Silas Thomas er ved siden av å være frivillig skogovervåker også en skogvokter for landsbyen for å hindre ulovlig hogst. Foto: Jan Speed

Nye tall: Rekordlav avskoging i Guyana

Nylig kunne Guyanas skogkommisjon (GFC) skryte av rekordlave avskogingstall for 2017: 0,048 prosent –  blant det laveste for alle skogland i verden. Det betyr at bare 8851 hektar skog gikk tapt i fjor.

Av Jan Speed / Guyana Sist oppdatert: 12.10.2018 10.08.33

En ung mann tar GPS-målinger i et nyryddet område i skogen, mens en gruppe unge kvinner gransker satellittbilder på et kontor i hovedstaden. De er del av et apparat for å kartlegge og overvåke Guyanas regnskog. Avskogingen må holdes lav for å sikre bistand fra Norge for å fremme en grønn utvikling.

Avskogingen i det søramerikanske landet Guyana har aldri vært så lav som i fjor. Tallene er bedre enn da avtalen mellom Norge og Guyana ble innledet i 2010. Holdes avskogingen på under 0,1 prosent per år, skal Norge bistå med totalt 1,5 - 2 milliarder kroner i bistand i avtaleperioden. Den kommer med betingelser. Utbetalingen reduseres gradvis dersom avskogingsraten overstiger 0,056 prosent. De nye tallene er ennå ikke kontrollert av Norge.

 

– Dramatisk nedgang

– Det har vært en dramatisk nedgang i avskogingstakten det siste året. 87 prosent av Guyana er skog, sier Pradeepa Bholanath, sjef for planlegging og utvikling i Guyanas skogkommisjon (GFC).

WWF mener Guyana nå er et positivt unntak i regionen. Under en prosent har forsvunnet de siste åtte årene.

– Guyanas resultater er imponerende når man ser den negative utviklingen i resten av Amazonas-området. Både Brasil og Colombia sklir bakover, mens Guyana går motsatt vei, sier Chuck Hutchinson, lederen for WWF Guyana.

 

Etter at avtalen mellom Norge og Guyana ble undertegnet etablerte skogkommisjonen en gruppe med unge spesialister som sammenligner og tolker satellittbilder fra hele Guyana.

– Vi ser etter endringer. Men vi er avhengig av lokale frivillige for å kunne oppdatere kartene med de nødvendige detaljene, sier en av spesialistene.

Det gjør det også mulig å foreta avanserte beregninger om karbonlagring og utslipp, som er av større betydning enn selv arealmålinger.

– Tallene vi kommer fram til bli så sjekket av britiske forskere som i tillegg tar flybilder, sier Bholanath.

 

På oppdrag

Med en gul og svart GPS i hånden drar Silas Thomas til et nytt jordbruksområde. Teamet som sitter og gransker satellittbilder i hovedstaden Georgetown mistenker at det er gjort nyryddingarbeid. Vi befinner oss i River View, et område kontrollert av er urfolksgruppe langs den mektige Essequibo-elven.

– Jeg merker stedets plassering og sender det til Guyana Forestry Commissions hovedkontor. Med mobilen tar jeg også et bilde, forklarer Thomas. Ved siden av dette frivillig vervet er han også skogvokter for landsbyen.

Urfolket har styringen i denne delen av skogen. De lever av hogst. Over 60 prosent av skogbruket i landet foretas av rundt 6000 personer, oftest i områder kontrollert av urfolksgrupper. Tømmeret fløtes nedover elva til sagbruk nærmere elvemunningen.

– Vi tar bare trærne som er store nok. Vårt problem er at folk kommer inn på vårt territorium og hogger våre trær, sier landsbylederen.

 

Norsk støtte 

Med norsk støtte gjennom amerikanske Conservation International og WWF har det statlige Guyana Forestry Commission bygget opp landets skogovervåkingsprogram – Monitor, verify and report (MRV) – for å kontrollere avskoging.

Den norske Riksrevisjonen har i en rapport gitt Guyana ros for å ha et system på plass for å overvåke hele skogen – og at nye innhogg vil raskt kunne bli oppdaget.

– Ved å bygge ut nettverket med folk på lokalt nivå som sjekker skogene ønsker vi etter hvert å kunne gi lokalsamfunn detaljerte kart som de kan bruke til å planlegge hvordan de skal bruke jorda og skogen. Det kan bli en del av landets nye grønne utviklingsplan, sier Bholanath.

Dersom skogkommisjonens folk oppdager nye diamanter-, gull- eller bauxittgruver varsles den statlige gruvekommisjonen som da har mulighet for å sjekke om disse har gyldig lisens eller ikke.

Gruvedrift utgjør den største faren for skogen i Guyana. Fattige menneskers jakt etter gull og diamanter er den største årsaken til avskoging, ifølge skogkommisjonen.

– Gruvedrift er årsaken til 70 til 80 prosent av avskogingen, men selv der har takten blitt redusert, sier Bholanath.

 

Styrelederen for skogskommisjonen, Jocelyn Dow, mener at avtalen med Norge har gjort det mulig for Guyana å satse på opplæring av skogovervåkere, og å støtte arbeidet for en mer miljøvennlig gruvedrift.

– De gode avskogingsresultatene er viktig i våre videre diskusjoner med norske myndigheter, sier styreleder Jocelyn Dow.

Uenighet om noen prosjekter, et regjeringsskifte i Guyana og den nye regjeringens skrinlegging av planene om et stort vannkraftanlegg har gjort at nye store utbetalingene fra Norge har latt vente på seg. En del millioner står fortsatt på bok.

– Det er klart vi er litt utålmodige, men de seneste månedene er vårt forhold til Norge blitt gjenopplivet. Det har nok vært noen frustrasjoner på regjeringsnivå, men ikke her i skogkommisjonen, sier Dow.

 

Under terskelen

De siste syv årene har maksimalnivået for avskoging som Guyana og Norge ble enige om (0,1prosent) aldri blitt nådd. I 2012 forsvant 12 000 hektar skog som var det året med størst avskoging. Det utgjorde 0,079 prosent.

– At tallet var noe høyere dette året skyldes nok i hovedsak gruvedrift. Gullprisene var høye og folk strømmet til gruveområdene. Mange lette etter gull med gravemaskiner, forteller Bholanath.

Staten i Guyana har det siste året trukket tilbake eller latt være å fornye en rekke hogstkonsesjoner til kommersielle selskaper. Dette betyr at det er 2 millioner hektar skog som regjeringen, dersom de ønsker det, nå kan erklære som vernet.

– Guyana har forpliktelse til å erklære 70 prosent av skogen som vernet. Dette målet er ennå ikke oppnådd, påpeker Bholanath.

I løpet av høsten skal Guyana og EU undertegne en avtale om handel i tømmer og trevarer. En forutsetning har vært at det skal kunne sertifiseres at tømmeret er fra lovlig hogst og at det er åpenhet om forvaltningen. Seks år med forhandlinger og arbeid måtte til. Avtalen betraktes som en viktig milepæl i et landet som har vært preget av mye korrupsjon, også innen skogsektoren.

 

Pradeepa Bholanath, sjef for planlegging og utvikling i Guyanas skogkommisjon (GFC) og styreleder Jocelyn Dow (t.v) er glad for den norske støtten.

Om Guyana

  • Er et av Sør-Amerikas fattigste land. 
  • Eksportvarer: Gull, bauxitt, ris og sukker ­– og etter 2020 olje
  • Grenser mot Brasil i sør, Venezuela i vest og Surinam i øst, og Det atlantiske hav i nord.
  • Med sine 215 000 km² er Guyana det tredje minste landet på Sør-Amerikas fastland (etter Uruguay og Surinam). Guyana har ca. 770 000 innbyggere.
  • Om lag 87 prosent av landet Guyana er dekket av regnskog. I motsetning til i land som Brasil og Indonesia, er avskogingen i Guyana svært lav, både historisk og i dag.
  • Landet fikk uavhengighet fra Storbritannia i 1966.

Publisert: 11.10.2018 20.29.17 Sist oppdatert: 12.10.2018 10.08.33