Riksrevisor Per Kristian Foss la i dag frem rapport om Det norske klima- og skoginitiativet. Den er kritisk til forvaltningen av norges største bistandsprogram. Foto: Espen Røst

Hard kritikk av regnskogsatsingen

Norges største bistandsprogram – klima- og skoginitiativet – har usikker effekt og sikres ikke godt nok mot økonomisk mislighold hos partnere, heter det i fersk rapport fra Riksrevisjonen.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 15.05.2018 13.01.16

I dag overleverte Riksrevisjonen sin undersøkelse av Norges klima- og skogsatsing til Stortinget. Rapporten viser at framdrift og resultater er forsinket, at flere tiltak har usikker effekt, og at risikoen for mislighold ikke er godt nok håndtert.

Gjennom det som har blitt Norges største bistandsprogram har norske myndigheter de siste ti årene bevilget 23,5 milliarder kroner til skogbevaring i utviklingsland. Å bevare de gjenværende tropiske skogene vurderes som avgjørende for å nå målet om å begrense global oppvarming til under to grader.

Riksrevisjonen konstaterer imidlertid at det er stor usikkerhet om effekten av satsingen og peker på interessekonflikt mellom sektorer, manglende kapasitet og at vekslende politiske prioriteringer i samarbeidslandene hindrer og forsinker tiltak:

«Det er fortsatt risiko for at stans av hogst ett sted blir avløst av ny eller økt hogst et annet sted», heter det i rapporten.

– Det må sikres bedre kontroll med bruk og resultater av midlene, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da han la frem rapporten i Oslo tirsdag. Han påpekte også at Riksrevisjonen mener det er usikkert om skog-tiltakene vil gi varig effekt.

 

Delvis på plass

Rapporten hevder norske myndigheter ikke har god nok kontroll med gjennomføring og heller ikke følger godt nok opp risikoen for mislighold:

«Måling og rapportering av resultater er bare delvis på plass, og det er ikke god nok rapportering og oppfølging av hensyn som urfolks rettigheter, fattigdomsbekjempelse og bevaring av naturskog», heter det fra Riksrevisjonen som også fremhever flere tilfeller der Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet ikke har satt inn gode nok tiltak mot økonomiske misligheter.

– Det er ikke tvil om at det er høy risiko for mislighold i en satsing som denne. Dét vi kritiserer i rapporten er at departementet ikke har iverksatt gode nok tiltak for å avdekke mislighold. Det er sterkt kritikkverdig, sa Foss under fremleggelsen.

Dette inkluderer ifølge rapporten mangelfulle vurderinger av partnere før avtaler underskrives og manglende reaksjoner når samarbeidspartnere etterforskes for økonomiske misligheter. Forvaltningen har ikke etterlevd egne retningslinjer og har med dette tatt unødig risiko for misbruk av midler, heter det.

– Norge bør gå foran som et godt eksempel i håndtering av risiko for økonomiske misligheter, framhever Foss.

 

Ikke et spleiselag

Overfor Bistandsaktuelt fremhever Foss at Norges innsats har gitt resultater i tre av samarbeidslandene, men påpeker at programmet har progresjonsutfordringer.

– Starten var bra, men man har støtt på problemer underveis, sier Foss.

– Du nevnte at Riksrevisjonen tidligere har sett på norsk utviklingssamarbeid, og hatt en rekke merknader til forvaltningen. Hva tenker du funnene i denne rapporten sier mer overordnet om norsk bistandsforvaltning? Er den gode viljen...

Ja, den er større enn evnen til å drive god planlegging og finne realistiske prosjekter. Mange vil kalle det litt naivt, jeg skal være forsiktig med å bruke dét ordet, men man oppnår ikke alltid det man ønsker.

– Du sa at faren for mislighold er stor i et program som dette, kan du utdype?

Vi har dokumentert at klima- og miljødepartementet ikke en gang brukte egne retningslinjer for kontroll i én situasjon hvor man stod overfor mislighold i et mottakerland. Og når norske myndigheter var med å avdekke mislighold i DR Kongo ventet man for lenge med å fryse utbetalingene. Det gjør at man nå kanskje ikke får pengene tilbake. Dét vitner om et for lite aktivt departement, sier Foss.

Norge har de ti siste årene betalt for oppnådde utslippsreduksjoner i tre land og støttet tiltak for slike utslippsreduksjoner i flere andre. Blant landene det er utbetalt mest til er Brasil med 7,4 milliarder kroner, og Indonesia og Guyana som har fått utbetalt 1,1 milliard kroner hver fram til 2017.

Riksrevisjonen peker også på at Norge som foregangsland i en internasjonal satsing for å verne tropisk skog, ikke har lyktes i særlig grad med å få med andre land på et spleiselag for regnskogen. Sammenlignet med de andre store giverne, Storbritannia og Tyskland, utgjorde norske bidrag i 2008–2016 hele 51 prosent av bidragene fra de tre landene.

– Forutsetningen om økt støtte også fra andre land er ikke innfridd, og norske bidrag utgjør en større andel enn forutsatt, sier Foss.

 

Uenig, men skal følge opp

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener Riksrevisjonens slutninger trekkes for langt, men sier rapporten «gir nyttige innsikter og påminnelser».

– Vi skal følge opp anbefalingene for å gjøre innsatsen enda bedre, men vi er uenige i sentrale konklusjoner. Rapporten ser kun på deler av innsatsen. Dermed overses mange svært viktige resultater, sier Elvestuen.

Klima- og miljødepartementet mener Riksrevisjonens kritikk av hvordan KLD har håndtert risiko for misligheter rundt utbetalingene til samarbeidsland går for langt. Departementet er sterkt uenig med Riksrevisjonens konklusjon om at forvaltningen ikke har etterlevd egne retningslinjer for å hindre misbruk av norske midler.

– Vi har gode kvalitetssikringssystemer for å sikre på at norske penger havner der de skal, sier Elvestuen. Samtidig er det åpenbart at risikoen for misligheter er langt større for denne typen avtaler, og annen bistandsforvaltning, enn for eksempel nasjonal tilskuddsforvaltning, sier Elvestuen.

Han mener at hovedutfordringen, en global mobilisering for å hindre klimaendringer, ikke kan løses med norske regnskogsmilliarder alene.

– Vi har grunn til å være svært glade for det Norge har oppnådd på dette området, noe også de omfattende internasjonale evalueringene av innsatsen viser.

Anbefalinger:

Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet å:

  • videreutvikle tiltak for å håndtere behovet for varige resultater i REDD+ gjennom 
arbeidet inn mot FNs klimakonvensjon og i de bilaterale samarbeidene
  • styrke departementets informasjonsgrunnlag om ivaretakelsen av sosiale og 
miljømessige sikringsmekanismer ved betalinger for resultater
  • styrke oppfølgingen av det norske bidraget til REDD+ gjennom systematisk 
innhenting og behandling av informasjon om framdrift og resultater i den norske klima- og skogsatsingen
  • sørge for ansvarlig og aktiv oppfølging av risiko og bruk av reaksjoner ved avvik og 
varsler om mulige økonomiske misligheter

Les Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing her.

Horizontal, AMAZONIAN FOREST, AERIAL VIEW, ILLUSTRATION, DEFORESTATION, FOREST, ENVIRONMENT, AMAZONIA

Brasil har mottatt mest av de norske skogmilliardene. Bildet fra i fjor høst viser ulovlig avskoging i det vestlige Amazonas. Foto: Carl De Souza / AFP / NTB scanpix

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.05.2018 13.01.15 Sist oppdatert: 15.05.2018 13.01.16