FNs nødhjelpsfond skal bidra til raskere og mer effektiv nødhjelp ved kriser som for eksempel ebola-utbruddet i DR Kongo tidligere i år. Norge skal gi fondet 1,6 milliarder kroner over de neste fire årene.

Foto: 

Foto: STRINGER

Norge gir 1,6 milliarder til FNs nødhjelpsfond

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide undertegnet i dag en avtale som innebærer at Norge skal gi 1,68 milliarder kroner til FNs nødhjelpsfond i løpet av de neste fire årene.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 14.09.2018 13.48.12

Avtalen med FNs nødhjelpsfond vil gi større forutsigbarhet for våre humanitære partnere og bidra til mer effektiv humanitær innsats, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. 

Hun poengterer at væpnede konflikter, klimaendringer og fattigdom i sårbare stater skaper stadig mer komplekse humanitære kriser. 

Krisene varer stadig lenger og rammer stadig flere mennesker. Dette skaper behov for mer penger til nødhjelp, men også behov for nytenkning rundt hvordan hjelpen best skal organiseres, sier Norges utenriksminister.

 

Norge forplikter seg

FN nødhjelpsfond, Central Emergency Response Fund (CERF), ble etablert i 2006 og formålet med fondet er å bidra til raskere og mer forutsigbar nødhjelp. Fondet prioriterer særlig «glemte» kriser.

Norge har helt siden begynnelsen vært en av de største giverne og har siden 2006 bidratt rundt 5,5 milliarder kroner til fondet. I fjor ga Norge rundt 420 millioner kroner til CERF.

Så avtalen mellom Norge og fondet medfører ikke at Norge gir noe særlig mer penger årlig enn før, men det nye er at Norge nå forplikter til å gi en sum over de neste fire årene. 

Vi er raskest

Mark Lowcock, FNs nødhjelpskoordinator sier til Bistandsakuelt han er svært glad for den langsiktige norske forpliktelsen. 

  FNs nødhjelpsfond reagerer først og raskest ved en rekke kriser. Uten et nødhjelpsfond som CERF måtte jeg ta en ringerunde hver gang det var en krise og det ville ta mye lenger til å få i gang den humanitære hjelpen. Større forutsigbarhet i finansieringen av innsatsen i krisesituasjonen gjøre innsatsen for å redusere de menneskelige lidelsene raskere, mer effektivt og billigere, sier Lowcock.

 

  Urettferdig kritikk

– Leger Uten Grenser har kritisert FNs nødhjelpsinnsats for å være preget av for liten vilje til å ta risiko og pekt på at FN ofte ikke er der hjelpen virkelig trengs. Er du enig?

–Jeg synes den kritikken er noe urettferdig. Et betydelig antall hjelpearbeidere blir drept på jobb hvert år. Det er en reell risiko mange steder og det er alltid en vanskelig avveining når man skal trekke seg ut.  Det er ikke noe vi i FN gjør med lett hjerte, men noen ganger er det rett og slett for farlig å jobbe videre.

– FN og det humanitære systemet som helhet blir også jevnlig kritisert for å være tregt, dyrt og byråkratisk. Kommentar?

  Det humanitære systemer fungerer, det redder titalls millioner av liv hvert år. Uten FN og hjelpeorganisasjonene ville situasjonen vært mye, mye verre. Men det er klart – noe av kritikken er på sin plass. Vi kan bli mer effektive. I CERF jobber vi nå hardt med å bli bedre, mer åpne og mer effektive. Et eksempel: Da det brøt ut ebola i Kongo brukte vi en dag på å få ut penger fra CERF til innsatsen mot ebola.  

 

FNs nødhjelpsfond reagerer først og raskest ved en rekke kriser.

Mark Lowcock, FNs nødhjelpskoordinator
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.09.2018 13.48.11 Sist oppdatert: 14.09.2018 13.48.12