Alle barn – som her Somalia – har rett til beskyttelse, ifølge FNs barnekonvensjon. Men for 350 millioner barn som har vokst opp i en krigssone er hverdagen ganske annerledes. De langsiktige effektene av konflikt er ekstremt ødeleggende for et barns utvikling, heter det i den ferske rapporten «The War On Children». Foto: Hedinn Halldorsson / Redd Barna

Ett av seks barn lever i en konfliktsone

Mer enn 15 prosent av barna i verden har opplevd krigens grusomheter, ifølge fersk rapport. Redd Barna mener det nå trengs et psykososialt krafttak for 357 millioner traumatiserte barn.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 15.02.2018 05.37.54

Flere barn vokser nå opp i en krigssone enn noen gang de siste 25 årene.

Det kommer frem i Redd Barnas ferske rapport «The War On Children» som anslår at 357 millioner barn nå bor i eller i umiddelbar nærhet til konfliktområder.

– På nittitallet var om lag 200 millioner barn rammet av krig. Nå er tallet altså 350 millioner. Det er ikke fordi det er flere kriger i verden, men fordi krigene i dag i større grad pågår i urbane områder. Barn rammes der de bor, på skolen og på lekeplassen, sier generalsekretær Tove Wang til Bistandsaktuelt.

Redd Barna har blant annet analysert alle årsrapportene fra FN-organet Children and Armed Conflict i perioden 1998 til og med 2016, og Institutt for fredsforskning (Prio) har i sin studie sammenstilt tilgjengelig data fra konfliktsoner fra 1990 for å komme frem til de dystre resultatene som presenteres i rapporten.

– Sist noen gjorde en slik gjennomgang av hvordan krig påvirker barn var i 1996. Vi følte tiden var overmoden for mer kunnskap, forteller generalsekretæren.

 

«Giftig stress» og «taktiske mål»

I 1996 gikk Graça Machel – tidligere utdanningsminister i Mosambik – i gang med sin FN-rapport for bedre beskyttelse av barn i krig. Den bidro til å endre FNs fokus – blant annet med en ny modell for å avdekke overgrep og krigsforbrytelser – men ifølge Redd Barna har det ikke vært gjort en tilsvarende studie de to siste tiårene.

Organisasjonen mener de bidrar med etterlengtet bakgrunnskunnskap så verdens beslutningstagere bedre kan trygge noen av klodens mest sårbare: Barn som vokser opp der voksne kriger.

– Vi jobber i mange av disse områdene og hadde en sterk følelse av at situasjonen var blitt verre. Rapporten bekrefter dessverre antagelsene, sier Wang.

Selv om FNs barnekonvensjon (blant annet) fastslår at alle barn har rett til beskyttelse – til best mulig helsehjelp, til skolegang og fritid – brukes barn i stadig større grad som «taktiske mål» i krigføring, ifølge rapporten.

«Mange barn blir utsatt for lidelser som er vanskelig å forstå. Ikke bare er de fanget i kryssilden mellom ulike væpnede grupper, de blir også med overlegg og systematisk angrepet. De blir drept, mishandlet og voldtatt. De blir bombet mens de er på skolen eller hjemme. De blir kidnappet, torturert og rekruttert av væpnede grupper for å jobbe som bærere, kokker eller sex-slaver», heter det i rapporten som også påpeker at barn som har vokst opp med, eller opplevd krig har høye verdier av det som på fagspråket omtales som «toxic stress».

Gifig stress oppstår når et menneske lever i omgivelser som krever at det hele tiden er i maksimal beredskap. Dét er både psykisk og fysisk skadelig – og kan ha en livslang negativ innvirkning på et barns psykiske helse og utvikling.

– I de områdene vi jobber, ser vi at barn som har vært inne i krigsområder ikke oppfører seg som barn. Når barn har levd med høy stress-intensitet og mye frykt er det mange som slutter å snakke, le, leke. Egentlig er det vel umulig å forestille seg hva mange av disse, som er fratatt sin barndom, har vært gjennom, sier Wang. Hun påpeker at det er mulig å hjelpe barn som har opplevd det utenkelige.

Redd Barna mener at krigstraumer får alt for lite oppmerksomhet i en verden herjet av ekstrem krigføring i land som Jemen, Sør-Sudan og Syria.

«Å gjenoppbygge ødelagte liv er selve nøkkelen til en framtid for barn som har opplevd krig», heter det i rapporten som argumenterer for at FNs medlemsland i mye større grad må jobbe med ettervirkningene av krigsrelatert psykologisk stress.

Dét er mulig å gjøre selv om kriger fortsetter å rase, ifølge Redd Barna.

 

– Ingen global muskel

– Flere barn blir rammet og vi ser en økt brutalitet der barn i større grad brukes kynisk i krigføringen. Det er helt uforståelig at verden aksepterer dette, sier Wang.

– Men aksepterer «verden» barns lidelser?

– Det er i hvert fall ingen «global muskel» som greier på stoppe utviklingen. Om det betyr at det «aksepteres» vet jeg ikke, men det er på ingen måte akseptabelt at 165 millioner barn nå befinner seg inne i høy-intense krigsområder der de utsettes for det utenkelige og der det ikke finnes respekt for internasjonale konvensjoner eller barns rettigheter, sier generalsekretæren.

 – Vi ble stiftet etter første verdenskrig, fordi Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb så hvordan barn led den gang. At situasjonen er så ille for barn i krigsområder nesten hundre år senere, er bare helt nedslående.

Wang mener verdens beslutningstagere nå må være sitt ansvar bevisst.

– Det internasjonale samfunnet må investere mye mer i forebygging og fredsbygging, og dessuten gi barna riktig rehabilitering slik at de har mulighet for en bedre framtid. I tillegg er det avgjørende at land overholder de internasjonale lover og normer som er der for å beskytte barn. Og sist men ikke minst, må krigsforbryterne holdes til ansvar. Det er på tide å stanse krig mot barn.

Barn rammes der de bor; hjemme, på skolen og på lekeplassen

Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna.

Barn i krig:

Mer enn 350 millioner barn lever i områder påvirket av konflikt. Dette er en økning på over 75 prosent siden 1995 – da det var 200 millioner barn som levde i konfliktområder, ifølge rapporten «The War on Children: Time to End Violations Against Children in Armed Conflict» signert Redd Barna og Institutt for fredsforskning (Prio).

Siden 2010 har antall barn som blir drept og lemlestet økt med 300 prosent. Og tilfeller hvor mennesker blir nektet livsviktig hjelp, som mat, vann og medisiner, har steget med mer enn 1500 prosent siden 2010. Antall angrep på skoler og sykehus har også økt kraftig. Dette er de ti farligste konfliktlandene for barn (2016) ifølge rapporten:

1.  Syria
2.  Afghanistan
3.  Somalia
4.  Jemen
5.  Nigeria
6.  Sør-Sudan
7.  Irak
8.  DR Kongo
9.  Sudan
10. Den sentralafrikanske republikk

 

FNs barnekonvensjon:

  • FNs konvensjon om barns rettigheter (FNs barnekonvensjon) er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den stadfester at barn har krav på spesiell beskyttelse. Alle stater som har sluttet seg til barnekonvensjonen må følge det som står i den.
  • Konvensjonen slår fast at alle under 18 år omfattes av konvensjonen. Alle land i verden, unntatt USA, har skrevet under avtalen og FNs barnekomité overvåker hvordan barn har det i disse landene.
  • FNs (valgfrie) tilleggsprotokoll om barn i væpnet konflikt kom i 2002 og krever (blant annet) av land som har skrevet under denne skal gjøre alle nødvendige tiltak for å hindre at væpnede styrker benytter barn under 18 år i kamphandlinger, samt at ikke-statlige aktører og geriljagrupper har ikke lov til å rekruttere barn under 18 år.

Kilde: FN

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.02.2018 05.37.52 Sist oppdatert: 15.02.2018 05.37.54

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.