NEW

Norske soldater på patrulje i Maimana. Norge brukte store ressurser på sikkehet og utvikling i Faryab-provinsen fra 2005 til 2012. Nå er Tailban sterkere enn noen gang i provinsen. 

Foto: Junge, Heiko

«Norsk» provins kan bli overtatt av Taliban

Faryab, provinsen hvor Norge hadde sterk tilstedeværelse fram til 2012, er under kraftig press fra Taliban. Provinshovedstaden Maimana er mer eller mindre beleiret og det er fare for at byen kan bli erobret av opprørerne, ifølge Afghan Analyst Network. – Svært alvorlig, sier Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken. Han mener Norge kan ha bidratt til å styrke opprøret i provinsen.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 13.03.2018 13.18.08

Det pågår nå en intens kamp om Faryab, provinsen der Norge hadde hovedansvaret for sikkerhet og utvikling fram til 2012.  Taliban og andre opprørsgrupper har tatt kontroll over flesteparten av distriktene i den nordvestlige provinsen. Provinshovedstaden Maimana, der Norge hadde sin militære base,  er nærmest beleiret og ifølge lokale kilder er Talibans nærvær tydelig bare tre kilomter utenfor byen.

Dette er noen av hovedpunktene i en fersk rapport  skrevet av Thomas Ruttig og Obaid Ali, som begge er anerkjente analytikere i tenketanken Afghan Analyst Network.

  • Taliban har hatt framgang i alle de 15 distriktene i Faryab og kontrollerer ni av dem.
  • Det har vært kamper og en rekke sammenstøt like utenfor Maimana by.
  • Den afghanske regjeringen har nå innledet en motoffensiv og for første gang på flere år er også utenlandske tropper blitt sendt til Maimana.

–  Dette er selvsagt veldig alvorlig og viser hvor mye situasjonen har forverret seg i Faryab de siste årene. Hvis Taliban klarer å ta Maimana by vil det være en stor PR-seier for dem, nesten på linje med da de tok Kunduz i 2015. Jeg regner med at det skjer en stor mobilisering fra regjeringens side for å unngå nettopp det, sier Kristian Berg Harpviken, som er Afghanistan-ekspert og forsker ved PRIO.

 

Etniske spenninger

I rapporten fra Afghan Analyst Network pekes det på en rekke ulike grunner til det økende konfliktnivået i Faryab: langvarige etniske motsetninger, konflikter om vann og jord, korrupsjon og manglende samarbeid mellom regjeringsstyrker og lokale regjeringsstøttede militser. Det vises også at flere væpnede grupper som opprinnelig ble mobilisert av visepresident Dostum til å kjempe mot Taliban nå har sluttet seg til opprørerne. Dostum, som lenge har vært Faryabs sterke mann, har havnet på kant med president Ghani og befinner seg for tiden i Tyrkia.

– At Dostum er blitt skjøvet ut er nok en av flere grunner til det økte konfliktnivået. Det er økt støtte til Taliban også fra usbekiske grupperinger, sier Harpviken.

 

– Norge kan ha styrket opprøret

Fra 2005 til 2012 var det Norge som var hovedansvarlig for sikkerhet og utvikling i Faryab. Norge ledet den såkalte PRT'en, Provincial Reconstruction Team. Det medførte en betydelig norsk innsats, både militært og på bistandssiden. Rundt 8000 norske kvinner og menn tjenestegjorde i Afghanistan i denne perioden, de fleste av dem i Faryab.

Norge brukte fra 2005 til 2012 rundt en milliard kroner på bistand i Faryab. Harpviken undestreker at det er vanskelig å se for seg at Norge alene kunne skapt fred og utvikling i Faryab. Men samtidig er han klar i sin kritikk av deler av den norske innsatsen. 

– Jeg mener at Norge kan ha bidratt til å styrke opprøret i Faryab. Man hadde fra norsk side veldig store ambisjoner til tross for en ganske så begrenset militær tilstedeværelse. Man valgte blant annet å sette inn store militære ressurser i enkelte områder, men var ikke i nærheten av å ha kapasitet til å følge opp etterpå. I Afghanistan-utvalgets rapport er det flere eksempler på hvilke katastrofale følger det fikk, blant annet voldsomme hevnaksjoner mot lokale ledere som samarbeidet med den norske PRT-en.

– Men forstod man ikke dette på norsk side?

– Jeg tror det var mange på norsk side som skjønte godt kompleksiteten og hvor vanskelig oppgaven var. Særlig tatt i betraktning de begrensede ressursene man hadde. Men det var også et betydelig politisk press for å handle og vise at man kunne ta ansvar i Faryab.

 

Positivt fredsinitiativ

I Faryab, som i resten av landet, er det sivile afghanere som lider når konflikten raser. Ifølge FN ble 84 sivile drept som direkte følge av bakkekamper i 2017, en kraftig økning fra året før. Over 100 sivile ble kidnappet og rekordmange måtte flykte fra hjemmene sine.

Selv om mye tyder på at utviklingen i Afghanistan går i feil retning peker Harpviken på det siste fredsinitiativet fra president Ghani som et lite lyspunkt.

– Det er en helhetlig pakke som Taliban må forholde seg til. Og initiativet har støtte fra USA. Samtidig er det jo store spenninger innad i regjeringen og Taliban er også mye mer fragmentert enn de var for 10 år siden. Så det er vanskelig å være veldig optimistisk.

 

Krevende for hjelpeorganisasjonene

Det økende konfliktnivået i Faryab rammer sivile. Flere tusen har flyktet til Maimana i løpet av de første månedene av 2018.  

– Tusener sivile har blitt tvunget på flukt fra hjemmene sine som følge av kampene i Faryab, og de har akutt behov for humanitær hjelp i vinterkulden, sa Kate O'Rourke, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Afghanistan, den 5. januar i år.

Organisasjonen sendte da et nødhjelpsteam til provinshovedstaden Maimana for å få oversikt behovene.

Jackie Okao, som jobber for Flyktninghjelpen i Afghanistan skriver på epost at den økte utryggheten og volden gjør at behovene øker samtidig som det blir stadig vanskeligere å drive hjelpearbeid i Faryab.

– Det blir dyrere å gjennomføre prosjektaktiviteter, det er dyrere og mer risikabelt for staben å forflytte seg. Aktiviteter tilknyttet prosjekter og programmer må ofte utsettes på grunn av usikkerheten, skriver Okao.

Flyktninghjelpen har rundt 60 ansatte i Faryab og jobber blant annet med humanitær hjelp og å gi internflyktninger tak over hodet og juridisk hjelp.

Kristian Berg Harpviken, PRIO.

Publisert: 13.03.2018 13.18.08 Sist oppdatert: 13.03.2018 13.18.08