En FN-rapport har sendt mørke skyer over det norskutviklede Sèmè-feltet i Benin. Anlegget utenfor kysten av Vest-Afrika har ikke vært i drift på tjue år, og plattformene – bygget i Norge for 40 år siden – står fortsatt og ruster. Norske myndigheter fremholder at Norge ikke har et juridisk ansvar og har gjentatte ganger avvist Benins henvendelser om ryddehjelp. Nå er Benin tatt opp i det norske bistandsprogrammet Olje for utvikling (Ofu). Det kan bety at Benin får tilgang på norsk fagkunnskap. Foto: Espen Røst

Nytt oljesamarbeid – 33 år etter at Saga Petroleum ble kastet ut av Benin

Norge puster liv i relasjonen til det vestafrikanske landet. Utviklingsministeren holder også døra på gløtt for å bistå i oppryddingen av de rustne, norskbygde oljeplattformene på Sémé-feltet.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 17.12.2018 13.38.19

Benin tas opp i Olje for utvikling (Ofu) og skal få bistand til å skape en «økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning» av sine petroleumsressurser.

Målet er fattigdomsreduksjon.

– Benin har en positiv politisk og økonomisk utvikling, noe Norge ønsker å støtte opp om. Vi har tradisjon for godt samarbeid i mange internasjonale fora, og Norge og Benin har de senere årene styrket det bilaterale forholdet, sier utviklingsminister Nikolai Astrup til Bistandsaktuelt.

Gjennom norske institusjoner – som Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Kystverket – skal Benin få hjelp til å utvikle kapasiteten i sine egne institusjoner. Ofu kan også støtte frivillige organisasjoner, parlamentarikere og journalister slik at disse blir bedre rustet til holde myndighetene ansvarlige.

Men dette er litt frem i tid, for første del av Ofu-samarbeidet er en såkalt kartleggingsfase på opp mot to år. Blant det som skal undersøkes nærmere, er om det faktisk finnes «betydelige petroleumsressurser» på Benins sokkel.

Det er foreløpig uklart.

 

Et mørkt kapittel

Det er liten tvil om at Guinea-bukta har store oljeressurser. Både Ghana og Nigeria er oljeprodusenter, og Benin har selv en – noe brokete – oljehistorie. For mer enn femti år siden fant nemlig Union Oil petroleumsressurser utenfor kysten av Cotonou. Det amerikanske selskapet syntes ikke funnene var lovende nok, og skal derfor ikke ha ønsket et videre samarbeid.

Det ønsket derimot et norsk selskap.

På slutten av 70-tallet inngikk Saga Petroleum derfor en avtale med Benins myndigheter, og gjennom det statlige norske Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) ble fire plattformer bygget – i Norge. Avtalene var del av skipseksportkampanjen som skulle skaffe oppdrag til norsk verftsindustri.

Saga drev Sémé-feltet mellom 1982 og 1985, før Benins daværende regime brått valgte å avslutte samarbeidet. Det har vært andre aktører inne etter det norske selskapet, men som Bistandsaktuelt har rettet fokus mot gjennom en rekke artikler, har plattformene stått og rustet i havet utenfor Cotonou siden 1998.

Norge slettet det vestafrikanske landets gjeld i 2003, men de forlatte oljeplattformene – omtalt som en tikkende miljøbombe – har vært en bilateral verkebyll mellom Norge og Benin de siste tiårene.

Benins myndigheter har gjentatte ganger bedt Norge om hjelp til å rydde opp, og fått nei hver gang. Etter at FN Miljø (UNEP) engasjerte seg i saken, kan det synes som om norske myndigheter har revurdert henvendelsen.

FN-organisasjonen har i en rapport foreslått ulike oppryddings-alternativer. Der heter det at det ville være best å plombere oljebrønnene og ta plattformene til land for full demontering. Kostnadene for en slik operasjon anslås til 200 millioner dollar, men UNEP foreslår også å senke plattformene der de nå står. Da vil de rustne plattformene gradvis kunne bli fiske-rev, slik det er gjort flere andre steder i verden. En slik operasjon ville være langt rimeligere.

Det er lite trolig at Ofu-samarbeidet betyr at Norge skal betale for fjerning av plattformene, men norsk kunnskap vil uansett være viktig om og når det skal ryddes på Sémé-feltet.

 

Kan bidra positivt

Utviklingsminister Nikolai Astrup har ikke hatt anledning til å stille til et intervju om den ferske avtalen, men i et skriftlig svar sier ministeren at Ofus styringsgruppe har besluttet at samarbeidet først skal gjennom en kartleggingsfase.

Dét er helt vanlig – for eksempel er det akkurat undertegnet en program-avtale med Myanmar, etter at det tidligere diktaturet har vært gjennom fem år med planlegging – men utviklingsministeren svarer ikke på Bistandsaktuelts spørsmål om hva Ofu-programmet skal kunne bidra med i Benin:

– Kartleggingen vil kunne synliggjøre hvordan Ofu potensielt kan bidra positivt.

Da Benins president Patrice Talon besøkte Norge i november ble det underskrevet en intensjonsavtale om et bistandssamarbeid. Under signeringen sa statsminister Erna Solberg at avtalen var knyttet til næringslivssamarbeid og et «bredere bistandssamarbeid», men utviklingsminister Astrup vil ikke utdype hva dette betyr:

– Detaljene i utviklingssamarbeidet er foreløpig ikke bestemt. Innholdet må defineres nærmere, basert blant annet på de ønsker Benin har lagt frem. Benins Ofu-henvendelse er nå i kartleggingsfasen. Vi vil fremover også diskutere nærmere de øvrige tema som Benin har spilt inn, inkludert fiskeri, hav, forskning og cyber-sikkerhet, svarer Astrup og fortsetter:

– I tillegg til bilateral innsats og bidrag som kommer Benin til gode gjennom multilaterale programmer, vil vi også se på om Benin kan inkluderes i enkelte regionale program som Norge støtter.

– Regjeringen har tidligere flagget et ønske om færre samarbeidsland, men avtalen med Benin fører altså til en økning: Hvorfor ble det undertegnet en bistandsavtale mellom Benin og Norge?

– Formålet er å støtte opp om en bærekraftig utvikling, både gjennom bilaterale, regionale og multinasjonale programmer. Benin representerer dermed et nytt samarbeidsland. Men det er samtidig flere andre land som har stått på listen som Norge ikke kommer til å ha bistandssamarbeid med fremover. Vi vil fortsatt ha færre enn 85 samarbeidsland, og vil redusere antall land ytterligere i årene som kommer, sier Astrup.

 

Fortsatt diskusjon

Bistandsaktuelt har gjennom flere artikler beskrevet plattformene som av UNEP omtales som en miljøtrussel mot et av Vest-Afrikas rikeste fiskeområder – og at norske myndigheter gang på gang har gjentatt at Norge ikke har noe juridisk ansvar for plattformene. Men flere – bl.a klimafilosof Øyvind Stokke, leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise og KrF-leder Knut Arild Hareide – mener Norge har et moralsk ansvar til å hjelpe.

Bistandsaktuelt spør Astrup hva han selv tenker om at fire norskbygde plattformer fortsatt står og ruster – og om den ferske avtalen betyr at Norge nå vil bistå i oppryddingen utenfor Cotonou:

– Oljeinstallasjonene på Sèmè–feltet ble etablert av Saga Petroleum for snart 40 år siden. Benins myndigheter sa opp kontrakten med Saga i 1985, og oljeplattformene ble overtatt og drevet videre av andre internasjonale selskaper i over ti år. All Benins bilaterale gjeld til Norge som følge av satsingen ble slettet i 2003, og Norges direkte befatning med saken ble da avsluttet, sier Utviklingsministeren.

Nikolai Astrup påpeker at norske myndigheter i 2009 likevel valgte å finansiere en studie av det forlatte oljefeltet for å gi kunnskap til Benin om den potensielle miljøtrusselen. Han mener dét har gitt relevant kunnskap som gjør landets myndigheter bedre rustet til selv å rydde opp. Han peker også på at Norge «har bidratt til å knytte kontakt mellom Benin og FN Miljø».

– UNEP har det siste året kartlagt ulike scenarier for sikring og nedmontering av hele eller deler av installasjonene. Norge er innstilt på å være med i videre diskusjon om saken sammen med Benin og det internasjonale samfunn.

Kartleggingen vil kunne synliggjøre hvordan Ofu kan bidra positivt i Benin

Utviklingsminister Nikolai Astrup (H). Foto: Espen Røst

Bistandsaktuelt har denne høsten skrevet flere saker om hvordan fire oljeplattformer – bygget i Norge på 80-tallet – fortsatt står og forfaller utenfor kysten av Vest-Afrika. I en årrekke har plattformene vært en diplomatisk verkebyll, men FNs miljøsjef, Benins president, KrF-leder Knut Arild Hareide og Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise har uttrykt at Norge bør bistå Benin med å fjerne plattformene. Norske myndigheter har gjentatte ganger avvist kravet, men nå er Benin tatt opp i bistandsprogrammet Olje for utvikling (Ofu). Faksimile: Bistandsaktuelt nr. 5, 2018

Olje for utvikling (Ofu)

  • Ofu-Programmet bygger på en helhetlig organisering og rammeverk for petroleumssektoren basert på norske erfaringer, og inkluderer ressurs-, finans-, sikkerhets- og miljøforvaltning, i tillegg til støtte til sivilt samfunn, media og parlament.
  • Ble startet i 2005, men Norge hadde drevet med oljerelatert bistand helt siden midten av 70-tallet (hovedsakelig gjennom Oljedirektoratet).
  • Ofu er basert på et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet. Disse departementene sitter sammen i en styringsgruppe som ledes av Utenriksdepartementet. Styringsgruppen formulerer strategiske retningslinjer og prioriteringer for programmet.
  • Institusjonene som har ansvar for gjennomføring er i hovedsak Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljeskattekontoret og Statistisk sentralbyrå.
  • Ofu-sekratariatet ligger i Norad, og er samordnende organ som rapporterer til en styringsgruppe med seks departementer. Styringsgruppen ledes av UD.
  • Ofu samarbeider nå med Angola, Colombia, Cuba, Somalia, Ghana, Irak, Kenya, Libanon, Mosambik, Myanmar, Sudan, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda.
  • Denne uka er det styringsgruppemøte i Ofu. Da skal det avgjøres om Benin skal tas inn i programmet.

Kilde: Norad

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.12.2018 13.38.19 Sist oppdatert: 17.12.2018 13.38.19