Regnskogfondet i ulike land er enige om at urfolk er de beste til å ta vare på tropisk skog – og at om man styrker deres rettigheter, vil de være bedre rustet til å stå i mot press fra ulike landbruksaktører som fra f.eks kvegdrift. Dét søsterorganisasjonene i Norge og England ikke er enige om, er hvor viktig den norske skogstøtten har vært. Alle foto: Espen Røst

Regnskogfondet uenig med Regnskogfondet

Den ene svarer «ja» den andre «nei» på spørsmål om 23 milliarder norske bistandskroner har gitt gode resultater i kampen for å bevare Amazonas. – Regnskogfondet (i Norge) har en egeninteresse av å framsnakke norsk skogstøtte, sier lederen i Rainforest Foundation UK.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 09.07.2018 10.41.03

Riksrevisjonen la for noen uker siden frem sin undersøkelse av det norske klima- og skoginitiativet (KoS). Rapporten var relativt kritisk til forvaltningen av de norske bistandskronene, og fastslo at resultatene av 10 års satsing var uklare.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har svart på kritikken, og avvist deler av den.

Men det er ikke bare Riksrevisjonen og KoS-sekretariatet som er uenig om effekten av milliardsatsingen. Også innad i Regnskogfondet er det delte meninger om de norske bistandsmidlene har bidratt til å redusere avskogingen i Amazonas.

– I forhold til å redusere avskoging eller hindre klimagassutslipp, finnes egentlig ingen bevis for at initiativets programmer har vært effektive. Man burde kunne forvente at avskogingstallene ble redusert om REDD-programmet virket, men avskogingen etter at Norge startet sitt partnerskap med Brasil, viser bare små årlige svingninger, sier lederen for Rainforest Foundation UK Simon Counsell.

 

– Statistisk ubetydelig reduksjon

Counsell peker på at avskogingen i Brasil allerede var redusert med nesten 75 prosent fra rundt 28 000 kvadratkilometer (i 2004) til 7500 kvadratkilometer da de norsk-finansierte programmene ble startet opp i 2009.

– Mellom 2010, da de norske programmene kunne hatt effekt, og 2017 har avskogingsraten bare blitt redusert fra 7000 kvadratkilometer til 6947. Det er en reduksjon, men den er statistisk ubetydelig. Det er derfor misvisende å hevde at det norske programmet har hatt særlig innvirkning på å redusere avskogingen.

Simon Counsell mener altså at det kun har vært en reduksjon i avskogingen på vel 550 kvadratkilometer i Amazonas siden det norske samarbeidet startet opp. Det tilsvarer i så fall bare litt mer enn Østfold fylkes utstrekning. Han påpeker at dette er relativt lite sammenlignet med de vel 15 000 kvadratkilometerne redusert avskoging Brasil selv klarte i de fire årene før samarbeidet med norske myndigheter startet, i perioden mellom 2004 og 2008.

 

– Har egeninteresse av satsingen

Perspektivet avvises av Klima- og miljødepartementet, og oppfatningen står også i sterk kontrast til det mangeårig leder i norske Regnskogfondet har uttalt. Lars Løvold mener satsingen har vært ekstremt viktig for bevaring av tropisk skog.

Simon Counsell mener imidlertid at «det er bindinger mellom de som fordeler pengene og enkelte av mottakerne» og peker på Rainforest Foundation UKs norske søsterorganisasjon, Regnskogfondet.

– Lars Løvold har en egeninteresse av å fram-snakke virkningen av Norges støtte til Brasil, da han er en av «arkitektene» bak den norske satsingen. Organisasjonen som nylig ble ledet av Løvold, mottar mye finansiering fra Norad, og ​​han har lenge vært en sterk stemme for REDD som mekanisme for å verne regnskogen – samt for den enkle oppfatningen at mer penger må «legges på bordet» for å kunne bevare regnskogen. Det er selvfølgelig en strek i regningen for dette perspektivet dersom mobiliseringen av store pengesummer – fra Norge – ser ut til å ha hatt svært liten eller ingen innvirkning på å redusere avskoging, sier Counsell.

Overfor bransjenettstedet Development Today fortalte Regnskogfondets leder Øyvind Eggen at organisasjonen har gjort et valg om å ikke kritisere norske myndigheter offentlig, fordi Regnskogfondet har så tett dialog med klima- og miljødepartementets ansatte at de ikke trenger å gå via media for å fremme kritikk.

 

Vil ikke kommentere egeninteresse

Lars Løvold ønsker ikke å kommentere Counsells utsagn om at «han har en egen-interesse» av å ikke kritisere norske myndigheters forvaltning av skogmilliardene, men konfrontert med britens perspektiver om (lite redusert) avskoging i Amazonas, forklarer Løvold hvorfor han mener Counsells analyse er feil:

Løvold fremhever at Norge inngikk samarbeidsavtalen med Brasil høsten 2008, og at Brasil dét året avskoget nesten 13 000 kvadratkilometer.

– Fra 2009 og fram til og med 2017 har den gjennomsnittlige årlige avskogingen ligget i overkant av 6300 kvadratkilometer i brasiliansk Amazonas. Sammenlignet med den pleide å være, innebærer dette en reduksjon på mellom 60 og 70 prosent. Det er betydelig, sier Løvold til Bistandsaktuelt.

Han er overbevist om at den internasjonale oppmerksomheten om avtalen mellom Norge og Brasil – og de prosjektene som milliardutbetalingene til Amazonasfondet har finansiert – har bidratt sterkt til å holde avskogingen nede, til tross de politiske og økonomiske problemene som har ridd Brasil i lengre tid.

– Imidlertid kan man aldri fullt ut bevise slikt, sier Løvold.

 

– Kritisk til norsk satsing

– Men hva tror du lederen for Regnskogfondet i England ønsker å fortelle oss?

– Det er mange faktorer og beslutninger som fører til både økt og redusert avskoging i et land, og vi kan gjerne diskutere i hvor stor grad den norske skogsatsingen har vært en avgjørende faktor bak denne reduksjonen. Likeledes kan vi godt diskutere om avskogingen ville blitt enda lavere dersom andre land, som Storbritannia, også hadde vist vilje til å belønne Brasil for den massive reduksjonen i klimagassutslipp som de har foretatt. Jeg vet ikke hva Rainforest Foundation UK ønsker å fortelle med en slik fremstilling, men det er vel kjent at Simon Counsell er generelt kritisk til hele den norske skogsatsingen.

– Regnskogfondets leder Øyvind Eggen uttalte nylig at dere ikke kritiserer norske myndigheters prioriteringer av taktiske grunner. Hvorfor det?

– Vi har ingen interesse i å holde tilbake kritikk, vi kritiserer norske myndigheter til stadighet. Men oftest er det mer effektivt å kommunisere direkte enn å kritisere via media når vi mener Klima- og Skoginitiativet prioriterer feil. Vi er opptatt av å påvirke effektivt for å få satsingen best mulig, det er viktigere enn en mediedebatt. Men i samme intervju sa Regnskogfondets leder også at han gjerne så at det ble mer kritisk debatt og at han ville ta en rolle i det, sier Løvold.

Det er selvfølgelig en strek i regningen dersom mobiliseringen av store pengesummer – fra Norge – ser ut til å ha hatt svært liten eller ingen innvirkning på å redusere avskoging

Simon Counsell, leder av Rainforest Foundation UK

Regnskogfondet har ingen interesse i å holde tilbake kritikk, og vi kritiserer norske myndigheter til stadighet. Men oftest er det mer effektivt å kommunisere direkte enn å kritisere via media

Lars Løvold, seniorrådgiver i Regnskogfondet

Avskoging i Amazonas (oppgitt i antall kvadratkilometer) per år:

  • 2004: 27 772
  • 2005: 19 014
  • 2006: 14 286
  • 2007: 11 651
  • 2008: 12 911
  • 2009: 7 464
  • 2010: 7 000
  • 2011: 6 418
  • 2012: 4 571
  • 2013: 5 891
  • 2014: 5 012
  • 2015: 6 207
  • 2016: 7 893
  • 2017: 6 947

Kilde: Regnskogfondet

Regnskogfondet:

  • Norsk organisasjon som har som hovedoppgave å samle inn penger til og drive opplysningsarbeid om vern av klodens regnskoger.
  • Målet er å verne tropisk skog og styrke lokalbefolkningens bruksrettigheter til skogen og deres muligheter til å leve et godt liv i regnskogen­ på egne premisser.
  • Regnskogfondet jobber for å hindre at norsk politikk og norske næringsinteresser bidrar til å ødelegge regnskogen.
  • Opprinnelig konsentrerte organisasjonen seg om utviklingen i Brasil, men virksomheten er etter hvert utvidet til hele Amazonas, samt til Sentral­-Afrika og Sørøst-Asia. Regnskogfondet samarbeider nå med over 70 organisasjoner i 11 regnskogland.
  • Organisasjonen er norsk medlemsorganisasjon i Rainforest Foundation International, som ble  stiftet av rockestjernen Sting og hans kone i 1989.
  • I dag er Regnskogfondet (Norge; også stiftet i 1989) den største av de nasjonale avdelingene og har søsterorganisasjoner i USA og Storbritannia.
  • Lars Løvold har vært daglig leder fra starten, men ble avløst av Øyvind Eggen i år.
  • Regnskogfondet får økonomisk støtte av Norad, Utenriksdepartementet, Rainforest Fund, Ford Foundation, Good Energies Foundation og Prince Albert II of Monaco Foundation.

Kilder: Store norske leksikon og Regnskogfondet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.07.2018 10.41.01 Sist oppdatert: 09.07.2018 10.41.03