Utdanning for jenter er et av Norges bistandspolitiske satsingsområder. Her fra en skole i Afghanistan.

Foto: UNICEF

Jentebistand er viktig, men glem ikke gutta!

Norge satser tungt på jenters utdanning. Men hva skjer etter siste eksamen – og med de mannlige medelevene?

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 16.02.2018 07.58.32

Etter hun ble statsminister i 2013 har Erna Solberg kjempet for kvinners rettigheter globalt. Utdanning for jenter har vært en kjepphest i Norges utviklingssamarbeid de siste årene.

Men satsingen har sine omkostninger, mener Anne Hatløy og Tone Sommerfelt. På oppdrag fra Plan Norge har de to Fafo-forskerne sett nærmere på denne delen av bistanden.

De har funnet at Solberg-regjeringen har økt jentesatsingen betraktelig, men bare innenfor utdanningsfeltet. Norge femdoblet støtten til jenters utdanning fra 70 til 343 millioner mellom 2011 til 2016 (den totale utdanningspotten vokste fra 1,5 til 3,2 mrd).

Utdanning er selvsagt viktig, mener forskerne. Så spør de: hva skjer etterpå?

– Solberg-regjeringen har satset på næringsutvikling og jobbskaping i tillegg til utdanningssatsingen. Men det er en ”missing link” her, sier Tone Sommerfelt.

I dag er det flest utdanning- og helseprosjekter som er rettet mot jenter. Sommerfelt etterlyser kjønnsperspektiv også innenfor jobbskaping. For eksempel kunne Norge støttet flere mentor- og lærlingordninger for jenter.  

– Her må det settes inn et støt om man skal høste fruktene av utdanningssatsingen. Hvis ikke ender vi med å skape samme samfunnsstemning man hadde i Midtøsten før Den arabiske våren, med mange utdannede ungdommer som ikke hadde en jobb å gå til, sier hun.

– Dette gjelder også for jenter, som har andre typer problemer enn gutter med å komme seg inn på jobbmarkedet i mange land.

 

Utdanning løser ikke alt

Fafo-forskerne advarer videre mot en idé om at utdanning løser ”alle” problemer. Skolegang utrydder ikke nødvendigvis tvangsekteskap og barnearbeid. Spesielle tiltak må settes inn, mener Hatløy og Sommerfelt.  

De etterlyser eksempelvis et mer målrettet arbeid innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) for jenter mellom 10 og 14 år. Dette er en gruppe som av politiske grunner faller utenfor SRHR-arbeidet til UNICEF, UNFPA og andre organisasjoner som disponerer Norges helsebistand.

– Man satser hardt på aldersgruppen 15 år og oppover for å hindre tenåringsgraviditeter. Men det er ofte politisk umulig å drive familieplanlegging for de under 15 år, for så unge jenter ”har ikke sex”.  Arbeidet er blitt enda vanskeligere etter at Trump gjeninnførte ”gag rule”, forklarer Anne Hatløy. 

Norske frivillige organisasjoner kan imidlertid gjøre en forskjell, mener Fafo-forskeren. Ettersom de jobber direkte i felt, kan de omgå kravet til enighet som myndighetene må forholde seg til når de promoterer saken i multilaterale sammenhenger.

– Myndigheter og frivillige organisasjoner har ulikt handlingsrom, sier Hatløy.

 

Dårlig oversikt

Hatløy har også sett på hvordan jentebistanden rapporteres. Det er nemlig en komplisert øvelse å spore pengene Norge bruker på jenter. Selv om alle bistandsmottakere skal rapportere om prosjektet har en kjønnskomponent – altså om det er rettet mot gutter eller jenter – har ulike organisasjoner forskjellige måter å rapportere på.

I Norads bistandsstatistikk finnes det heller ingen markør for alder. Dermed er det vanskelig å kartlegge hvor mye av den norske innsatsen som faktisk går til jenter og unge kvinner.

– Da må man inn på hvert enkelt prosjekt, og det tar mye tid. Så kan man spørre seg om man skal lage bedre rapporteringssystemer, eller bruke pengene på andre ting, sier Hatløy.

  

Glem ikke gutta!

Dagen før Fafo-rapporten ble lansert, ga FN ut en rapport om situasjonen til verdens kvinner med bærekraftsmålene som utgangspunkt.

Her kom det frem at: 

  • Kvinner og jenter er overrepresentert blant verdens fattige: 330 millioner kvinner lever under 1,90 dollar per dag, og regnes som ekstremt fattige.
  • 1 av 5 kvinner under 50 år har opplevd fysisk eller psykisk vold av partneren sin i de siste 12 måneder. 303 000 kvinner døde av svangerskapsrelaterte årsaker i 2015.
  • Menn tjener 23 prosent mer enn kvinner globalt. Kun 13 prosent av landbruksjord eies av kvinner.
  • Kun 23,7 prosent av verdens nasjonalforsamlinger består av kvinner.
  • Av verdens forskere så er 28,8 prosent kvinner, og bare 1 av 5 land har full likestilling på dette området

Men selv om kvinner er dårligere stilt, advarer samtidig Fafo-forskerne mot å glemme sårbare gutter. Norge bruker 50 til 100 millioner på prosjekter med gutteperspektiv. Jentene får mellom 200 og 500 millioner. 

– Når det gjelder kjønn har de nye bærekraftmålene en intendert slagside for å veie opp mot utelatelsen i de gamle. Det har vært viktig å fremheve jenter, for det har vært skjevhet der. Men vi kan ikke hoppe bukk over guttene. De utgjør en veldig sårbar gruppe, særlig i humanitære kriser, sier Sommerfelt.

Ikke bare blir gutter rekruttert som soldater og slaver, de utsettes også for seksuelle overgrep. For eksempel er de fleste registrerte overgrepsofre i Afghanistan gutter, ifølge en fersk Redd Barna-rapport.

Forklaringen kan være at overgrep mot jenter underrapporteres. Men tallene kan også skyldes en tradisjon som kalles Bacha Baazi, hvor eldre menn innleder forhold med yngre gutter. 

”Selv om kvinner rammes mest av seksuell vold, er det mange gutter som ikke unntatt fra lidelsene”, heter det i Redd Barna-rapporten.

– Det finnes store mørketall på seksuelle overgrep mot gutter, særlig i Nord-Afrika og Midtøsten. Dette mister man fort av syne når oppmerksomheten rettes mot jenter, sier Tone Sommerfelt. 

 

Slår inn åpne dører

  Gjør vi for lite for guttene, utviklingsminister Nikolai Astrup? Eller er det naivt å tro at vi kan nå ”alle”?

 Jenter og gutter har de samme rettighetene, men de kan bli utsatt for ulike typer for utnyttelse og overgrep. Norge støtter mange bistands- og FN-organisasjoner som arbeider med å sikre barns rettigheter. Vi vet og våre partnere vet at jenter og gutter kan ha ulike behov og at disse må møtes med målrettede tiltak deretter, svarer Astrup.  

Utviklingsministeren avfeier Sommerfelts kritikk mot manglende jentefokus i jobbskaping. 

Her slår hun inn åpne dører. Jobbskaping er allerede en sentral prioritering i norsk utviklingspolitikk. Vi støtter yrkesopplæringsprogrammer som gir ferdigheter og kvalifikasjoner som er relevante for arbeidslivet, sier Astrup og trekker blant annet frem prosjektet «Skills for Oil and Gas Africa»-programmet i Øst-Afrika. 

I 2016 ga dette programmet yrkesopplæring til mer enn 6500 personer, hvorav 47% var kvinner. Over 70 prosent av deltakerne har fått jobb, ifølge Astrup.

– Vi vil målrette innsatsen enda mer for å sikre at likestilling blir ivaretatt i utviklingsarbeidet. For eksempel er det viktig å legge til rette for at dyktige kvinnelige entreprenører kan få tilgang til kreditt. Mikrofinans alene er ikke nok. Et eksempel på et slikt prosjekt er «Middle East Investment Initiative», som er en garantiordning støttet av Norge som stimulerer banksektoren i Palestina til å gi nye lån til små- og mellomstore bedrifter med kvinnelige eierskap. Dette programmet viser at man kan bryte med kulturelle tradisjoner som begrenser kvinners deltakelse.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Anne Hatløy. Foto: Fafo

Tone Sommerfelt. Foto: Fafo

Publisert: 16.02.2018 07.58.31 Sist oppdatert: 16.02.2018 07.58.32

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.