Copyright 2018 The Associated Press. All rights reserved.

Kristusfiguren som troner 771 meter over Rio de Janeiro, i Brasil, er et ikonisk byggverk. Mange nordmenn drar hit i forbindelse med bistand, forretninger eller turisme. Det er en skjebnens ironi at mens norsk næringsliv går stadig tyngre inn i Brasil, blir portugisisk-faget i Norge utarmet.

Foto: Bruna Prado

– Slutt for portugisisk i Norge

Det blir ikke lenger mulig å ta en bachelor i portugisisk i Norge. Flere frykter at det kan bety slutt for portugisiskstudier i Norge. Dette skjer samtidig som norsk næringslivs- og bistandsengasjement i Brasil når nye høyder.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 21.02.2018 14.25.53

Nå får muligheten for å fordype seg i Latin-Amerika på universitetsnivå et nytt slag. Ved Universitetet i Oslo (UIO) er det eneste stedet i Norge man kan ta en universitetsutdannelse i portugisisk. Men fra høsten lukker UIO for opptaket til bachelor i portugisisk. Mange frykter at det betyr kroken på døra for portugisisk som universitetsfag i Norge. Forskere, studenter, lærere, bistandsorganisasjoner og næringsliv er bekymret.  

Benedicte Bull er professor ved Senter for Utvikling og Miljø og leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika forskning (NorLARnet). Sammen med ni andre Latin-Amerika-forskere har hun skrevet et opprop mot den planlagte nedleggingen av bachelor-studiet i portugisisk.

De mener instituttet selv har bidratt til få studenter og dårlig gjennomstrømning, ved stadig å kutte i tilbudet.

Fagtilbudet er mer enn halvert i forhold til det det var før 2015. I 2012 sluttet en professor uten å bli erstattet, i 2016 ble fire bachelor-emner avviklet og fra høsten 2017 ble det ikke lenger mulig å begynne på en bachelor i latin-amerikanske emner ved UIO. Studenter og ansatte ble spredt for alle vinder.

–  Den strategiske betydningen av Brasil er nedfelt i regjeringens Brasilstrategi og Kunnskapsdepartementets Panoramastrategi, sier Benedicte Bull til Bistandsaktuelt. Hun peker også på Humaniora-meldingen fra 2016/2017, som vektlegger betydningen av språkopplæring i portugisisk.

– Portugisisk-studiet er for viktig til at universitetets ledelse kan overlate til et enkelt institutt å avgjøre, at det i praksis skal nedlegges.

 

Brasil er viktig for Norge

Bull viser til at Brasil er et svært viktig land for Norge. I form av bistandskroner og fordi det er Norges tredje største handelspartner. I 2016 var Brasil den neststørste enkeltmottakeren av norske bistandsmidler, gjennom klima- og regnskogsatsing. Og norsk næringsliv har investert omlag 250 milliarder norske kroner i Brasil. I tillegg blir det snakket portugisisk i Angola og Mosambik, som er viktige samarbeidsland i Afrika. 

– Språket er inngangsporten for å forstå kultur, næringsliv og politikk i disse landene. Dette har vi hørt om i uendelig med festtaler, men så er det ingen som ønsker å legge noe press på Universitetet fra departementets side eller stille med penger

– Opplegget instituttet legger opp til betyr at man ikke lenger kan ta en bachelor ved Universitetet i Oslo. Man må i tilfelle lappe det sammen med opphold i utlandet og fag fra andre steder.

Bull liker heller ikke at en master i portugisisk ved UIO, nå må tas sammen med spansk.

– Alle vet jo at da blir portugisisk et sidespor. I realiteten blir det blir en spansk master med portugisisk som valgfag.

– Det er en falitt-erklæring av Universitetet i Oslo at de ikke vil ta opp kampen for Norges eneste universitetsutdannelse innen portugisisk, etter å ha undervist i faget i over 40 år, sier Benedicte Bull.

 

Få studenter

– Vi har en utfordrende situasjon, få studenter søker seg til faget og det mest problematiske er at det er dårlig gjennomstrømning. Det må vi gjøre noe med. Det er derfor vi foreslår å konsentrere kreftene der behovet er størst, sier Karen Gammelgaard. Gammelgaard, er instituttleder ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk og er professor i tsjekkisk.

– Vi lukker bachelorutdanningen midlertidig. Men man vil fremdeles kunne ta 50 studiepoeng i portugisisk ved UIO, sier Gammelgaard.

Instituttet har gitt lærere og studenter beskjed om at fra høsten 2019 er planen at opptaket stanses helt.

Hvis få søker seg til portugisisk og gjennomstrømningen er dårlig, kan vel det skyldes signalene man gir ved ikke å satse på faget? Har dette gjort at faget har kommet i en nedadgående spiral?

– Man kan alltid diskutere hva man kunne gjort annerledes, på et annet tidspunkt. Men i mange år, også når det var et bredere tilbud, var det få studenter som ble ferdige.

 

Samarbeide med andre fag

Instituttet vurderer samarbeid med andre.

– Vi vil se på om det er mulig å samarbeide med fagene på det samfunnsvitenskapelige fakultetet, og vi vurderer også å trekke veksler på næringslivsinteresser, sier Gammelgaard. 

Instituttlederen er ikke enig med dem som mener at faget vil bli dårligere. 

– Vi tilpasser alle fag løpende. Jeg tror ikke jeg er enig i at vi nedskalerer faget. Det er i så fall høyst på papiret. Vår intensjon er å gjøre noe som er bedre for faget, sier Gammelgaard. Hun mener kravet om utenlandsopphold vil gjøre faget bedre. 

Men hva med kvalitetssikringen, når det ikke lenger blir en bachelor fra UIO?

– Vi kan ikke tilby alt her ved UIO, men vi skal tilby et godt løp for portugisisk, sier instituttleder Karen Gammelgaard som mener de skal få på plass gode samarbeidsavtaler med andre universiteter.

Les: Svaret fra instituttledelsen

 

Professorer og studenter bekymret

– Da blir det enda færre som vil ta en master i portugisisk, hvis man avvikler bachelor i portugisisk, og sier nei til at studentene kan ta en årsenhet ved UIO, sier Diana Santos, som er professor i portugisisk. Santos bestrider at det er så dårlig gjennomstrømming og så kraftig nedgang i studenter, som instituttledelsen hevder.

Les: Om tall og politikk fra Diana Santos

Santos sier at man i lengre tid har prøvd å få instituttledelsen med på å samarbeide med andre fagfelt og miljøer. – For eksempel ville jeg søke om Erasmus plus-midler for å samarbeide med Mosambik, men fikk avslag, sier Santos.

Aina Jensen og Peder Østebø har som nåværende og tidligere studenter ved portugisisk skrevet leserbrev i Uniforum om nedleggingen. De mener at instituttets planer gjør at portugisisk nå får dødsstøtet etter år med årelating.

– Nå får vi studentene skylda for at bachelor legges ned, sier Aina Jensen. - Det er å snu tingene på hodet. Instituttledelsen har gjort det veldig vanskelig å være student i portugisisk. Mange har gått over til andre språk. I 2016 var instituttledelsens «nytale» at kuttene var «en mindre omstrukturering». Nå i 2018 snur instituttlederen årsakssammenhengene og fraskriver seg ansvaret, sier Aina Jensen sier at rekruttering og gjennomføring hemmes av instituttets egne nedprioriteringer. Portugisisk er verken blant de åtte språkfagene som promoteres i videregående eller er godkjent av PPU.  (Praktisk-pedagogisk utdanning).

Lars Løvold, er avtroppende leder i Regnskogsfondet. Han sier at bistandsorganisasjoner, som jobber i Brasil, er helt avhengige av at man kan portugisisk godt nok. - Uten språket vil du være handicappet i å agere effektivt på områder som bistand, næringsliv og kulturkontakt, sier Løvold.

 

Næringslivet satser

Norsk næringsliv ekspanderer kraftig i Brasil de siste ti årene. Og i forhold til folketall og størrelse er Norge en uforholdsmessig stor investor i landet. Norge er i dag den åttende største investoren i Brasil, målt i FDI (foreign direct investments) – større enn land som Kina, Japan og Tyskland. 

Svein Harald Øygard, har vært statssekretær i finansdepartementet og sentralbanksjef på Island. Fra 2013 ledet han Brasil McKinsey sitt arbeid med energi i Sør-Amerika og er nå i Sparebanken1 Markets.

 – Portugisisk er et språk der det er stort behov for sterke fagmiljøer på høyt profesjonelt nivå. Språket er på topp på listen over språk med stor betydning for norske virksomheter, sier Øygard og ramser opp det han mener er de viktigste språkene: Norsk, engelsk, kinesisk og portugisisk. Portugisisk er klart viktigere enn spansk og foran fransk og tysk. 

-Det er et komplisert og viktig språk der nyansene betyr mye. Brasiliansk-portugisisk er et krevende språk i kontraktuell sammenheng, sier han. Han viser til Erling Lorentzen, kong Haralds svoger. Han har sagt at Brasil har slitt forretningsmessig, fordi språket er så upresist og mangefasettert at det er vanskelig å få høyt nok presisjonsnivå når det skal inngås avtaler.

Harald Martinsen er mangeårig forretningsmann og leder for Brasiliansk Norsk Handelskammer. Han har ledet Norsk Hydros arbeid i Brasil i fem år. Han er bekymret for at portugisisk mister ytterligere en plattform i Norge. - Ressursinngangen på språksiden er nesten omvendt proporsjonal med næringslivets interesser i Latin-Amerika.

– De norske bedriftene i Brasil, ansetter nesten ikke nordmenn lenger. De ansetter heller lokale, sier Harald Martinsen til Bistandsaktuelt. Han sier mener hovedårsaken er at de ønsker seg portugisisk-kyndig kompetanse.  - Vi ser i Handelskammeret at for mange norske selskaper er det vanskelig å finne spisskompetanse på Brasil her i Norge, sier han.

 
B

Om portugisisk og Norge

Portugisisk er det femte største språket i verden, og det største språket på den sørlige halvkule. Det er et språk man snakker i alle verdensdeler.

Portugisisk er morsmålet til nær 250 millioner mennesker.

Det portugisiske imperiet var det første verdensomspennende imperiet i historien. Det er det mest langvarige av de vesteuropeiske kolonirikene. (Ceuta i Marokko ble erobret allerede i 1415, mens Øst-Timor først ble formelt uavhengig i 2002).

Brasil er Norges tredje største handelspartner

Norge er i dag den 8. største investor i Brasil, målt i FDI (foreign direct investments) – større enn land som Kina, Japan og Tyskland.  Først og fremst gjennom Statoils engasjement på brasiliansk sokkel, men også gjennom andre selskap, som Yara, Hydro, Statkraft og Aker Solutions.

Gjennom det norske oljefondet investerer Norge i aksjer og rentepapir for nær 70 milliarder.

I 2016 mottok Brasil 937 millioner kroner i bistand fra Norge, hovedsakelig gjennom klima- og skogsatsingen. Brasil fikk nest mest bistand i etter Syria.

Kilder. Wikipedia og regjeringen.no

Publisert: 21.02.2018 14.04.05 Sist oppdatert: 21.02.2018 14.25.53

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.