistandsbudsjettet som brukes på humanitær hjelp. Vi kan umiddelbart øke vår hjelp til millioner av flyktninger og fordrevne, som i dag får lite eller ingen støtte der de er. Dette er bistand som gang på gang i evalueringer viser seg å være effektiv og gir umiddelbare positive resultater, sier Egeland. 

– Vi håper Stortinget nå vil vise de landene som tar imot et høyt antall flyktninger at vi er klare til å bidra med økt økonomisk støtte, legger han til. 

– Positivt signal

Flyktninghjelpen kommenterer også forslaget om å øke antallet kvoteflyktninger til 3000 fra 2120 i år, i litt mer positive ordelag. 

– Norge sender et positivt internasjonalt signal ved å øke antallet kvoteflyktninger, selv om vi gjerne skulle sett en enda større økning, sier Egeland. 

Flyktninghjelpen håper at Norge på sikt vil øke antallet til 5000, i tråd med FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefaling. Flyktninghjelpen understreker også at en eventuell deltagelse i et initiativ for ansvarsdeling i Europa bør komme i tillegg, heter det i en pressemelding fra organisasjonen. 

 

Røde Kors: – Budsjettet burde speilet behovene

Statsbudsjettet må speile de enorme internasjonale behovene for nødhjelp. Stortinget bør derfor øke, ikke redusere, andelen humanitær bistand på bistandsbudsjettet. I regjeringens forslag til statsbudsjett reduseres andelen som går til humanitær bistand og nødhjelp. 

I en tid hvor de humanitære behovene øker er det bra at bistandsbudsjettet øker. Derfor burde også andelen til humanitært arbeid økt. 1 prosent av statsbudsjettet til bistand er veldig bra og i tråd med Stortingets vedtak, men et reelt kutt i andelen som går til humanitær innsats, er skuffende. De mange væpnede konfliktene og langvarige krisene verden står overfor nå trenger større plass på budsjettene, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Røde Kors.

 Til tross for en økning i avsetningene til bistand reduserer regjeringen andelen som går til humanitær bistand selv om regjeringen selv sier dette er en av fem prioriterte satsningsområder.

Vi ser hvordan konflikter varer lengre, rammer urbane områder og driver flere på flukt. Langsiktig utvikling er viktig men først må akutte behov som mat, vann og helsehjelp dekkes. Derfor er det synd at dette budsjettet kutter i andelen av bistandsbudsjettet som går til humanitær hjelp, sier Apeland.

Publisert: 08.10.2018 11.43.24 Sist oppdatert: 08.10.2018 11.43.25