FNs store operasjon i Haiti (bildet) er avsluttet. Det samme gjelder Elfenbenskysten, og Liberia-operasjonen er under avvikling. Dette var planlagt og er ikke er resultat av krav fra USA. Foto: UN Photo/x

Unngår dramatiske kutt for FN-operasjoner

FN har etter ett år med president Trump unngått omfattende kutt i sine fredsbevarende operasjoner, der USA betaler 28,6 prosent av utgiftene. – Vi har sett at president Trump bjeffer høyere enn han biter, sier seniorforsker Cedric H. de Coning ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 08.01.2018 08.03.22

Pengebruk i FN har vært en skyteskive for president Trump, ikke minst knyttet til Israel-kritiske vedtak i både FNs sikkerhetsråd og hovedforsamlingen. I juli 2017 ble budsjettet for FNs fredsbevarende operasjoner redusert med 4,7 milliarder kroner.

USAs FN-ambassadør Nikki Haley framstilte kuttene som en seier for USAs ønske om å redusere kostnadene til FN-operasjonene.

Samtidig er imidlertid FN-operasjonen i Elfenbenskysten avsluttet. Det samme gjelder Haiti, der de fredsbevarende styrkene er erstattet med en mindre politistyrke. FN-operasjonen i Liberia blir også historie i løpet av de nærmeste månedene. Disse endringene har ligget i kortene lenge, og er ikke resultat av USAs ønske om kutt.

Konsekvensene av budsjettkutt har vært begrenset for de gjenværende FN-operasjonene.

– Det er et konstant press for kutt, men så langt har det ikke vært noen dramatiske utfall, sier NUPIs de Coning, som er ekspert på FNs fredsbevarende operasjoner.

Mer enn to tredeler av det samlede budsjettet på 55 milliarder kroner brukes på fem store fredsbevarende operasjoner i Afrika: i DR Kongo, Sør-Sudan, Darfur, Den sentralafrikanske republikk og Mali. Av disse er det vedtatt omfattende reduksjoner i Darfur.

 

Beleilig å la USA drive kuttarbeid

Seniorforskeren mener at det kan være beleilig for andre land som betaler mye til FN-operasjonene at USA er så høylytt i sine krav for å redusere kostnader. Kina er nest største bidragsyter med 10,3 prosent og Japan tredje størst med 9,7 prosent.

– Mange andre store bidragsytere følger stille med på ferden. De er godt fornøyd med at det ikke er unødvendige kostnader, sier de Coning.

Trump børstet støvet av et tidligere krav om å redusere USAs andel av totalbudsjettet til fredsbevarende operasjoner til 25 prosent. I løpet av året har retorikken fra Trump imidlertid blitt mer positiv til FNs fredsbevarende operasjoner.

I en ellers krigersk tale til FNs hovedforsamling i september hyllet Trump jobben som styrker fra FN og Den afrikanske union gjør for stabilisering i konfliktområder i Afrika.

 

To tredeler til fem store

Ifølge de Coning kan kostnadskutt kan ha både positive og negative sider.

– På den positive siden må FN-operasjonene bli mer resultatorientert. De er under press for å synliggjøre tydeligere hva de oppnår. På den annen side, om kutt gjøres på en uforsvarlig måte, kan det svekke evnen til å oppnå resultater. Se for eksempel på luftstøtte, det er svært dyrt å bruke fly, men uten tilgang på fly blir mobiliteten svekket, sier han.

NUPI-forskeren peker på at det til syvende og sist er FNs sikkerhetsråd som sitter på nøkkelen til de fredsbevarende operasjonene, fordi det er Sikkerhetsrådet som bestemmer størrelsen på styrkene når de fornyer mandat til de ulike operasjonene.

Dette skjer uavhengig av budsjettene, understreker de Coning, og mener at om sikkerhetsrådet ønsker å redusere omfanget av en fredsbevarende operasjon, bør dette skje som en del av strategiske valg og prioriteringer.

Publisert: 05.01.2018 12.04.59 Sist oppdatert: 08.01.2018 08.03.22

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.