De drar til steder andre forlater

Sykepleier Kalu Harrison har vært med Safari Doctors siden starten i 2015, og har mange års erfaring med å jobbe i områder der sikkerhetssituasjonen er uavklart.

Den kenyanske organisasjonen Safari Doctors tar stor risiko for å gi folk i terrortruede landsbyer medisinsk hjelp.

Av Sofi Lundin (tekst og foto), i Kenya Sist oppdatert: 13.07.2018 10.24.43

Klokken to er båten fullastet med medisiner og forlater kaia på øya Shela i Lamu. Mannskapet setter seil og like før soloppgang kan de se landsbyen Kiangwe som en prikk i horisonten. Her på fastlandet, i Lamu i Øst-Kenya, har trusler fra den somaliske ekstremistgruppen Al Shabaab ødelagt infrastrukturen og gjort tjenester fra både myndighetene og bistandsorganisasjoner fraværende.

Sykepleier Kalu Harrison teller medisinene og gir instruksjoner til teamet. Nå bærer de esker med vaksiner, tabletter og medisinsk utstyr om bord på en lettbåt og frakter det i land.

På den øde, hvite stranden står representanter fra lokalbefolkningen for å ta imot hjelpen som skal ta dem gjennom en ny måned. Kiangwe er en av seks landsbyer i Lamu som sykepleieren  og teamet hans gjør jevnlige besøk til.

Men å reise her er langt fra enkelt. Lamu er det eneste området i Kenya som har mindre enn én kilometer asfaltert vei, og sikkerhetssituasjonen gjør jobben både farlig og tidkrevende.

– Akkurat nå er det for risikofylt å ta landveien, så derfor seiler vi. Du må alltid være forberedt på at uventede ting kan skje. I dag er det rolig her, i morgen kan situasjonen være helt annerledes, sier Kalu.

I skyggen av et tre åpner Kalu en boks med vaksiner og snart er et femtitall kvinner samlet for å vaksinere sine barn. I en forlatt bygning som tidligere tilhørte forsvaret, legger tannlege Madina Mudeizi frem arbeidsutstyret sitt.

Sykepleier Kalu Harrison gir vaksine til en baby i Kiangwe village.

Hun tar på seg munnbind og hilser den første pasienten velkommen til undersøkelse. I rommet ved siden av sitter lege Nassir Ali Shaban og tar imot pasienter til helsekontroll. I det andre hjørnet av lokalet har en støvete krok blitt til et apotek.

Fra Kiangwe er det nesten fire timer med båt til nærmeste sykehus. Det er en reise de færreste har råd til.

– Jeg er her med mine fire barn i dag. Minstegutten har diaré og feber. Malaria er alltid et problem. Jeg kan ikke huske sist jeg var hos legen. Hjelpen betyr mye for oss, sier Esha Omar.

Distriktet Lamu som grenser til Somalia i nord-øst har vært preget av angrep fra den somaliske terrorgruppen Al Shabaab i mange år. Den 27. juni i fjor døde åtte personer da en veibombe gikk av i Kiunga, nær den somaliske grensen. Måneden etter ble ni menn halshugd i området Pandaguo. På høsten ble fire personer kidnappet fra sine hjem og drept. Det skjedde i Hindi i Vest-Lamu.

Al-Shabaab har tatt på seg ansvaret for flere enn 100 angrep  i Kenya siden 2011, ifølge nyhetsbyrået Associated Press. Angrepet på universitetet i Garissa den 2. april 2015 er et av de største. Da ble 700 studenter tatt som gisler, 148 ble drept og et hundretall såret.

De fleste av angrepene har skjedd i områder nær den somaliske grensen, mange av dem på fastlandet i Lamu. De er hevn for at Kenya i 2011 sendte soldater til Somalia, der de inngår i en styrke fra Den afrikanske union (AU). Kenya er en av fem afrikanske nasjoner som har sendt tropper for å hjelpe den svake regjeringen i Somalia.

Områder i Lamu som en gang var ettertraktede turistmål er i dag blitt isolert og forlatt. På fastlandet er flere skoler og helsesentre omgjort til militærbaser for det kenyanske militæret, og mange steder lever lokalbefolkningen helt uten tilgang til helsetjenester.

Lærere frykter for å gå på jobb og mange skoler har stengt. I juli i år måtte fem skoler i Basuba i Øst-Lamu stenge etter at lærene hadde flyktet fra området. Også i landsbyen Kiangwe lever folk med  angst for angrep.

– Sikkerhetsutfordringene her gjør livet vanskelig. Mange ganger blir vi nødt til å sove på skift, fordi vi må være på vakt. Vi føler at vi trenger våpen for å beskytte oss, og det håper jeg at myndighetene hjelper oss med, sier Salim Salat som bor i Kiangwe.

 

Prisbelønnet lokalbeboer

Turismen har begynt å stable seg på beina igjen på noen øyer etter flere attentater i 2014, er situasjonen usikker på fastlandet. Flere bistandsorganisasjoner har i perioder trukket seg tilbake eller helt ut. World Concern er en av dem.

– Den vanskelige sikkerhetssituasjonen var en av hovedgrunnene til at vi avsluttet arbeidet i Lamu. I dag fokuserer vi på andre områder, men hvis situasjonen forbedrer seg håper vi på å kunne starte opp igjen, sier Cathy Herholdt, markeds- og kommunikasjonsdirektør i World Concern.

Umra Omar har blitt en lokal helt i Lamu. Ildsjelen, tobarnsmoren og entreprenøren er kjent av alle lokalt, og mange internasjonalt.

For mens mange organisasjoner har forlatt Lamu jobber Omar og teamet fra Safari Doctors for å nå ut til folket. I fjor sto hun som finalist til den prestisjetunge CNN Hero-prisen. I år ble hun utnevnt til The UN Person of the Year i Kenya.

Grunnlegger av Safari Doctors, Umra Omar, i samtale med pasienter på øya Pate i Lamu.

Vi treffer henne i barndomshjemmet i Lamu. Omar er selv født og oppvokst i Lamu. Hun utmerket seg tidlig gjennom fremragende skoleprestasjoner. Stipender sikret henne høyere utdannelse fra prestisjetunge skoler i utlandet.

Etter avsluttede studier i USA levde hun et trygt familieliv i New York med ektemann og barn. Fremtiden virket lovende, men noe føltes likevel veldig feil, forteller hun.

– Jeg gikk på jobb, fikk lønning og gikk på jobb igjen. Livet hadde blitt et hamsterhjul, og jeg begynte å føle på hva jeg virkelig ville i livet, sier Omar.

En ferietur til hjembyen i Kenya forandret alt.

Hun fikk vite om  om organisasjonen Sailing Doctors som av sikkerhetsårsaker var blitt nødt til å avslutte virksomheten. Snart var Safari Doctors reetablert, og hun byttet hjemmet i New York mot et nytt liv i Lamu. Sammen med sykepleieren Kalu sto hun på dag og natt for å få til en levedyktig organisasjon.

– Sikkerhetssituasjonen og den dårlige infrastrukturen skaper store hindringer. Myndighetene er fraværende og det er enorme avstander mellom landsbyer og helsesentre. Uten Kalu hadde det aldri gått. Han er den mest fryktløse sykepleieren jeg kjenner, sier Omar.

 

Ettersøkt av terrorister

Kalu som tidligere jobbet for myndighetene har mange års erfaring med å hjelpe isolerte og  terrortruede landsbyer i Øst-Kenya med medisinsk hjelp. Han reiser ofte med motorsykkel alene. For ikke lenge siden fikk han beskjed at Al Shabaab var på jakt etter ham.

– De kom for å lete etter meg. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg mistenker at de trengte min hjelp. De har stadig skadde folk og trenger en god sykepleier på laget, sier Kalu. Hendelser som denne har aldri stoppet ham fra å utføre jobben han gjør.

– Jeg har aldri vært redd. Jeg gjør jo bare jobben min, og det er å hjelpe de som trenger det mest. Å vite at et barn får en vaksine og at vi er der når hjelpen trengs, er den største gleden i livet mitt, sier han.

I dag er Kalu en av ni ansatte i Safari Doctors. Men veien hit har vært vanskelig, og arbeidet er fortsatt krevende.

Barn og kvinner følger teamet tilbake til båten. Etter besøket har landsbyen medisiner som vil ta dem gjennom en ny måned.

– Starten var utrolig utfordrende, men jeg følte så sterkt at jeg hadde funnet mitt kall. Ja, eller i mitt tilfelle – at kallet hadde funnet meg, sier Umra Omar og smiler.

I dag driver hun organisasjonen ved hjelp av donasjoner fra både Kenya og utlandet.

– Kenya Air sørger for at medisinene kommer frem, og vi får støtte fra en norsk familie som har stor tillit til jobben vi gjør. Safari Doctors er som et puslespill, og vi sliter fortsatt med å få alle bitene på plass, sier Omar.

Klokken 14 begynner antallet mennesker i den provisoriske klinikken i Kiangwe å avta. Så snart alle barn er vaksinert og medisineskene tomme, er det tid for å dra videre. Mannskapet på seilskuten «Lamu» setter seil. Noen timer senere blir nye esker med medisiner tatt i land og en annen forlatt bygning blir for noen timer til klinikk.

Når solen går ned over Lamu gjør teamet seg klare for en natt i seilbåten. Før solen står opp neste dag er seilet oppe og snart skal medisiner i land  i en annen landsby. Omar er klar til ny innsats. 

–  Jeg har et fantastisk team som jeg kaller familie. Uten dem ville dette aldri vært mulig. 

Publisert: 13.07.2018 10.24.41 Sist oppdatert: 13.07.2018 10.24.43