– Vi bør ikke være for opphengt av å havne på nøyaktig én prosent av BNI hvert år. Det er ikke sikkert at det er fornuftig, mener CMI-direktør Ottar Mæstad. Foto: Magne Sandnes/ CMI

CMI-direktør advarer mot budsjetthopp i norsk bistand

De fleste i bistandsbransjen hilser et budsjetthopp velkommen. Men en kraftig vekst i bistandsbudsjettet kan også by på problemer, mener direktøren ved Chr. Michelsens Institutt. Han advarer mot å dytte enda flere oppgaver på en allerede overbelastet bistandsforvaltning.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 30.09.2018 21.28.07

Regjeringen vil bruke 37,8 milliarder kroner på bistand neste år, kom det fram av en tilsynelatende ganske planlagt budsjettlekkasje forrige uke. Det vil i så fall bli det største norske bistandsbudsjettet noensinne og er en økning på hele 7,1 prosent fra budsjettet for 2018.  

– Dette er en historisk økning av bistandsbudsjettet, og vi når målet om at 1 prosent av BNI skal settes av til bistand og utvikling, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Økningen i budsjettet ønskes hjertelig velkommen av flere aktører i bistandsbransjen. 

Men det er ikke sikkert det er ubetinget positivt å trå til med et altfor stort hopp i bistandsbudsjettet, mener direktøren ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. 

– Globalt sett, i den store sammenhengen, er norsk bistand en dråpe i havet, men for den norske forvaltningen er det mye penger å håndtere – en økning på 3400 millioner kroner kan by på utfordringer, sier Ottar Mæstad. 

Fare på ferde

CMI-direktøren har sjekket kalkulatoren sin og forklarer hvordan små prosentendringer kan få store utslag på budsjettet.

– Bistandsbudsjettet varierer så vidt over eller under 1 prosent av BNI. I fjor lå vi så vidt under 1 prosent. Men 0,01 prosent utgjør nesten 400 millioner kroner.

Mæstad er mer opptatt av at forvaltningen skal vite hva de har i vente enn at bistandens minimumsnivå skal være på desimalen 1 prosent av brutto nasjonalinntekt. 

– Vi bør ikke være for opphengt av å havne på nøyaktig én prosent av BNI hvert år. Det er ikke sikkert at det er fornuftig. Forutsigbarhet er mye viktigere, og at man har en jevn vekst, sier han.

Den erfarne utviklingsforskeren understreker at bistandsforvaltningen har en viktig oppgave i å sikre bistandens kvalitet.

– Forvaltningen trenger tid til å planlegge nye prosjekter og initiativer. Hvis dette kommer overraskende på forvaltningen, og de kun har ett år på å svinge seg rundt, da er det fare på ferde – det kan gå utover kvaliteten på bistanden.

Kvalitetssikring

Og en sju prosent økning – 3,4 milliarder kroner – er vel ikke det du kaller «jevn vekst»? Vil du heller karakterisere dette som «kraftig vekst»? 

– Ja, det er jo det, i forhold til forventet vekst i BNI.

Det er i dag omtrent samme antall mennesker i bistandsforvaltningen som det var for ti år siden. Disse skal administrere nesten dobbelt så mye penger som den gang. 

Samtidig går stadig mer av bistanden til å skrive ut større og større sjekker til multilaterale fond. Dette krever mindre administrasjon fra norsk side, påpeker CMI-direktøren.

– Det er selvfølgelig mange etablerte kanaler vi bare kan dytte mer penger gjennom. Men skal vi i gang med nye initiativer er spørsmålet om vi klarer å kvalitetssikre bistanden godt nok.

Som forventet

Nå det er sagt, at regjeringen øker bistandsbudsjettet til én prosent av BNI er «ingen stor nyhet», mener Mæstad.

– Det står jo i Jeløya-erklæringen, og det er bred politisk enighet rundt dette. Det er påfallende lite nytt i denne budsjettlekkasjen. Det er mer et åpenbart frieri til Krf, der regjeringen forsikrer at «dette står vi ved».

Kirkens Nødhjelp er heller ikke spesielt overrasket over at målet om én prosent bistand blir opprettholdt. Nyheten ønskes uansett velkommen

– Det er en veldig god nyhet, men også noe vi forventer av regjeringen. Det er viktig at Norge holder fast på lovnaden om en prosent til bistand, også fordi det er en viktig signaleffekt internasjonalt, sier konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Lisa Sivertsen. 

– For Kirkens Nødhjelps partnere i utviklingsland er dette et signal på kontinuitet i norsk bistand, og det gjør det enklere å planlegge mer langsiktig, legger hun til.

Vil ha mer til «nærområdene»

Også Flyktninghjelpen hilser økningen i bistandsbudsjettet velkommen. Generalsekretæren håper naturlig nok at dette innebærer mer penger til humanitær bistand. 

– Det er positivt at regjeringen vil øke bistandsbudsjettet i en tid med eksplosiv økning i antallet flyktninger og nødlidende. Vi er spesielt glade for at Norge vil fortsette å prioritere utdanning til barn i kriseområder. Samtidig forventer vi nå at Norge vil bidra med en den lovede økningen i humanitær hjelp til de såkalte nærområdene der flyktninger flest lever i elendige kår, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til Bistandsaktuelt.

Økningen vil bli på 2,5 milliarder kroner sammenlignet med inneværende års bistandsbudsjett. I tillegg anslås det at flyktningutgifter i Norge – som også er en post på bistandsbudsjettet – vil gå ned med 870 millioner kroner neste år, ifølge regjeringen.

Dermed blir det hele 3,4 milliarder kroner mer til utenlandsbistand neste år, meldte NRK sist fredag.

– Samtidig som at Norge og mange andre europeiske land gir beskyttelse til et svært lavt antall asylsøkere, opplever vi å ha mindre hjelp til hver enkelt flyktning i de såkalte nærområdene. Dersom vi virkelig skal kunne være med å «hjelpe flyktninger der de er» mener vi at Norge bør øke den humanitære støtten betydelig.

 

Hvis en kraftig budsjettøkning kommer overraskende på forvaltningen, og de kun har ett år på å svinge seg rundt, da er det fare på ferde. Det kan gå utover kvaliteten på bistanden

Ottar Mæstad, CMI-direktør

Det er viktig at Norge holder fast på lovnaden om en prosent til bistand

Lisa Sivertsen, Kirkens Nødhjelp

Det er positivt at regjeringen vil øke bistandsbudsjettet i en tid med eksplosiv økning i antallet flyktninger og nødlidende.

Jan Egeland, Flyktninghjelpen

Generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, hilser en kraftig økning i bistandsbudsjettet velkommen. 

Publisert: 30.09.2018 21.28.07 Sist oppdatert: 30.09.2018 21.28.07