Hasina (25) og de tre barna ankom Bangladesh etter en dramatisk flukt. Først bodde de hos en vertsfamilie, før de ble overført til et transitt-senter for nyankomne. Fordi hun er aleneforsørger, blir 25-åringen prioritert i FN-systemet. Her flytter den lille familien inn i sitt nye hjem i verdens største flyktningleir. Foto: Ingebjørg Kårstad / NRC

Ektemannen ble skutt. Nå er Hasina (25) enke og alenemor – i verdens største flyktningleir

Det er ett år siden masseflukten fra Myanmar skapte internasjonale sjokkbølger. I dag lever nærmere én million rohingyaer i nabolandet Bangladesh. Kritikken har haglet mot burmesiske myndigheter, men når skal den forfulgte minoriteten få reise hjem?

Av Espen Røst Sist oppdatert: 23.08.2018 07.38.30

For ett år siden bodde Hasina med ektemannen og deres tre barn i en landsby vest i Myanmar. Nå er 25-åringen blitt enke og alenemor – og bor i verdens største flyktningleir, rett over grensa i nabolandet Bangladesh.

25. august 2017 angrep militante rohingyaer politi- og militærposter flere steder i delstaten Rakhine. Dét var starten på en voldsspiral som har sendt hundretusener på flukt. I et intervju med Asia Times uttalte en talsmann for den væpnede gruppen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) den gang, at angrepet var «selvforsvar» – og at det ville komme flere angrep om rohingyaenes rettigheter ikke blir ivaretatt.

Svaret fra Tatmadaw – burmesiske hærstyrker – var voldsomt.

 

Skutt under flukten

Da militæret angrep landsbyen Hasina (25) og ektemannen bodde i med de tre barna, måtte den lille familien flykte. Sammen med tusener av andre rohingyaer forlot de hjemstedet. Da de dro, så de husene i landsbyen stå i brann. Men før de rakk å krysse grensa til Bangladesh ble Hasinas ektemann skutt.

– De skjøt ham rett foran øynene mine. Mine to yngste så ham bli drept, sier Hasina til Flyktninghjelpen som har snakket med 25-åringen i Kutupalong-leiren.

Hasina forteller at også hun ble truffet av Tatmadaws kuler, at hun sliter med smerter etter skuddskadene. Men 25-åringens historie er ikke unik.

Vitnesbyrdene om Tatamadaws overgrep er etterhvert blitt mange, og er goteske.

Ifølge en rekke rapporter – fra både FN og ulike rettighetsorganisasjoner – har militæret begått drap, voldtekter og satt fyr på hundrevis av rohingya-hjem.

«Det burmesiske militærets brutale overgrep har vært godt organisert, koordinert og systematisk», ifølge én av FN-rapportene som også påpekte at målet med militærets brutale fremferd, ikke bare var å drive rohingyaene ut av Myanmar, men også å sørge for at de ikke kom tilbake.

Konflikten i Rakhine har pågått i mange år, men eskalerte etter ARSA-angrepene i fjor. Da krisen toppet seg, krysset tusener grensa til Bangladesh hver eneste dag.

«De fleste gikk til fots gjennom jungelen, eller la ut på farlige sjøreiser over Bengalbukta. De kom frem utmattede, sultne og syke», ifølge FNs Høykomissær for flyktninger (UNHCR) som kan rapportere at 723 000 rohingyaer har ankommet de to leirene Kutupalong og Nayapara i Cox´s Bazar-distriktet siden 25. august i fjor.

 

Fredsprisvinner under press

Rohingya-krisen må være en hodepine for Aung San Suu Kyi, som har vært gjenstand for massiv kritikk for håndteringen det siste året. Som State Councellor er hun landets de-facto leder etter valgseieren i 2015, men hun kontrollerer ikke de tre viktigste departementene for landets sikkerhetspolitikk, eller Tatmadaw.

Det gjør nemlig hærsjef Min Aung Hlaing.

Under et foredrag ved Institute of South-East Asian Studies i Singapore denne uka sa Aung San Suu Kyi at det er vanskelig å angi et tidsskjema for rohingya-returer.

– Det er opp til Bangladesh å få fortgang i dette, sa NLD-lederen og fastslo at Myanmar er avhengig av samarbeid med myndighetene i Bangladesh.

I november i fjor inngikk de to landene en returavtale, men så langt har lite skjedd. I sommer ble det undertegnet en ny intensjonsavtale mellom burmesiske myndigheter og ulike FN-organer der målet er «frivillig, trygg og verdig» retur, men fortsatt er forberedelsene bare i startfasen. Mange rohingyaer har uttalt at de redde for å dra tilbake til områder kontrollert av de samme sikkerhetsstyrkene som skal ha stått bak drap og tortur. I tillegg er det betente spørsmålet om statsborgerskap helt uavklart.

Aung San Sau Kyi forsikret i sin tale denne uka at Myanmar allerede har pekt ut områder der rohingyaene skal gjenbosettes, men mye er altså fortsatt uklart.

 

Kriminelle gjenger og limbo-liv

– Rohingya-flyktningene lever i limbo. Ingen kan garantere for sikkerheten til de flyktningene som returnerer, samtidig er det mange som ikke får tilstrekkelig hjelp i leirene i Bangladesh, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

I en pressemelding fra hjelpeorganisasjonen påpekes det at det ikke er tilstrekkelig nødhjelpsmidler til å takle situasjonen i leirene, samtidig som forholdene ikke er tilstede for trygg retur. Masseflukten var uten sammenligning den raskest voksende fluktkrisen i verden i fjor. Det skapte stor internasjonal oppmerksomhet, men Egeland frykter at rohingya-flyktningene nå skal bli glemt.

– Det internasjonale samfunnet må ta en større del av ansvaret for å håndtere krisen og øke støtten til Bangladesh, sier Egeland.

Opp gjennom årene har til sammen mer enn én million fra rohingya-minoriteten flyktet fra vold og forfølgelse i Myanmar, ifølge anslag fra UNHCR.

Ingen vet eksakt hvor mange som befinner seg i Bangladesh i dag, men i Kutupalong-leiren står skurene nå tett. Det har utviklet seg rene gettoer, dominert av kriminelle gjenger, og flere brutale drap den siste tiden skaper frykt.

Ifølge NTB ivaretar rundt 1000 politifolk sikkerheten til flyktningene.

Det er neppe nok til å stanse volden.

«Det er amatørmessig å håpe på at mindre enn 3000 politifolk er nok til å passe på én million desperate mennesker», skrev avisen Daily Star i en lederartikkel i juli.

– Vi er redde. Når gjengene kommer inn i leirene, varsles politiet. Men de kommer først etter at de kriminelle har dratt, forteller 16 år gamle Runa Akter.

Faren hennes og en annen slektning ble borte i sommer. Det var først da onkelen ble funnet død, at politiet startet etterforskning melder NTB. Politiet mener flyktninger med bånd til kriminelle i Bangladesh har solgt unge rohingya-jenter som sexslaver og rekruttert andre til å smugle narkotika. En politioffiser sier til nyhetsbyrået AFP at gjengene utnytter flyktningenes elendighet og tjener store penger på folks desperate behov for husly og mat.

 

Vil ikke hjem, enda

Hjelpeapparatet i leirene er strukket til bristepunktet. Ifølge Flyktninghjelpen, er bare 34 prosent av de pengene som trengs i år lagt på bordet. Dét merkes av de som bor i de leirete skråningene bare kilometer fra den burmesiske grensa.

– Jeg har ikke laget noe mat til barna mine i dag. Jeg føler ikke at det er trygt nok til å gå ut for å samle fyringsved, så jeg byttet til meg ved, men nå har vi ikke nok å spise, forteller alenemoren Janoara til Flyktninghjelpen.

Ifølge organisasjonen sprer rykter raskt i leirene Kutupalong og Nayapara for tiden. Mange flyktninger er bekymret for å bli returnert til Myanmar, og en fersk rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter bidrar ikke til svekke bekymringene: «Mer enn 11 000 rohingyaer flyktet fra Rakhine hittil i år fordi overgrepene fortsetter». Nurul Amin (35) forteller om frykten for å returnere:

– Jeg vil ikke reise tilbake før det er fullstendig trygt, før vi får statsborgerskap, like rettigheter og kompensasjon for landområder og hus som er brent ned.

Humanitære organisasjoner har fortsatt begrenset tilgang til mennesker som trenger hjelp nord i Rakhine og det er umulig å uavhengig verifisere informasjon om forholdene i området. Det finnes heller ingen garanti for at de som returnerer får vende tilbake til sine opprinnelige landområder.

Jan Egeland synes dét er bekymringsverdig.

– Vi må ha full tilgang til de med behov for hjelp, slik at vi kan gjøre uavhengige vurderinger og bidra med beskyttelse til de som ønsker å vende tilbake.

– Må avklare statsborgerskap

Dét mener Audun Aagre etter å ha sett talen Aung San Sau Kyi holdt i Singapore denne uken.

Myanmarkomiteens leder mener det NLD-lederen sier om den bilaterale avtalen med Bangladesh er korrekt, hvor også bangladeshiske myndigheter må følge opp sin del av avtalen. Han fremholder at den burmesiske regjeringen er opptatt av å få til en frivillig retur, og at arbeid med å utvikle infrastruktur for nye bosetninger er i gang.

– Det er gjort fremskritt i forhold til å følge opp Rakhine-kommisjonens anbefalinger, men det er påfallende at hun ikke tar opp det som er aller viktigst, nemlig at militæret har kontroll på sikkerhetssituasjonen, og at ingenting er endret siden overgrepene startet.

Burmakomiteens leder sier til Bistandsaktuelt at det problematiske er at dette er forhold verken hun eller regjeringen har mulighet til å gjøre noe med.

– Det er derfor hun fremdeles snakker om å endre grunnloven. Det er samtidig sterkt kritikkverdig at hun heller ikke denne gangen med ett ord anerkjenner den lidelsen så mange er utsatt for.

Burmakomiteens leder sier retur selvfølgelig må være frivillig.

– Det er urealistisk å tro at flyktninger ønsker å reise frivillig uten garantier for sikkerhet, tilgang til utdanning, helse og mulighet til å jobbe.

I tillegg mener Aagre burmesiske myndigheter må avklare juridisk status om statsborgerskap før retur av mange rohingyaer er sannsynlig.

– Statsborgerskap er et svært betent spørsmål, og sikkerheten er under hærsjefens kontroll. At Aung San Sau Kyi refererer til at 81 av 88 anbefalinger fra Kofi Annan-kommisjon er løst, er for det første en overdrivelse. For det andre hjelper det lite om ikke de to viktigste forholdene om sikkerhet og statsborgerskap er adressert.

Janoara flyktet fra Myanmar i slutten av august 2017 etter at militæret angrep landsbyen hun bodde i og tente på familiens hus. Bestefaren hennes ble drept i angrepet, og det eneste  hun fikk med seg da hun rømte var de to sønnene Saifula (8) og Mohammed Hossein (3). Ektemannen hadde allerede flyktet til Bangladesh da Tatmadaw ankom landsbyen, men hun har ikke funnet ham etter hun ankom Cox´s Bazar. Å være en enslig mor i en flyktningleir er vanskelig, sier hun. Foto: Ingebjørg Kårstad / NRC

Fakta om Myanmar:

  • Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. Militæret tok makten ved kupp i 1962.
  • I august 1988 slo regimet hardt ned på demokratibevegelsen
  • I 1990 ble det holdt valg. National League for Democracy (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
  • Militærjuntaen innledet i 2011 demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for samarbeid.
  • NLD sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i 2015.
  • Militærjuntaen og deres «veikart til et disiplinblomstrende demokrati» ble skapt i et håp om at det var nok til å fjerne vestlige sanksjoner, og endte i den nye grunnloven fra 2008. Den sikrer blant annet militæret kontroll over 25 prosent av setene i parlamentet og tre av de viktigste departementene. Det gjør at militæret, eller Tatmadaw, har vetorett ved eventuelle grunnlovsendringer.
  • Grunnloven hindrer også Aung San Suu Kyi i å bli president, ettersom hun har vært gift med en utenlandsk statsborger. Aung San Suu Kyi fikk derfor en nyopprettet post som i praksis gjør henne til statsminister og utenriksminister, mens den tidligere sjåføren hennes Htin Kyaw fikk presidentposten. Han trakk seg senere på grunn av helseproblemer og ble 30. mars 2018 erstattet av Win Myint.
  • Landet har fått sterk internasjonal kritikk for behandlingen av den muslimske rohingya-minoriteten. Det siste året har regjeringsstyrker drevet rundt 700 000 rohingyaer på flukt.

Nurul Amin (35) flyktet til Bangladesh for et år siden, og forteller at fire i hans familie – faren, broren, søsteren og en nevø – ble drept da Tatmadaw angrep landsbyen hjemme i Rakhine. Livet i leiren er hardt, men 35-åringen forteller Flyktninghjelpen at han ikke vil returnere til hjemlandet før det er helt trygt. Foto: Ingebjørg Kårstad / NRC

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.08.2018 07.38.28 Sist oppdatert: 23.08.2018 07.38.30