På flukt, igjen: Verdens matvareprogram (WFP) har aldri før bedt giverne om like mye penger for å yte hjelp i DR Kongo som for 2018. En økning i volden tvang over en million mennesker til å flykte hjemmefra i det konfliktherjede landet i fjor. FN forventer at mer enn tretten millioner mennesker vil ha behov for humanitær hjelp dette året, men ifølge WFP er det vanskeligere å samle inn nødhjelps-penger til et land som DR Kongo enn til krisen i Syria. Foto: Sumy Sadurni / AFP / NTB Scanpix

Vil ha «to norske bistandsbudsjetter» i år

Verdens matvareprogram har aldri forvaltet så mange nødhjelps-milliarder som i fjor, men i 2018 trenger WFP enda mer. – Fordi de underliggende konfliktene ikke blir løst, vokser de humanitære behovene, sier FN-organisasjonens innsamlingssjef Rasmus Egendal til Bistandsaktuelt.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 26.01.2018 13.58.29

FN presenterte denne uka hvor mye penger de mener trengs for å yte nødhjelp i Jemen i 2018. Etter mer enn to år med intens krigføring fra lokale og regionale aktører har tre firedeler av landets innbyggere behov for humanitær bistand. Det betyr blant annet at «mer enn elleve millioner mennesker trenger akutt hjelp for å overleve». Ifølge OCHA vil dét koste 23 milliarder kroner i år.

Men det er ikke bare sør på den arabiske halvøy at situasjonen er prekær. Også i Syria og nabolandene, i fire land rundt Tsjadsjøen, i Sør-Sudan og i DR Kongo rapporterer FN om enorme humanitære behov. Og på andre siden av Aden-bukta ligger Somalia som har vært et kriseområde i mer enn 25 år.

Alle er de prioriterte land i Verdens matvareprograms (WFP) innsats for 2018.

 

«Rekord-år»

– I flere av våre operasjoner, som i Jemen, er det nå kritisk store behov. Om vi ikke får pengene vi trenger ganske snart, vil vi gå tom for matvarer flere steder, sier Rasmus Egendal på telefon fra WFPs hovedkontor i Roma.

Dansken er assisterende direktør i FN-organisasjonens innsamlingsavdeling og forteller at WFP har fått inn om lag 15 prosent – 537 millioner dollar – av pengene de trenger for å yte matvarehjelp i Syria, Jemen, Somalia, Sør-Sudan, Nigeria og DR Kongo i år. WFP håper å samle inn 3,5 milliarder dollar, eller rundt 28 milliarder kroner – til matforsyninger kun til disse seks landene.

– De pengene har vi ikke, og dette begynner å haste, sier Egendal.

Aldri før har FN-organisasjonen delt ut like mye matvarehjelp som i fjor. Da kom FN med sin sult-appell for de tre konfliktherjede landene Jemen, Sør-Sudan og Somalia, samt områdene rundt Tsjadsjøen der Boko Harams vold har ødelagt livsgrunnlaget til millioner av mennesker i fire land. Det ble erklært sult i deler av Sør-Sudan i fjor, men hungersnøden ble avverget i de andre landene, ifølge OCHA.

Likevel: De underliggende årsakene til krisene fortsetter, og for Verdens matvareprogram betyr det enda flere munner å mette.

 

«Hindret hungersnød»

– I fjor mottok vi nesten sju milliarder dollar fra giverne. Det er den høyeste summen vi noen gang har samlet inn, og tre av de fire siste årene har vært rekord-år for mottatte bidrag, sier Egendal.

Han viser til at FN varslet om hungersnød i februar i fjor - med et sterkt fokus på «de fire store krisene». Den gang fryktet verdensorganisasjonens humanitære eksperter for livene til millioner av mennesker:

– Dét fokuset gjorde nok at vi fikk inn mer penger enn vi noen gang har gjort tidligere – og at vi kunne hjelpe flere og avverge en katastrofe. Til krisene i Somalia, Sør-Sudan og Nigeria fikk vi massive investeringer som gjorde at vi klarte å stoppe en hungersnød.

Egendal mener at hundretusener av mennesker dermed unngikk å bli nødlidende.

– Samtidig er det viktig å si at nødhjelp ikke løser problemene. Det er bare politiske løsninger som kan bidra til langsiktig utvikling, understreker han.

Den erfarne nødhjelpsarbeideren forteller at det er stadig økende humanitære behov i en rekke land. Derfor håper WFP å samle inn enda mer i år:

– Fordi de underliggende konfliktene ikke blir løst, vokser de humanitære behovene. Det er dessverre ingenting som tyder på at 2018 blir annerledes, sier WFP-toppen og påpeker at FN-organisasjonen håper å få inn ni milliarder doller – rundt 70 milliarder kroner, tilsvarende to norske bistandsbudsjett – for å bidra med matvarehjelp i 80 land i år.

 

«Prioriterer for å hindre migranter»

Egendal mener noen kriser tiltrekker seg bedre finansiering enn andre, og forteller at de fleste giverlandene øremerker sine bidrag.

– Det skaper en viss ujevnhet mellom våre operasjoner. Hvorfor så mange land øremerker? Det handler blant annet om politikk. For eksempel har vi sett at mange land «investerer» i mennesker på flukt i og fra Syria. Det har vært en klart uttrykt politikk fra en rekke land om å støtte flyktningene der de er, og vi ser jo at Syria og de omkringliggende landene har fått mest de siste årene. Mye tyder på at en slik prioritering skjer for å hindre flukt, blant annet til Europa.

Egendal forteller at den voksende humanitære krisen i DR Kongo er langt vanskeligere å samle inn penger til enn krisen i Syria, der både regionale og internasjonale aktører har tatt del i krigføringen. Også Jemen og Somalia er giverlandene mindre villige til å bruke penger på:

– Det er ikke samme interesse for et land som DR Kongo som det er for Syria blant giverne. Det er en veldig kompleks humanitær krise i det sentralafrikanske landet, og vi merker nok en viss tretthet fra noen giver-land overfor Kongo fordi de ikke ser løsninger på problemer som har vart i flere tiår. Det betyr at vi nå har måttet halvere de daglige matrasjonene til mennesker på flukt der. Om vi hadde mer fleksible midler, ville det være lettere for oss å prioritere mellom de ulike krisene.

 

«Hjelp – hver dag»

Egendal forteller at alle krisene FNs matvareprogram nå fokuserer på er ressurs-tunge.

– Dette arbeidet er dyrt. Langvarige, komplekse kriser skaper voldsomme humanitære behov for millioner av mennesker på flukt. Å gi nødhjelp til mennesker som har flyktet hjemmefra koster selvfølgelig mye mer enn om hjelpen kommer dit de i utgangspunktet bor, for mennesker på flukt trenger som regel alt – fra mat og tak over hodet, til helsetjenester og utdanning – og de trenger ofte hjelp hver eneste dag, året gjennom.

Matvaresituasjonen i verden er prekær for altfor mange mennesker, ifølge Egendal

– Totalt sett er situasjonen mer eller mindre lik som i 2017. I noen kriser er den litt bedre, i andre ser vi en forverring, sier WFP-toppen og peker på at behovene er blitt større i DR Kongo og Jemen, mens de er «mindre prekære» rundt Tsjadsjøen:

– Dét er godt nytt, men også rundt Tsjadsjøen må vi holde trykket oppe for å hindre at mennesker rammet av Boko Harams terror kan falle tilbake i en krisesituasjon.

Mye tyder på at Syria-prioriteringen skjer for å hindre flukt, blant annet til Europa.

Rasmus Egendal, Verdens matvareprograms vise-direktør for innsamling. Foto WFP

World Food Programme (WFP)

Verdens største humanitære organisasjon som når ut til rundt 100 millioner mennesker i rundt 80 land hvert år.

«Det endelige målet i matvarebistand er alltid å skape et samfunn uten behov for matvarehjelp», heter det på organisasjonens nettsider.

Et verdensomspennende logistikkapparat, bl.a med nødhjelpslagre, gjør at WFP kan rykke inn med matvarebistand til land rammet av krise.

FN-organisasjonen driver i tillegg med langsiktig bistand gjennom utviklingsprogrammer. Målet med disse er å løfte de mest sårbare ut av fattigdom. I Tsjad og rundt Tsjadsjøen har FN-organisasjonen for eksempel nylig startet et skolematprosjekt som søker å få flere barn inn i skole. I tillegg jobber WFP med forebygging og behandling av underernærte gravide kvinner og barn, samt gir støtte til lokalbefolkning, internt fordrevne og flyktninger.

Samlet norsk støtte til Verdens matvareprogram (WFP) var i 2016 på 575 millioner kroner. Om lag ti prosent av den norske støtten gikk til de fire landene rundt Tsjadsjøen. Støtten fra de nordiske landene utgjør til sammen et bidrag som gjør Norden til en av WFPs fem største bistandsgivere.

Verdens matvareprogram deler ut forsyninger i Mazrak-leiren for internt fordrevne i Jemen. Mer en 70 prosent av befolkningen i det konfliktherjede landet har nå behov for humanitær assistanse. Foto: Hugh Macleod / Irin

Mer norsk nødhjelp til Jemen

– Dette er verdens største humanitære krise, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

FNs nødhjelpsfond (CERF) besluttet i dag å bevilge mer enn 400 millioner kroner til de humanitære organisasjonene som arbeider i Jemen, der Norges andel utgjør over 40 millioner kroner, heter det i en pressemelding fra UD. Norge er blant CERFs største donorer og bidrar med om lag ti prosent av det globale budsjettet.

– En av de største utfordringene for hjelpearbeidet er mangel på humanitær tilgang. I lang tid har det vært store problemer med å bringe inn mat, varer og medisinsk utstyr. Norge oppfordrer partene til å overholde sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett. Dette inkluderer beskyttelse av sivile og å sikre uhindret humanitær tilgang til sivilbefolkningen, sier utenriksministeren.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.01.2018 13.58.28 Sist oppdatert: 26.01.2018 13.58.29

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.