Olivier Mukuta og kollegene i VipiCash har utviklet en tjeneste for pengeoverføring til utlandet. Kan jeg hjelpe andre og samtidig tjene penger, er det jackpot, sier 31-åringen. Foto: Martin Skjæraasen

Digital gründer: – Det er ikke bare å banke på hos FN

Norge gir 30 millioner bistandskroner til teknologibedrifter og hjelpeorganisasjoner som vil lage nødhjelpsløsninger sammen. For gründer Olivier Mukuta kan satsingen bli en døråpner.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 17.08.2018 18.55.52

 Er du en liten oppstartsbedrift, og så banker du på hos FN og de tenker; hvem er du?  da er det lettere å ha for eksempel Røde Kors i ryggen, sier Mukuta.

I fjor startet 31-åringen selskapet VipiCash sammen med tre venner for å forenkle pengeoverføringer til utlandet. Forretningsideen sprang ut av hans egen fortid som kongolesisk flyktning i Malawi, hvor han bodde i en leir i tolv år før han kom til Norge som 18-åring. 

Mukuta var avhengig av pengeoverføringer fra familie for å overleve, og måtte finne seg i at det meste forsvant i fordyrende mellomledd.

Målet vårt var å lage en plattform for å gjøre det enklere og billigere for oss å sende penger til venner og familie. Men vi ønsker at tjenesten skal kunne nå ut til flere, sier han. 

Les også: Telenor-sjef:  Teknologi kan heve livskvalitet over natta 

 

30 millioner kroner

Fredag delte Mukuta sine erfaringer da Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet lanserte sitt nye innovasjonsprogram på Mesh i Oslo. 

Programmet, som er en del av regjeringens nye digitaliseringsstrategi for utviklingssamarbeidet, skal legge til rette for at private bedrifter og humanitære organisasjoner sammen skal finne teknologiske nødhjelpsløsninger.

Slikt trengs, ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide. I dag er 136 millioner mennesker på flukt, flere enn noensinne. Konflikter er mer langvarige og komplekse, og blusser ofte opp igjen.   

Dessuten har mennesker på flukt fått nye behov, ifølge Søreide. Tradisjonelt har nødhjelp vært husly, mat og medisiner. Nå er internett det første mange spør om, for mange kommuniserer med familien via mobiltelefon. 

 Vi tenke nytt om hvordan vi kan nå flest mennesker, oppsummerte utenriksministeren på lanseringen.

Det nye programmet har et budsjett på 30 millioner kroner. Oppstartsselskaper fra inn- og utland kan søke om penger, men de må gjøre det i samarbeid med FN eller en norsk organisasjon.

En del av midlene er forbeholdt idéutvikling, en annen skal gå til videreutvikling og oppskalering. I den siste fasen må den statlige støtten matches av en privat bedrift. Oppstartsselskapet må altså ha en investor som tror på produktet, og som vil betale halvparten av utgiftene.

Les også: – Digital fetisj i bistandsbransjen

 

Bistand, ikke business

Men hvem skal eie de nye produktene? Bedriften eller organisasjonen? Og har organisasjonen råd til å kjøpe tjenesten om den skal legges ut på det åpne markedet?

Disse problemstillingene reiste Flyktninghjelpens Marit Glad under lanseringen. Hun var også tydelig på at hensikten med det nye programmet ikke kan være næringsutvikling.  

 Pengene kommer fra nødhjelpsbudsjettet. Da må de gå til mer effektiv nødhjelp og ikke bedriftsutvikling, sa hun.

Ifølge Søreide trenger det ikke å være en motsetning mellom det lage en god nødhjelpsløsning og det å tjene penger. 

 Hvis det finnes bedrifter som har ønske om å tjene store penger, så bør de kanskje vurdere andre markeder enn akkurat dette, fleipet hun.

På den andre siden kan det hende at en idé som utvikles gjennom et partnerskap, blir så god at for eksempel FN har lyst til å den bruke i stor skala.

Her er det store muligheter, ifølge Innovasjon Norges leder Anita Krohn Traaseth. FN kjøper varer og tjenester for 17 milliarder dollar i året, og den norske andelen av innkjøpene er veldig lav.

 Mange norske oppstartsbedrifter er ikke kjent med dette markedsbehovet, sier Traaseth, som håper at det nye programmet kan være en øyeåpner for norske gründere.

Men siden pengene i det nye programmet er ikke forbeholdt norske oppstartsbedrifter, kan de humanitære organisasjonene samarbeide med utenlandske utviklere om de vil.   

 Men du håper at norske bedrifter skal vinne fram? 

 Jeg ikke bare håper, men ser jo at norsk teknologi og løsninger er attraktive der ute allerede. Ta for eksempel Bright, som omsetter for 200 millioner kroner i året. 90 prosent av disse inntektene kommer fra FN-markedet, sier Traaseth. 

Norske Bright leverer solcellelamper til flyktningleire i blant annet Kamerun. I tillegg selges de i Angola, Kenya, Tanzania, Norge og USA.

 

Mail på mail

Olivier Mukuta har også hatt kontakt med FN, men det var før VipiCash var opprettet. Selskapet ble nemlig til etter en idédugnad UNWOMEN og Innovasjon Norge arrangerte i fjor. Prosjektet var en forløper til innovasjonsprogrammet som ble lansert fredag. 

Tjenesten er allerede testet ut, men Mukuta og kollegene jobber med å få tillatelser i landene VipiCash skal rulles ut. Selskapet samarbeider allerede med DNB, men gründeren vurderer å finne en bistandsorganisasjon å søke prosjektsstøtte med. Hittil har det vært vanskelig å komme i kontakt med dem.  

 Selv her i Norge må man sende mail på mail for å få et møte med de store organisasjonene. Så går det fort noen måneder før den riktige personen sier «ja». Finner vi noen som vil være med, er vi åpne, sier han.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.08.2018 18.55.51 Sist oppdatert: 17.08.2018 18.55.52