Etiopias statsminister Abiy Ahmed møtte søndag Eritreas president Isaias Afwerki i Asmara i Eritrea. Møtet er det første mellom ledere fra de to landene på to tiår. Foto: Skjermdumpfra ERITV/ AP / NTB scanpix.

Etiopia og Eritrea normaliserer forholdet

En av Afrikas lengste konflikter ser ut til å være over. Lederne i Etiopia og Eritrea besluttet søndag å normalisere forholdet. De begynner med åpne grensene.

Av NTB Sist oppdatert: 09.07.2018 07.57.16

– Vi skal bryte ned muren mellom våre to land, og med kjærlighet skal vi bygge en ny bru mellom oss, sa Etiopias reformvennlige nye statsminister, Abiy Ahmed, etter det historiske møte søndag.

Helt konkret har Etiopia og Eritrea foreløpig blitt enige om å gjenoppta fly- og skipstrafikken, gjenåpne sine respektive ambassader og tillate borgerne å besøke sitt naboland. De to landene har lagt i en bitter konflikt siden århundreskiftet.

– Vi skal normalisere relasjonen mellom våre to land, slo Ahmed fast.

 

God stemning

Stemningen var god søndag. Statsminister Abiy Ahmed utvekslet latter og klemmer med Eritreas president Isaias Afwerki da han ble tatt imot på flyplassen i Eritreas hovedstad.

– En broderlig omfavnelse, beskrev Eritreas informasjonsminister møtet som på   Twitter.

TV-bilder fra møtet Eritrea viste store folkemengder som hadde møtt opp på flyplassen for å feire toppmøtet og Abiys ankomst med sang og dans, mens gatene i Eritreas hovedstad Asmara var dekket av etiopiske og eritreiske flagg. Afwerki og Ahmed dro senere gjennom byen sammen med en omfattende bilkortesje, før de dro inn til et møte bak lukkede dører uten å komme med noen kommentarer til pressen.

 

Aksepterte fredsløsning

Det historiske toppmøtet og den politiske kursendringen i regionen kommer i kjølvannet av valget av den reformvennlige etiopiske statsministeren Abiy Ahmed i april. Han overrasket tidligere i juni ved å gi full støtte til en fredsavtale fra 2000, en pakt som gjorde slutt på krigshandlinger som hadde tatt titusener av liv.

Etiopia nektet den gang å etterleve fredsavtalen og mente at den ga Eritrea kontroll over flere nøkkelområder. Siden den gang har de to landene ført en krig som har murret i bakgrunnen, men ikke slått helt ut.

At Abiy godtar fredsavtalen innebærer at Etiopia gir fra seg land langs grensen mellom de to landene, som landet har okkupert i strid med et grensevedtak fra den FN-støttede grensekommisjonen i Haag.

 

– Vi må bevege oss i en ny retning

Eritrea og Etiopia har ikke hatt diplomatiske relasjoner siden grensekrigen begynte i 1998, og Abiy deltok selv i kampene i et tettsted de to landene fortsatt strides om den dag i dag.

Abiys stabssjef Fitsum Arega skriver på Twitter at besøket er et ledd i forsøket på å skape en «varig fred» mellom landene.

– Våre to land deler en et bånd og en historie som er unik. Vi kan nå komme oss forbi to tiår med mistillit og bevege oss i en ny retning, skrev han.

Eritreas ambassadør til Japan skriver på Twitter at «ingen leder noensinne i Eritreas historie har fått en varmere velkomst enn det Abiy fikk søndag i Asmara».

 

Fortsatt styrker

Selv om Abiy har sagt at han godtar fredsløsningen fra 2000, har Etiopia fortsatt styrker i landområdene de og Eritrea strides om.

Blant disse områdene er tettstedet Badme, som Etiopia har kontroll over i strid med grensevedtaket fra 2002.

Eritrea var en del av Etiopia fram til 1993, da landets innbyggere stemte for løsrivelse etter en blodig uavhengighetskamp. Eritreas uavhengighet førte til at Etiopia sto uten kyst, og forholdet mellom landene ble gradvis verre fram til grensekonflikten utviklet seg til en krig.

Publisert: 09.07.2018 07.57.16 Sist oppdatert: 09.07.2018 07.57.16