Isbreer, frøbanker, sårbare stater og skolegang er blant forskningstemaene i den første runde av Norglobal 2. 

Foto: Matt Lucht / Peter Doerrie / US Department of Agriculture / Doug Letterman

Dette er Norges nye utviklingsforskning

Bistandspolitikken skal bli mer kunnskapsbasert. Gjennom et nytt forskningsprogram skal politikere og byråkrater lære mer om frøbanker, smeltende isbreer og sosiale medier.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 25.01.2018 14.34.15

– Vi har store forventninger til at disse prosjektene vil produsere viktig ny kunnskap av høy kvalitet, som er relevant, ikke bare for dem som skal ta beslutninger i Utenriksdepartementet og Norad, men for alle som jobber sammen for å nå bærekraftsmålene, sa Nikolai Astrup da han tirsdag besøkte Norad for første gang som utviklingsminister. 

I salen var forskere, byråkrater og hjelpeorganisasjoner på plass for å møte vinnerne av første utlysningsrunde i Norglobal 2, som er Forskningsrådets nye program for utviklingsforskning.

70 søknader ble levert inn, 11 ble plukket ut. Disse får til sammen 92,8 millioner kroner i støtte. (Les mer om prosjektene i høyremargen, eller nederst om du leser på mobil).

 

Forskning må brukes

Et av målene med Norglobal 2 er at forskningen skal bli viktigere for politiske beslutningstakere. Mange har stilt spørsmål om tidligere forskning har vært relevant nok for politikere og byråkrater. 

I fjor publiserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en rapport som oppsummerer effekter av norsk utviklingsforskning i perioden fra 1994-2013.

Konklusjonen var at bistandspolitiske beslutninger ikke er tilstrekkelig kunnskapsbaserte. Utviklingsforsker Øyvind Eggen, snart leder i Regnskogsfondet, har kommet med lignende kritikk av manglende faglig basis for Norges utviklingspolitiske prioriteringer.

Noe av poenget med tirsdagens seminar var nettopp å samle forskerne og de som styrer norske bistandspenger.

– Det er et mål med bedre kommunikasjon og dialog mellom forskerne og de som skal bruke forskningen. Vi kan bare nå bærekraftsmålene dersom relevant kunnskap av høy kvalitet faktisk brukes, sa Astrup.

– Jeg forventer at ansatte i Utenriksdepartementet og Norad er kjent med relevant og oppdatert forskningsbasert kunnskap, og at internasjonale forskningsmiljøer er villige til å promotere sitt arbeid for oss.

 

Skal sikre resultater

I en pressemelding lover programkoordinator Inger-Ann Ulstein at "prosjektene skal ha jevnlig kommunikasjon med både Utenriksdepartementet, Norad og øvrige brukere av forskningen for å sikre at resultater fra forskningen når de som skal utvikle politikken på feltet."

Norglobal 2 vil ha årlige utlysninger frem til 2023. Arbeidet med den neste er allerede i gang, og den blir publisert så snart som mulig med søknadsfrist  25. april.

Da vil områdene "Global utdanning", "Humanitære tiltak" og "Næringsutvikling og jobbskaping" i et internasjonalt utviklingsperspektiv prioriteres.

Disse har fått støtte gjennom Norglobal 2:

  • Social media in armed conflict: The case of Myanmar, ledet av Stein Tønnesson ved PRIO, handler om hvilken rolle smarttelefoner spiller i konflikten i Myanmar, og hvordan militæret og væpnede grupper bruker sosiale medier.
  • "The Impact of Security Force Assistance on State Fragility", ledet av Øystein Rolandsen ved PRIO.

Les mer om prosjektene på Forskningsrådets hjemmeside.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.01.2018 14.34.14 Sist oppdatert: 25.01.2018 14.34.15