Indias nye helseprogram lover helseforsikring til 500 millioner fattige. Bildet er fra et sykehus i New Delhi, der legen Mathew Varghese behandler 18 år gamle Rizwana Khan. Foto: Nina Bull Jørgensen

 

India: 500 millioner loves sykeforsikring, men finnes pengene?

Indias statsminister Narendra Modi lanserte denne uka verdens største helseprogram: 500 millioner fattige indere skal få sykeforsikring. Mange applauderer, andre mener det er en bløff.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 27.09.2018 05.14.25

– Dette er et kjempepositivt initiativ. Ideen er fantastisk, og hvis den blir gjennomført i praksis vil dette revolusjonere indisk helsevesen, sier utviklingsforsker Dan Banik ved Senter for Utvikling og Miljø på Universitetet i Oslo. 

Det nye helseprogrammet har fått mye oppmerksomhet i både indiske og internasjonale medier de siste dagene. Offisielt heter programmet Ayushman Bharat – Pradhan Mantri Jan Arogya Yojana” (PMJAY), men det omtales oftere med det mer klingende navnet «Modicare».

Programmet lover å gi en helseforsikring på 500 000 rupi, drøyt 56 000 kroner, til fattige som trenger behandling for alvorlige sykdommer. I første omgang skal 100 millioner fattige familier, eller omtrent 500 millioner mennesker, identifiseres som mottakere av forsikringen. 

Forventet kostnad for landets myndigheter og de 29 delstatene i landet er tilsammen rundt 1,6 milliarder dollar i året, melder NTB. Finansieringen av programmet skal økes gradvis i takt med behovet, meldes det videre.

«En historisk dag»

I talen ved den offisielle lanseringen sist søndag sa Indias statsminister Narendra Modi at det var en historisk dag for India. Han lovet samtidig at Modicare skulle bli verdens største offentlige helseprogram. 

– Dette er et stort steg mot å sikre et godt og tilgjengelig helsevesen for de fattige i India, understreket han.

Indias overbelastede helsevesen lider av mangel på sykehus og leger. Mange indere er blitt nødt til å ty til private helsetjenester, men en privat legekonsultasjon kan koste 15 dollar – en pris som er altfor høy for millioner av indere som lever på under 2 dollar per dag, skriver NTB. 

Indias statsminister Narendra Modi lanserte denne uka helseprogrammet Ayushman Bharat – Pradhan Mantri Jan Arogya Yojana” (PMJAY), som raskt ble omdøpt av mediene til «Modicare». 

Tviler

Over 60 prosent av den gjennomsnittlige indiske familiens utgifter går til medisin og helse, ifølge indiske myndigheter. Og dette sier altså statsminister Modi at han vil gjøre noe med. 

Men er «Modicare» et realistisk prosjekt? Vil det la seg gjennomføre i praksis?

Bistandsaktuelt har snakket med to India-eksperter som har noe ulikt syn på dette. 

– 
Alle tiltak må selvfølgelig hilses velkommen, men jeg tviler på at Modicare vil ha en voldsom effekt på folkehelsa. Det er ikke første gang man lanserer et storstilt prosjekt, som sjelden får den effekten man håper på, sier antropolog og India-ekspert Kenneth Bo Nielsen.

Ikke nok penger

– En ting er hva man lover, en annen ting er hvilke midler man faktisk stiller til rådighet, sier Nielsen videre. 

De indiske myndighetene har satt av altfor lite penger i forhold til hva «Modicare» i teorien vil kunne koste, mener han – og kaller budsjettposten for det første året av programmet «mikroskopisk». Antropologen viser til utregninger gjort av anerkjente indiske økonomer. 

– Det er enkel matematikk. 500 millioner indere skal dekkes, med en ramme på 500 000 rupier hver. Hvis alle i teorien kun bruker én prosent av dette, vil utgiftene totalt bli 25 ganger større enn det som er satt av til formålet. 

Ingen hest foran vogna

Det offentlige indiske helsevesenet er i en forferdelig forfatning, påpeker Nielsen videre. Han tror ikke India har den helseinfrastrukturen som må til. 
 
– Det hjelper jo ikke å ha helsemessige rettigheter, hvis helsestrukturen som trengs ikke fins. Det er rett og slett behov for en voldsom oppgradering av helsesektoren før man setter i gang et slikt prosjekt. Man trenger en sterkere hest foran vogna. 

Programmet åpner for at pasientene kan benytte seg av både offentlige og private tjenester. Det betyr at «Modicare» kan føre til en ytterligere privatisering av helsesektoren, mener Nielsen. Også dette er han skeptisk til.  

– «Modicare» likner en oppskrift på en kjapp privatisering av helsetjenestene, fordi programmet ikke innebærer en oppgradering av offentlig helsesektor. Og det er etter min mening uheldig. Men ikke overraskende, for denne regjeringen er kjent for å støtte næringslivets interesser og åpne for private aktører på flere felt. 

Mer positiv enn skeptisk

Dan Banik er langt mer optimistisk enn sin kollega ved Universitetet i Oslo. Banik har selv bakgrunn fra India, og tror «Modicare» kan bli en game changer for hjemlandet – der det så langt bare har vært de rike og den øvre middelklasse som har hatt råd til sykeforsikring. 

– Jeg er mer positiv enn skeptisk. Jeg vil ikke skyte ned en god idé før den er prøvd ut, sier professoren i statsvitenskap.

– Studier viser at 1,6 millioner indere dør hvert år på grunn av mangel på legehjelp. Dette kan virkelig gjøre en stor forskjell. 

– 
Hvorfor tror du Modicare vil «revolusjonere» helsevesenet?

– Frem til nå har det indiske helsevesenet vært todelt. Du har det private helsevesenet som er noe av det beste, et helsevesen på verdensnivå. Og så har du et mye dårligere offentlig helsevesen. Jeg tror at med Modicare vil dette komme mer i balanse. 

Noen offentlige sykehus vil helt sikkert være del av det nye systemet. De vil kunne ansette flere leger og oppgraderes, spår Banik.

– Jeg tror flere leger vil utdannes og gå inn i det offentlige helsevesenet. Og jeg tror det vil investeres mer i sykehus og helsetilbud i mer rurale strøk – ikke bare i byene. Så jeg er kjempepositiv, understreker Banik.

«Hvorfor du, og ikke jeg?»

Samtidig vil nok ikke Modicare være helt uten utfordringer i startfasen, mener Banik. Det kan for eksempel bli vanskelig å identifisere målgruppen. 

– Hvem er de 100 millioner fattigste familiene? Og hva så med de neste 100 millionene, som er nesten like fattige. De vil sikkert føle seg snytt og tenke «hvorfor du og ikke jeg?» Det vil nok også være en åpning for å lure systemet og si man er fattig, selv om man ikke er det.

Mange frykter også at programmet vil drukne i et enormt byråkrati, at en godkjenning av en helseforsikring skal gjennom så mange nivåer «at man ikke gidder tilslutt», tilføyer Banik.

– Jeg tror nok et initiativ som dette ville fungere bedre hvis det offentlige helsevesenet allerede var bra. Samtidig kan man håpe at dette initiativet vil ha en kumulativ effekt slik at helsevesenet blir bedre.

Valgflesk

Én ting er Banik og Nielsen enige om. Det er at timingen på utspillet til Modi ikke er tilfeldig. 

– Nei, selvfølgelig. Timingen kunne ikke vært bedre, rett før valget. Det samme skjedde også rett før det forrige valget for fem år siden, da den forrige regjeringen innførte «matsubsidier». Det kan godt være Modi blir gjenvalgt på grunn av dette, sier Dan Banik.

«Opportunistisk», «valgflesk», «en bløff» er ord som har blitt brukt av opposisjonen i landet de siste dagene.

– Man tar det nesten for gitt at sittende regjering lanserer sånne ting med pomp og prakt like før et valg, sier Kenneth Bo Nielsen. 

– Jeg syns uansett dette er noe av det beste som kunne skje for India, spesielt hvis det kobles opp mot utdanning og helse for barn, avslutter Dan Banik. 

Dan Banik, professor i Statsvitenskap

En ting er hva man lover, en annen ting er hvilke midler man faktisk stiller til rådighet.

Kenneth Bo Nielsen

Kenneth Bo Nielsen, antropolog 

©2012 Sandra Aslaksen

Norad: –«Modicare» er en viktig reform

– Modicare er en del av en utvikling som vi ser i flere land, der universell helsedekning har kommet opp som et veldig viktig initiativ, sier Paul Fife, direktør i Norads avdeling for utdanning og global helse. 

–  Det handler ikke bare om å sikre tilgang på helsetjenester for hele befolkningen, men også å sikre dekning av uforutsette helseutgifter. Så «Modicare» er en viktig reform, sier Fife videre. 

Fife kaller «Modicare» et «ambisiøst program» og roser India for å fokusere på egne nasjonale budsjetter, og ikke bistand. 

–  Det sterke fokuset på egenfinansiering er noe vi fra norsk side fremmer. Bistand til helseprogrammer er viktig i de fattigste landene, men vi jobber for at flest mulige samarbeidsland skal klare å finansiere slike programmer selv, sier Fife. 

Norge har samarbeidet med India i en tiårsperiode for å teste ut nye helsemodeller, spesielt innen mor-barn-helse. Noen av modellene er tatt videre av indiske myndigheter og blitt oppskalert på deres egen regning, forteller Fife.
 
– Det er veldig positivt at myndighetene i India har fokus på både å øke tilgangen til helsetjenester og finansiering av utgifter. 100 millioner havner hvert år i fattigdom, på grunn av uforutsette helseutgifter, forklarer Norad-direktøren.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.09.2018 05.14.24 Sist oppdatert: 27.09.2018 05.14.25