I 2012 signerte Norsk Folkehjelp en avtale med USAID om å yte nødhjelp i Sør-Sudan. Som et ledd i avtalen underskrev organisasjonen på at den aldri hadde støttet aktører oppført på amerikanske anti-terror-lister. Bildet viser Folkehjelp-ansatte som deler ut mat til  internt fordrevne.

Foto: Norsk Folkehjelp

Norske bistandsorganisasjoner på tå hev etter Folkehjelpa-forlik

Norsk Folkehjelp har handlet i strid med USAs anti-terrorlover, mener amerikanske USAID. Derfor må organisasjonen tilbakebetale millioner i støtte. Kan reglene også ramme oss, spør andre norske bistandsaktører.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 03.05.2018 14.05.45

 Norsk Folkehjelp inngikk i april et historisk forlik med den amerikanske statlige bistandsorganisasjonen USAID. Forliket innebar tilbakebetaling av om lag 16 millioner kroner. Aldri tidligere har en norsk organisasjon måtte tilbakebetale et beløp av en slik størrelsesorden til en statlig giver.

Amerikanske myndigheter viste til en kontrakt inngått mellom USAID og Folkehjelpa om nødhjelpsleveranser i Sør-Sudan i 2012. De mente at den norske organisasjonen har brutt vilkår i kontrakten om at støttemottakere ikke skal ha kontakt med personer eller organisasjoner som står på USAs forbudsliste.

Saken har vakt oppsikt både i det norske og det internasjonale bistandsmiljøet.

 

Forskjellig tolkning

Alle organisasjoner som får penger fra den statlige amerikanske bistandsorganisasjonen USAID må avgi et løfte om at virksomheten ikke har vært i strid med de svært strenge amerikanske anti-terrorlovene. Tidsrammen for garantien er satt til «de siste ti år».

USAID har i saken lagt til grunn at garantien ikke bare skal gjelde de tiltakene en organisasjon får støtte til, men at den skal ha en global rekkevidde. Garantien skal med andre ord gjelde alt arbeid den norske organisasjonen har gjort de siste ti årene, i alle land.

Norsk Folkehjelps fortolkning var derimot at organisasjonen kun ga en garanti for land og prosjekter der penger fra USAID ble brukt. De to prosjektene hvor amerikanske myndigheter mener Folkehjelpa har brutt regelverket er et mineryddingsprosjekt i Iran og et kurs i menneskerettigheter for ungdom i Gaza. Ingen av disse prosjektene var betalt av USAID.

Per Nergaard, assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, understreker at organisasjonen bestrider at den på noen måte har støttet terrororganisasjoner eller stater som bidrar til terror.

Vi mener at kravene er urimelige og de er feil. Prinsipielt skulle vi gjerne kjørt denne saken for retten, men vi mangler muskler i møte med det amerikanske rettssystemet. Så vi har akseptert forlikssummen på drøyt to millioner dollar. Det gjør vi for å bli ferdig med saken, slik at vi kan fokusere på det viktige arbeidet vi gjør for en mer rettferdig verden, sier han.

 

Krass kritikk

I pressemeldingen sendt ut av amerikanske myndigheter etter forliket kommer amerikanske tjenestemenn med skarp kritikk av Norsk Folkehjelp. De to som uttaler seg er Geoffrey S. Berman, som representerer USAs påtalemyndigheter, og Ann Calvaresi Barr, generalinspektør i USAID.

 Å gi falsk informasjon for å sikre seg amerikanske penger er ikke bare et brudd på USAs lover, det er også et alvorlig tillitsbrudd. Og når falske påstander skjuler en organisasjons materielle støtte til terrororganisasjoner og stater som støtter terror er bruddene med regelverket enda mer alvorlig. Min avdeling vil gi høyeste prioritet til denne typen saker, og vi kommer til å forfølge dem aggressivt, uttaler USAID-talskvinnen i pressemeldingen.

 

Overrasket over språkbruk

Per Nergaard sier til Bistandsaktuelt at Folkehjelpa ble overrasket over den harde språkbruken.

Den juridiske forliksteksten er jo mer moderat. Sakens kjerne er at vi har hatt en annen fortolkning av avtalen vi inngikk med USAID enn det USAID har hatt. Vi mener selvfølgelig at de to aktuelle prosjektene, eksplosiv-rydding i Iran og ungdomsprosjektet i Gaza, var gode og helt legitime prosjekter. De var jo heller ikke finansiert av amerikanske penger, sier Nergaard. 

Han er tydelig på at denne saken vil få følger for hvordan Norsk Folkehjelp jobber, både i forhold til valg av samarbeidspartnere og med kontraktene de inngår

– Vi håper jo å opprettholde et godt forhold til alle våre donorer, også til USAID. Men det er klart at denne saken viser hvor viktige det er at vi er ekstremt nøye når vi vurderer rekkevidden av de kontraktene vi inngår. Vi må derfor bruke mer tid og ressurser på forarbeid, slik at vi er sikre på at vi ikke gjør noe feil.

 

Vurderer videre samarbeid

Norsk Folkehjelps eneste gjenværende kontrakt med USAID går ut denne våren. Nå vurderer organisasjonen om den skal fortsette samarbeidet med det statlige amerikanske direktoratet, en aktør som i mange år har bidratt med svært viktig økonomisk støtte til hjelpearbeidet.

Nergaard understreker at Folkehjelpa ikke kan samarbeide med givere som har krav som gjør at den norske organisasjonen får mindre handlefrihet i forhold til de humanitære eller politiske valg de ønsker å gjøre.

 

Har vært en viktig giver

– Da vil dere heller si nei til støtte?

– Ja, hvis det er for mange restriksjoner og begrensinger i avtalene, så vil vi måtte avstå fra samarbeid, sier Nergaard.

USAID har vært en svært viktig giver for Norsk Folkehjelp. Organisasjonen mottok i 2016 drøyt 38 millioner kroner fra det amerikanske direktoratet og i 2015 nærmere 33 millioner kroner. I 2014 var støtten på 28 millioner.

Folkehjelpa mottar fortsatt store beløp fra det amerikanske utenriksdepartementet. Organisasjonen har løpende avtaler om støtte på over 400 millioner kroner de kommende årene. Det er i all hovedsak støtte til minerydding i en rekke land. Men Nergaard opplyser at kontraktene med UD ikke inneholder de samme strenge klausulene som avtalen med USAID.  

Regler med globalt omfang

USAID, USAs motstykke til Norad, krever at organisasjoner som mottar støtte ikke skal bryte med amerikanske anti-terrorregler.

Reglene innebærer at støttemottakere må forsikre om at de ikke har hatt noen form for tilknytning eller samarbeid med organisasjoner, personer eller stater som står på amerikanske forbudslister. Reglene gjelder på globalt nivå - og garantien skal omfatte de siste ti årene.

For øyeblikket står Iran, Syria, Sudan og Nord-Korea på USAs «svarteliste» for stater.

Listen over svartelistede personer og organisasjoner inneholder tusenvis av navn på personer, selskaper og organisasjoner. Den oppdateres jevnlig.

Publisert: 03.05.2018 14.05.44 Sist oppdatert: 03.05.2018 14.05.45

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.