Horizontal, GENERAL VIEW, GROUP PICTURE

FNs klimapanels leder Hoesung Lee (i midten) presenterte et dystert budskap da IPCCs siste rapport ble lagt frem i Sør-Korea mandag. Foto: NTB scanpix

«Vil kreve endringer vi ikke har sett maken til»

FNs klimapanel gir en alarmerende beskrivelse av klimaendringene i en ny rapport. Mye tyder på at den globale oppvarmingen er enda farligere enn tidligere antatt.

Av NTB Sist oppdatert: 08.10.2018 16.14.06

En nærmest overmenneskelig innsats og tusener av milliarder av kroner må til for å unngå dramatiske klimaendringer, ifølge en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC).

– Dette vil kreve endringer vi ikke har sett maken til tidligere, sa IPCCs leder Hoesung Lee under framleggingen av panelets siste rapport.

Med dagens utslippsnivå av klimagasser kan den globale temperaturøkningen passere 1,5 grader Celsius så tidlig som 2030. Panelet har hatt i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå.

 

En monumental oppgave

«Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala aldri tidligere sett», heter det i rapporten fra FN, som advarer kraftig om at tiden er i ferd med å løpe ut hvis man skal unngå full katastrofe. Men for å redusere denne faren må samfunnet nærmest legges fullstendig om – i rekordfart. Kull og olje må fases ut, og verdens gigantiske CO2-utslipp må halveres innen 2030.

– Vi har en monumental oppgave foran oss. Men det er ikke umulig, insisterer Natalie Mahowald, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

– Denne rapporten viser alvoret og må være en kraftig vekker for oss alle, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Så langt har ikke CO2-utslippene sunket i det hele tatt, men tvert imot fortsatt å stige. Og samtidig som forskerne etterlyser en innsats uten sidestykke for å redde klimaet, ser flere viktige land ut til å gå i stikk motsatt retning.

 

Verre enn antatt

Å begrense oppvarmingen til to grader har lenge vært det mest sentrale målet i internasjonal klimapolitikk. Dette har vært regnet som grensen for «farlige klimaendringer». Men etter hvert er det registrert endringer som kan tyde på at konsekvensene av moderat global oppvarming er verre enn antatt. Isen i Arktis smelter raskere enn forskerne ventet, og det er flere tilfeller av ekstremt vær.

I den nye IPCC-rapporten beskrives fordelene som kan oppnås hvis 1,5-gradersmålet nås, i stedet for at temperaturen stiger 2 grader.

420 millioner mennesker kan slippe å bli utsatt for hyppige, ekstreme hetebølger. Noen tropiske korallrev kan overleve – i stedet for at alle dør ut.

Prisen for å ha en mulighet til å nå 1,5-gradersmålet vil bli svært høy. IPCC anslår 17.000 milliarder kroner hvert år fram til 2035 på verdensbasis.

Å ikke nå målet antas imidlertid å bli enda dyrere. Prisen i dette tilfellet vil komme i form av stadig hyppigere naturkatastrofer, hetebølger og stigende havnivå.

Fakta om rapporten:

  • Den globale oppvarmingen vil trolig stige til 1,5 grader over nivået fra slutten av 1800-tallet en gang mellom 2030 og 2052, hvis temperaturstigningen fortsetter i samme hastighet som i dag.
  • Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt. Hvis ikke noe blir gjort, vil vår planet være på vei mot en temperaturøkning på 3–4 grader.
  • Jordas overflate er allerede varmet opp 1 grad i gjennomsnitt, noe som har medført høyere havnivå og dramatisk økning i ekstremvær.
  • Bare for å oppnå en sjanse på 50 prosent til å nå 1,5-gradersmålet må verden bli karbonnøytral innen 2050.
  • Det vil kreve endring i en skala man aldri tidligere har sett, både innen samfunnsliv og verdensøkonomi, for å unngå globalt klimakaos.
  • FNs klimapanel sammenligner vurderingen av en temperaturøkning på 1,5 grader og 2 grader.
  • En temperaturøkning på 2 grader vil innebære ytterligere 10 centimeter høyere havnivå over anslaget for en temperaturøkning på 1,5 grader.
  • Begrenses oppvarmingen til 1,5 grader, vil flere hundre millioner færre bli utsatt for alvorlige konsekvenser av oppvarmingen, som havnivåstigning, fattigdom og hetebølger.
  • Havet rundt Arktis vil være isfritt én gang hvert 100. år i gjennomsnitt dersom temperaturøkningen begrenses til 1,5 grader. Havet vil være isfritt minst én gang hvert tiende år ved en temperaturøkning på 2 grader.
  • En temperaturøkning på 1,5 grader vil føre til at mellom 70 og 90 prosent av verdens korallrev i varme hav forsvinner. Ved 2 graders økning vil stort sett alle korallrev dø.
  • 6 prosent av insekter, 8 prosent av planter og 4 prosent av virveldyr vil miste over halvparten av sine utbredelsesområder ved en temperaturøkning på 1,5 prosent. Med en temperaturstigning på 2 prosent stiger tallene til henholdsvis 18 prosent, 16 prosent og 8 prosent.

Publisert: 08.10.2018 16.14.05 Sist oppdatert: 08.10.2018 16.14.06