Bedriftsleder Marie Nielsen poserer foran papirberget bedriften samler inn i samarbeid med byadministrasjonen i Addis Abeba. Målet er å samle inn minst 60.000 tonn papp og papir hvert år, tilsvarende rundt 20 prosent av det totale papirforbruket i byen.

Foto: Penda Manufacturing

Papirdronninga av Addis Abeba

Marie Nielsen er norsk gründer i Etiopia. Bedriften hun startet i 2015 har i dag over 50 ansatte og samler inn tonnevis med papp og papir hver eneste dag. Tusener av papirinnsamlere tjener penger på satsingen.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 28.03.2018 07.57.42

Millionbyen Addis Abeba er i rask vekst. I fem år har byen vært hjemmet til den norske forretningskvinnen Marie Nielsen. 35-åringen fra Oslo er godt i gang med oppbyggingen av en gjenvinningsbedrift for papir og papp i den etiopiske hovedstaden. Penda Manufacturing er hennes hjertebarn.

Målet er på sikt å samle inn og gjenvinne minst 60 000 tonn papp og papir hvert år. Det tilsvarer rundt 20 prosent av det totale papirforbruket i storbyen.

– Her er det aldri noen typisk dag. Min dag består av det jeg synes er viktigst akkurat da – alt fra å ha møter med myndighetene til å sørge for at lastebilene våre kommer ut av verkstedet som de skal. Det dukker alltid opp ulike utfordringer. Samtidig er dette noe av det som gjør det spennende å jobbe her, sier hun.

 

– Stort potensial

Etter studier ved Norges Handelshøyskole i Bergen, begynte hun i konsulentselskapet McKinsey & Company. Nielsen jobbet for McKinsey i 11 år, blant annet i Afrika og Asia.

Hun syntes det var mer interessant å jobbe i utviklingsland enn i Norge.

–  Noe av grunnen er typen problemstillinger man står overfor som konsulent. I Kenya kan for eksempel spørsmålet være: Hvordan skal vi doble salget i løpet av tre år? Eller i Sierra Leone: Hvordan kan vi forbedre utdanningssystemet og øke
læringen på skolene for å doble antallet elever som får slutteksamen? Den type problemstillinger har vært mye mer givende for meg enn hvordan man kan forbedre litt på marginen i et velutviklet land, sier Nielsen.

Mens hun jobbet for McKinsey ble hun også stadig mer fascinert av Afrika.

–  Det er mange spennende land, kulturer og mennesker i Afrika. Og et veldig stort potensial for vekst. Jeg vil gjerne påvirke og gjøre en forskjell, og i et land som Etiopia har du virkelig muligheten til det.

For fem år siden flyttet hun til Etiopia for å etablere McKinseys kontor i Addis Abeba.

–  Det var første gang jeg bodde fast på kontinentet. Før det pleide jeg å reise hele tiden, og da blir man ikke like knyttet til et land som når man faktisk bor der. Da jeg valgte å slutte i McKinsey var det også dermed ganske naturlig at det var i Etiopia jeg ønsket å bli værende for å starte noe eget. Der hadde jeg bygget opp relasjoner, gode venner, funnet et sted å bo som jeg liker, og skaffet meg to hunder, sier Nielsen.

– Jeg tror jeg har hatt en gründerspire i meg helt siden jeg var liten, men først etter å ha jobbet som konsulent noen år har jeg fått kunnskap og ferdigheter som har gjort meg i stand til å kunne sette opp noe på egenhånd. Det gjelder alt fra hvordan man forstår et marked, skaffer kapital, setter opp et selskap, til å få ting til å skje.

Nielsen fikk med seg norske investorer. De lette etter en nisje i den voksende etiopiske økonomien. De så at det var et marked for emballasje, men måtte skrinlegge planene da de skjønte at det ble for dyrt å produsere lokalt. Men de så en annen mulighet: et marked for å levere resirkulert papir til papirfabrikkene. I 2015 etablerte de firmaet Penda Manufacturing.

 

7000 innsamlere

I dag har firmaet rundt 7000 innsamlere av papir i hovedstaden. De har over 50 ansatte og samarbeider med flere hundre skoler og kontorer. De samarbeider også med etiopiske myndigheter.

–  Driften bærer seg i dag. Samtidig er vi langt fra målet om å etablere en fullverdig sirkulær økonomi for alt avfallspapir i Etiopia. Jeg motiveres av å se resultater, så jeg vil ikke gi meg før vi er kommet dit, sier Nielsen.

I dag skal det være rundt 300 000 tonn papir i omløp i Etiopia. Landets økonomiske vekst er på rundt 10 prosent i året, og når økonomien vokser vil også papirforbruket øke.

– Hva er det som driver deg?

– Det å kunne gjøre en forskjell. Å kunne bruke det man har lært og kan for å få til noe man kanskje ikke trodde var mulig. Det er nok lettere i et land som Etiopia enn i et land som Norge. Hvis man ikke er kapitalsterk, for eksempel, så er det nesten umulig å tro at man kan sette opp et gjenvinningsselskap i Norge. Men i et land som Etiopia, der mye ennå ikke er etablert, er det mulig å starte i det små og bygge noe dag for dag.

Heller business enn bistand

– Dette høres ikke ut som det er veldedighet på noen måte?

– Nei, det er det ikke. Mine etiopiske venner sier ofte at de ikke trenger flere folk med bare veldedighetsperspektiv. Derimot trenger de folk som stiller på lik linje med dem, som vil etablere seg i privat sektor og drive bærekraftige selskaper som tjener penger. Pengene kan man reinvestere. Det er ikke noe galt i å skape profitt. Spørsmålet er hvordan man går fram for å tjene profitten og hva man gjør med den. Vi er ikke ute etter å bare tjene penger for oss selv, vi vil også bidra til samfunnet og reinvestere mye av det vi tjener lokalt. For oss går samfunnsbidrag og god butikk hånd i hånd.

Nielsen forteller at etiopiske myndigheter har respekt for gründere.

–  De skjønner hva privat sektor er. De ser at du er økonomisk bærekraftig. Mange i Etiopia har nok større problemer med å forstå enkelte bistandsprosjekter. De spør seg selv ofte: hva prøver de egentlig å oppnå? Er prosjektene bærekraftige? Og hva skjer når pengene tar slutt?

 

I dialog med myndighetene

Nielsen mener at dersom utenlandsk næringsliv skal få til noe i et land som Etiopia, så må man se på myndighetene som en partner.

– Jeg tror mange i privat sektor lokalt ser på myndighetene som et slags politi med vanskelig regelverk og byråkrati som helst bør unngås mest mulig. Vi har tatt motsatt tilnærming. For å kunne bygge et avfallssystem i Etiopia er vi nødt til å jobbe aktivt med byadministrasjonen, og det har på mange måter vært nøkkelen til suksess. Vi har fått mye hjelp. For å få til det har vi vært veldig åpne om alt vi gjør og hvordan vi jobber. Men det er ikke alltid lett. Det har vært mange lange diskusjoner. Løsningen har ofte vært å kjøre pilotprosjekter, og da ser man jo raskt hva som virker og hva som ikke går, sier Marie Nielsen.

I fjor ble hun kåret til «Årets samfunnsbygger» under næringslivsarrangementet «Ledertalentene 2017».

Norge gir 40 mill. til nytt næringsfond

Norge bidrar med 40 millioner kroner til et nyopprettet flergiverfond for næringsutvikling i Afrika. Fondet drives av Verdensbanken.

Joint Africa Initiative skal bidra til at afrikanske land blir mer attraktive for private investorer slik at det skapes flere arbeidsplasser. Initiativet medfører blant annet at landene må bedre sine rammebetingelser for investeringer og handel, forbedre skattesystemet og bygge velfungerende institusjoner som skal føre til et mer attraktivt og forutsigbart investeringsklima for privat sektor. 

Så langt har ti land i Afrika forpliktet seg til denne modellen. Norge har utpekt Ghana og Tunisia som partnerland. I tillegg har Rwanda, Marokko, Senegal, Elfenbenskysten, Etiopia, Benin, Egypt og Guinea forpliktet seg til modellen.

Resirkulerilngsbedriften Penda har skapt en rekke arbeidsplasser i Addis Abeba. I dag har firmaet rundt 7000 innsamlere av papir. Innsamlerne får utbetalt en sum tilsvarende halvparten av bedriftens inntekter. 

Foto: Penda Manufacturing

Bedriften henter papir og papp over hele millionbyen Addis Abeba. Den innhentede papirmassen gjøres tilgjengelig for lokal papirindustri. 

Foto: Penda Manufacturing
Publisert: 28.03.2018 07.57.41 Sist oppdatert: 28.03.2018 07.57.42

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.