Copyright © fotograf  Mosambik, energisamarbeid, strøm, elektrisitet, 40 år med energisamarbeid, EDM.Bildet er tatt i forbindelse med rapporten som skal omhandle

Åpenhet om hvordan bistandspengene brukes er en av områdene Norge skårer dårlig på i en fersk indeks som rangerer land etter kvaliteten på bistanden de gir. Bildet er fra et norskstøttet kraftprosjekt i Mosambik. Foto: Ken Opprann. 

Norge skårer dårlig på bistandseffektivitet

Norge er nummer 26 av 27 land i ny fersk rangering som måler kvaliteten på bistanden til ulike givere. Bare Tyskland skårer dårligere enn Norge. – Det er interessant og nyttig med målinger, men metodikken i denne er dårlig, svarer statssekretær Jens Frølich Holte.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 03.12.2018 10.57.10

Det er det den anerkjente forskningsinstitusjonen Center for Global Development (CGD) som har laget indeksen som rangerer 27 land og 13 multilaterale organisasjoner. Hele 24 ulike indikatorer på områder åpenhet, læringsvilje, konsentrasjon av bistand og valg av internasjonale partnere er brukt til å komme fram til resultatet.

– Vi håper at indeksen kan bidra til å holde givere ansvarlige i forhold til prinsipper og løfter de selv har gitt. At bistanden blir gitt så effektivt som mulig har selvfølgelig stor betydning for mange utviklingsland, sier Caitlin McKee. Hun er forsker ved Center for Global Development og har jobbet med å utarbeide denne siste utgave av indeksen. 

CGD har rangert giverland etter bistandskvalitet to ganger tidligere, sist gang var i 2014. McKee forklarer at indeksen ikke basert på evalueringer og målinger av konkrete tiltak, men at CDG har sjekket i hvilken grad de ulike giverne følger prinsippene og retningslinjer for effektiv bistand.

Dette er prinsipper og retningslinjer giverne har blitt enige om og har forpliktet seg til å følge, blant etter store givermøter i Paris i 2005 og i Busan i Sør-Korea i 2011.

 

Norge nest sist

Aller øverst at av alle de 27 rangerte giverlandene er – trolig overraskende for mange – New Zeeland. Så følger Danmark, Australia og Canada. Norge er altså helt nede på 26. plass. Bare Tyskland er bak oss.

– Er det overraskende at Norge skårer så dårlig?
– Ja, det er kanskje litt overraskende. Men vår indeks betyr ikke New Zeelands bistand er best i verden og Tyskland og Norge er elendige på bistand. Det er mer sammensatt og komplekst enn som så. Imidlertid er det slik at man må gjøre en del viktige ting riktig for å komme høyt opp på rangeringen riktig, sier McGee.

–  Og hva er det Norge gjør feil?

– Norge gir hele 79 prosent av bistanden bilateralt (basert på tall fra OECD som inkluderer øremerket bistand via internasjonale organisasjoner. Red. anm.) Den type bistand skårer dårlig på våre indikatorer.

– Men UD oppgir at Norge gir over halvparten av norsk bistand multilateralt, dere opererer med 79 prosent. Bruker CGD feil tall?

Nei, det er bare en annen tolkning av tallene. Vi bruker statistikk fra OECD for fordeling av bilateral og multilateral bistand. Ifølge OECD sin utviklingskomite er det slik at når en giver bruker en multilateral organisasjon til et øremerket prosjekt eller program, kjent som multi/bi, så teller det som bilateral bistand i statistikken. Så selv om Norge kanaliserer mye bistand gjennom multilaterale organisasjoner så er en stor del av dette er øremerket i henhold med norske prioriteringer og ikke kjernestøtte. Da teller OECD det som bilateral bistand.  I vår vurdering bedømmer vi ikke hvorvidt en bestemt type bistand er god eller dårlig, men vi måler all bistand etter det samme kriteriene.

McKee understreker at Norge er gode på flere områder, blant annet på å bruke mottakerlandenes egne finans- og regnskapssystemer, men skårer dårlig på fem-seks indikatorer. Blant på åpenhet og i hvilken grad bistanden er i tråd med mottakerlandenes egen prioriteringer.  Det gjør at Norge totalt sett havner langt ned.

Les også: Svenskene slår oss på utviklingspolitikk 

 

–  Bør ikke tas bokstavelig

– Så hva kan man fra norsk side gjøre for å forbedre kvaliteten på bistanden?

– Norge kan gjøre mer informasjon om den bilaterale bistanden tilgjengelig i internasjonale databaser hos OECD og International Aid Transparency Initiative (IATI) samt i større grad tilpasse sin bistand til mottakerlandenes egne utviklingsplaner. Norge kan også gi mer via multilaterale organisasjoner samtidig som man fortsetter å prioritere de mest effektive multilaterale organisasjonene, sier McKee. 

Dårligst av alle de 13 rangerte multilaterale organisasjonene er Verdens matvareprogram (WFP), en organisasjon som Norge har gitt rundt 500 millioner kroner til år. McKee vil imidlertid ikke anbefale at Norge eller andre givere stanser støtten til WFP.

– Nei, det vil jeg ikke anbefale. Indeksen er et verktøy som kvantifiserer en komplisert virkelighet og den bør ikke tas så bokstavelig. Den bør heller brukes som en utgangspunkt for diskusjoner om hvordan man kan positive endringer. Jeg vil imidlertid anbefale alle givere å være mer kritiske til sine partnere og råde givere til å bruke nok ressurser på å følge opp og kontrollere resultatene av den støtten man gir.

 

–  Ikke presist

Statssekretær Jens Frølich Holte (H) understreker at den type rangeringer og studier som CDG har laget ofte er nyttige og kan hjelpe Norge og andre giver å forbedre bistanden sin. Men han er kritisk til denne rangeringen fra Center for Global Development.

–  Jeg mener metodikken er dårlig og ikke beskriver norsk utviklingspolitikk presist. Derfor har denne indeksen dessverre svekket relevans i debatten. For eksempel hevder rapporten at Norge gir 79 prosent i bilateral bistand. Vi trekkes dermed mye for lav kvalitet i den bilaterale bistanden. Men faktum er imidlertid at vi gir godt over 50 prosent av bistanden gjennom multilaterale kanaler og at vi har konsentrert den bilaterale bistanden kraftig. Kartet stemmer dårlig med terrenget, sier han. 

Frølich Holte stiller også spørsmål hvordan CGDs har definert «god bistand».

–  Deres definisjon vil automatisk gjøre at Norge scorer lavere grunnet våre prioriteringer, dette gjelder særlig vår støtte til sårbare stater. I undersøkelsen scorer man nemlig dårlig når man støtter prosjekter i land med svak kapasitet, men poenget med vår innsats i sårbare stater er nettopp kapasitetsbygging slike steder, sier han.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.12.2018 10.57.09 Sist oppdatert: 03.12.2018 10.57.10