– Du må selv være den endringen du ønsker å se i verden, sa FNs miljøsjef Erik Solheim da han holdt avslutningsinnlegget under Tropical Forest Forum. Foto: Espen Røst

– Vi må gjøre regnskogbevaring sexy, til noe folk snakker om rundt kjøkkenbordene

Oslo Tropical Forest Forum ble sparket i gang med dystre nyheter om økt avskoging. FNs miljøsjef avsluttet konferansen med å oppfordre til å ta i bruk nye narrativer: – Vi må snakke så folk skjønner det, sa Erik Solheim. SE VIDEO.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 28.06.2018 19.10.27

Hva har norsk «milliard-regn» og verdenssamfunnets innsats gjort for bevaring av regnskog? Er det en «bedre forståelse for årsakene til avskoging» i dag enn for ti år siden, eller er «bedre overvåkingssystemer» det viktigste framskrittet?

Dette var blant spørsmålene som ble debattert under «det viktigste globale møtepunktet for klima- og regnskog» i år. Oslo Tropical Forest Forum har samlet fem hundre delegater; sivilsamfunnsaktører, urfolk, akademia, aktivister og noen få ministre for å rette søkelyset mot tre hovedtemaer:

Etter ti år med REDD-satsing har skoglandene oppnådd mye, men fortsatt er avskogingen alarmerende høy. Så hva er veien videre?

 

Paralyserende kraft

Den siste sesjonen i rekken av forelesninger – The way forward – ble innledet med en videohilsen fra Alec Baldwin. Skuespilleren satte ord på det mange kanskje har tenkt om bevaring av noen av klodens viktigste økosystemer:

– Det er ti år siden REDD-initiativet ble del av FNs klimakonvensjon. Oslo Tropical Forest Forum har gitt mulighet til å reflektere over alt som er oppnådd, og ta et ærlig blikk på utfordringene som gjenstår. For sannheten er at avskoging av jordens regnskoger fortsatt skjer med paralyserende kraft.

– Vi må stoppe avskogingen, ellers vil vi rett og slett ikke nå FNs bærekraftsmål, men den gode nyheten er at løsninger på krisen er innen rekkevidde, sa Baldwin.

En av arkitektene bak den norske klima- og skogsatsingen – tidligere klima-, miljø- og utviklingsminsiter i Norge, nå FNs miljøsjef – var invitert for  å gi sine betraktninger om morgendagens skogbevaring. Fra ordstyrer ble Erik Solheim spurt om han fortsatt mener resultatbasert finansiering er rett fremgangsmåte:

– Norge tok ledelsen og bidro med finansiering til testing av resultatbasert finansiering. Resten av verden har ikke fulgt etter, så de store pengene har ikke materialisert seg. Nå ser vi mobilisering for private investeringer. Men hvor realistisk er egentlig det: Kan vi regne med at privat sektor gjør investeringer som kan bidra til å stoppe avskogingen? spurte Frances Seymour.

 

Nytt narrativ

– Først og fremst må vi endre narrativ. Jeg tror ikke veien til mer og bedre skogbevaring går gjennom klimaspørsmålet. I hvert fall ikke for folk på grasrota. Klima-narrativet har en for intellektuell tilnærming, svarte Unep-sjefen og utdypet:

– Om historien om regnskogbevaring heller er at folk flest kan få det bedre, at det blir flere jobber og en sterkere økonomi – er det større sjanse for å lykkes. Og vi må ha med privat sektor, for det er der de store pengene finnes.

Solheim fremholdt at han fortsatt mener resultatbasert bistand er en god idé, og poengterte at et slikt system har gjort det mulig for ulike regjeringer i Norge, fra både høyre- og venstresiden, å opprettholde det norske klima- og skoginitiativet.

– Uten resultatbasert finansiering, ville dette programmet vært dødt, sa Solheim og takket sittende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) for at det norske klima- og skoginitiativet har overlevd skiftet fra rød-grønn til blå-blå regjering i Norge.

– Så du er fortsatt en fan av resultatbasert finansiering? spurte ordstyrer Seymour.

– Absolutt, sa Solheim.

I sitt avslutningsinnlegg la FNs miljøsjef igjen vekt på at kommunikasjon er vesentlig for å lykkes. Solheim pekte på at bistandsabransjen generelt og FN spesielt, er overlesset med akronymer og et vanskelig språk folk flest ikke forstår.

– Vi må gjøre miljø til noe man snakker om rundt kjøkkenbordet.

Unep-sjefen viste til hvordan arbeid mot plastforsøpling i verdenshavene på kort tid har blitt en sak som engasjerer folk verden over, og fremhevet at nøkkelen til folkelig engasjement, er å kombinere det store perspektivet med det lille: Vise både hvilke verdier som står på spill, og hvordan hver enkelt kan handle i sitt nærmiljø.

– Endring skjer veldig sakte, inntil det plutselig skjer veldig fort. Endring skjer når engasjerte borgere, politikere og markedskrefter kommer sammen, sa Solheim.

 

Mahatma Ghandis ord

Grønt er gull, sa Solheim og tok til orde for å «framsnakke» suksesshistorier og vende blikket mot noen av verdens mest folkerike land:

– Vi må lære fra Kina, vi må lære fra India og vi må lære fra Brasil.

Solheim viste til at Brasil har fått ned avskogingen mye raskere enn noen andre land har gjort, og at Indonesia kan vise til sterk redusert avskoging på torvmyr i fjor.

Men hva er veien videre?

– Vi må gjøre regnskogbevaring sexy, interessant, down to Earth – slik vi har klart å gjøre med plastforurensing. La oss diskutere hvordan vi skal gjøre dette konkret, men jeg er sikker på at det er mulig. Vi har rett politikkutforming, og vi har med oss næringslivet. Får vi til kommunikasjonen, kan vi bevege oss raskt i riktig retning.

Hvordan skal vi gjøre dét? Spurte Solheim og svarte selv:

– Mahatma Gandhi har sagt det best: «Du må selv være den endringen du ønsker å se i verden». Så; la oss være den Forandringen. Jeg er sikker på at det vil skje.

  • Se VIDEO av de ulike sesjonen fra Oslo Tropical Forest Forum

Her kan du se hele den siste sesjonen av Oslo Tropical Forest Forum. Unep-sjef Eriks Solheims innlegg starter ca. 110 minutter ut i videoen.

Regnskogfondet: «Veien videre»

Det er ti år siden Norges Klima- og skogprosjekt ble etablert. Nå har Regnskogfondet laget en rapport der organisasjonen oppsummerer status og vurderer noen av de viktigste utfordringene som må løses for å bevare regnskogen.

Rapporten gir en rekke anbefalinger, blant annet til hvordan Norge best kan bidra i årene fremover. I en pressemelding fra organisasjonene heter det at Norge er verdens viktigste giver til arbeidet for å redde regnskog, men at det i liten grad blitt innført tiltak i Norge som støtter opp om innsatsen.

  • Les rapporten med Regnskogfondets anbefalinger her.

«Den raskt voksende bruken av palmeolje til biodrivstoff og soya til fiskefôr er de to mest åpenbare eksemplene.»

– Norge må slutte å importere varer som ødelegger den samme regnskogen vi betaler milliarder for å bevare, sier leder i Regnskogfondet Øyvind Eggen.

– Norge bør innføre regelverk og avgifter slik at vi i Norge ikke bruker varer som bidrar til stor avskoging. Det betyr nye tiltak mot palmeolje og soya, hvor importen til Norge har eksplodert de siste årene.


Ber Erna ta grep

Ifølge Regnskogfondet har det vært vanskelig å få andre land til å bidra med penger til regnskogbevaring. Samtidig mener organisasjonen at store pengestrømmer bidrar til mer avskoging. «Dette gjelder særlig offentlige subsidier i skogland og en del internasjonal bistand. Veibygging og støtte til storskala landbruk som palmeoljeproduksjon, er eksempler på tiltak som ofte fører til avskoging. Regnskogfondet ber Norge ta et internasjonalt initiativ for å vri offentlig støtte over til tiltak som bidrar til å bevare regnskogen».

– Internasjonal bistand og nasjonale subsidier i regnskogland må vris bort fra aktivitet som fører til avskoging, og i stedet brukes til å støtte skogbevaring og grønne næringer i regnskogland, sier Eggen.

For å lykkes, kreves innsats fra ulike departementer i Norge. Eggen mener Erna Solberg må på banen for å ta regnskogsatsingen ett steg videre.

– Norge har en unik posisjon i kampen for den gjenværende regnskogen. For å komme videre i arbeidet må vi stanse forbruket av varer som ødelegger regnskog og stanse internasjonal subsidiering av regnskogsødeleggelse. Erna Solberg og regjeringen må gå foran i dette arbeidet før enda mer av den verdifulle skogen går tapt.

Tropisk skog og REDD+

Regnskogene er blant verdens største karbonlagre, og er hjem for millioner av mennesker – og over halvparten av klodens kjente plante- og dyrearter.

  • 24 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra skogbruk og landbruk. Disse utslippene bidrar til klimaendringer. Å hindre hogst og ødeleggelse av tropisk skog er derfor et viktig tiltak for å bremse klimaendringene.
  • Et tegn på klimaendringer er global temperaturøkning. Greier ikke verden å stoppe denne økningen i tide, vil konsekvensene bli svært vanskelig å håndtere. Under klimatoppmøtet i Paris i 2015, ble man enige om å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader fram til år 2100. For å nå målet, må verden redusere utslippene av klimagasser betraktelig. Bevaring av karbonrik skog er et av flere viktige tiltak for å begrense klimautslippene.
  • Regnskogene er ikke bare viktig for å stoppe klimaendringer. 90 prosent av verdens 1,2 milliarder ekstremt fattige mennesker er avhengige av skogen for å brødfø seg selv. I tillegg bruker 200 millioner urfolk skogen til jakt, sanking og dyrking av mat. Skogbevaring er derfor også viktig i kampen for utryddelse av ekstrem fattigdom.
  • Norge har siden 2007 bevilget opp til tre milliarder kroner årlig over bistandsbudsjettet til det internasjonale arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD+).

Kilde: FN, Verdensbanken, Norad

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.06.2018 19.10.26 Sist oppdatert: 28.06.2018 19.10.27