CHINESE, BEIJING, SURVEILLANCE, PRIVACY, RIGHTS, TECH, SILICON VALLEY, IDENTIFICATION, ASIA

Teknologi for ansiktsgjenkjenning brukes for å avsløre identiten til folk som går på rødt i en by i Kina. Foto: NTB scanpix

Overvåkningskameraer ser deg – og forteller sikkerhetspolitiet

Kina har utviklet avanserte systemer for å overvåke egne borgere. Nå eksporteres kunnskapen til autoritære regimer over hele verden.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 17.12.2018 08.01.55

Overvåkningskameraer filmer hundrevis av demonstranter som protesterer mot regjeringen i Harare eller i Islamabad. Etterretningstjenestene i land som Zimbabwe eller Pakistan kjører bildene inn i et kinesisk it-program som gjør det mulig å gjenkjenne ansiktene til alle deltagerne.

Makthaverne kan dermed holde oppsikt med opposisjonelle når de demonstrerer, går i butikken eller sitter på et offentlig sted der det er kameraer. Storebror ser og lagrer informasjonen. Myndigheter i stadig flere land har databaser med bilder og fingeravtrykk av sine borgere. Biometrisk informasjon lagres for å utstede pass eller id-kort eller for at folk skal kunne delta i valg. Dette kan kobles til sikkerhetstjenestenes databaser.

Kinas modell for kontroll av internett, og bruk av teknologi for å overvåke befolkningen begynner å bli vanlig i mange diktaturstater. Når Tanzania og Uganda tidligere i år utarbeidet nye medielover var det etter kinesisk modell. 17 land har i det senere tid vedtatt lover for å begrense nettbruk angivelig for å hindre «falske nyheter».

Stadig flere stater kontrollerer internettbruk og overvåker egne borgere, viser en fersk rapport fra amerikanske Freedom House.

Professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI skriver i sin siste månedsbrev at «kunnskap er en ting. En bedre verden er noe annet.» Han viser til at kinesiske politi med bruk av teknologi for ansiktsgjenkjenning kunne «hente ut en skurk som trodde han hadde gjemt seg godt blant 60 000 andre gikk på konsert utendørs i byen Nanchang i april i år».

 

Intelligent overvåking

18 land har kjøpt det som kalles «intelligente overvåkingssystemer» av Kina. Myndigheter fra 36 land har gått på ukelange kurs i Kina for å lære om informasjonsstyring. Flere kinesiske firmaer satser på å utvikle denne teknologien.

Nasjonalt har Kina bygget ut et omfattende overvåkingssystem i Xinjiang-provinsen for å holde oppsikt med det muslimske uighur-folket. Så mange som en million muslimer er nå fengslet i omskoleringsleirer.

Kina overvåker også vanlige borgeres nettadferd. Dersom en person kritiserer regjeringen på nettet eller gjennom sosiale medier risikerer de å miste sosiale trygdegoder eller at vedkommende blir nektet banklån, mener Freedom House.

Av de 65 landene som er studert av Freedom House er det fem land som har hatt en dramatisk nedgang i nettfriheten de siste fem årene: Ukraina, Kambodsja, Venezuela, Egypt og Tyrkia.

Av de 65 landene karakteriseres 15 som fri, 30 som delvis fri og 20 som ikke fri. Kina og Iran er verstingene, mens Island og Estonia kommer best ut på frihetsbarometeret.

 

Ytringsfrihet

Det er i år 70 år siden ytringsfrihet ble nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Vanlige borgers adgang til informasjon er også slått fast i FNs bærekraftsmål. Likevel øker ufriheten i verden:

– En fri presse er blitt en luksus for en minoritet i verden. Ifølge Freedom House har bare 13 prosent av verdens befolkning adgang til en fri presse. Og plassen for ytringsfrihet krymper, sier Mira Milosevic, lederen for Global Forum for Media Development, som nylig besøkte Norge.

Hun mener det var viktig at medieorganisasjonene fikk gjennomslag for behovet for ytringsfrihet i FNs bærekraftsmål.

– Uten at det er plass for informasjonsfrihet vil det være vanskelig å oppnå de andre utviklingsmålene, sier hun.

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.12.2018 08.01.55 Sist oppdatert: 17.12.2018 08.01.55