Lilian Shumba føler seg rettsløs etter at hun ble kastet ut av mannen sin. Foto: Jeffrey Moyo

Vil studier i kvinnerett hjelpe Lilian Shumba?

8.MARS: Lilian Shumba har en sønn på fem år og lever et nomadisk liv etter at hun ble kastet på dør av mannen sin. Hennes – og mange andres – situasjon kan bli forbedret gjennom et norskfinansiert program om kvinnerett ved Universitetet i Zimbabwe.

Av Jeffrey Moyo / Harare Sist oppdatert: 08.03.2018 07.06.59

Shumba (26) flytter rundt fra en slektning til en annen. Mens verden feirer den internasjonale kvinnedagen, er mange zimbabwiske kvinner som Shumba i den andre enden av skalaen. Hun ble separert fra mannen sin for fire år siden.

– Jeg mistet alt: hjemmet mitt, selvtilliten min og eiendelene mine, forteller hun.

Etter at hun ble kastet ut av hjemmet sitt som følge av en krangel med mannen, flyttet en annen kvinne inn.

 

Kvinnerett på pensum

En akademisk utdannelse i kvinnerett ved Universitetet i Zimbabwe kan bety at mange zimbabwiske kvinner som Lilian Shumba kan stå sterkere juridisk. Norge finansierer master- og doktorgradsprogrammer ved universitetet, blant annet et program om kvinnerettigheter, som drives i samarbeid med Avdeling for kvinnerett ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo. Det undervises i et masterprogram i kvinnerett, men også et masterprogram i kvinners sosio-juridiske rettigheter for ikke-jurister.

Programmet i Zimbababwe er del av en regional samarbeidder universitetene i Malawi, Nairobi, Zambia, Zimbabwe og Oslo går sammen for å styrke retten til likestilling og ikke-diskriminering i jusutdanningen. Prosjektet finansieres av Norad gjennom NORHED, Norges program for kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning.

Studiet fokuserer på kvinners positive og negative erfaringer med rettsvitenskap, men det inneholder også temaer relatert til menn, spesielt når det gjelder deres betydning for kvinnespørsmål.

For fire år siden ble klausuler om likestilling og kvinners rettigheter inkludert i Zimbabwes nye grunnlov. Avsnitt 17 i grunnloven gir regjeringen mandat til å fremme kjønnsbalanse, blant annet gjennom kvinners deltakelse på politiske, sosiale og økonomiske områder.

For kvinner som Shumba skulle Zimbabwes nye grunnlov sikre verdiene og prinsippene som ligger i likestilling, men hun er usikker på om landets viktigste lov gjelder hennes situasjon.

– Selv om jeg går til retten for at eks-mannen min skal støtte barnet sitt, gjør han det nesten ikke. Hvis jeg melder ham til politiet, kommer han seg ut av det gjennom bestikkelser, og til slutt får jeg ingenting, sier Shumba.

 

Mange studenter

Selv om eksperter hevder at det gjøres fremskritt når det gjelder å bekjempe kjønnsulikhet i Zimbabwe, står land som Zimbabwe, Malawi, Zambia og Kenya overfor store utfordringer når det gjelder å endre lover slik at de oppfyller retten til likestilling.

Mellom 1993 og 2012 støttet Norge masterprogrammet i kvinnerett ved Senter for kvinnerett (SEARCWL) på Universitetet i Zimbabwe med rundt 67 millioner kroner. Mer enn 200 studenter fra land i hele regionen har blitt uteksaminert.

Med Norges hjelp har ansatte og studenter ved Universitetet i Zimbabwe bidratt til å utvikle landets lovgivning når det gjelder vold mot kvinner, og de har også bidratt til å gjøre en endring i arveloven som gir kvinner like rettigheter som menn.

Ifølge Julie Stewart, som blant annet er ekspert i kvinne- og arverett ved Universitetet i Zimbabwe, har rundt 260 studenter blitt uteksaminert siden starten av programmet tidlig på 1990-tallet, og 21 uteksamineres i år. Fra 2003 ble det tilbudt en masterutdanning.

 

Oppnådd mye

– Mye er oppnådd av de som har tatt utdannelsen på ulike nivåer. Kvinners rettigheter har blitt inkludert i mange regionale vedtekter. Dette skyldes blant annet at flere uteksaminerte har deltatt i konstitusjonelle komiteer, forteller Stewart.

– Takket være det norskfinansierte programmet får masterstudenter høyt kunnskapsnivå og har produsert en stor mengde viktig informasjon gjennom akademiske avhandlinger, sier Stewart.

Mens mange vanlige, zimbabwiske kvinner som Shumba bærer byrden av kjønnsulikhet, innrømmer Stewart at det er store utfordringer også på det akademiske nivået.

– På et akademisk nivå er finansiering en utfordring. Vår nåværende finansiering fra Norad/NORHED stopper i 2018, og studentene våre er ikke alltid i stand til å betale sine egne utgifter og levekostnader. Noen er enslige mødre, mens andre har måttet slutte i jobben sin for å ta utdannelsen, sier hun.

Stewart legger til: – Et kanskje enda mer avgjørende moment er at det er behov for å bruke penger på å invitere regionale og internasjonale eksperter som forelesere. Ekspertene er viktige komponenter i utdannelsene siden de bidrar med ulike synspunkter og metodologiske perspektiver.

Med hjelp av norsk finansiering vil personer med utdannelse fra lav- og mellominntektsland som Zimbabwe ha mulighet til å bruke sin kunnskap i en profesjonell sammenheng i domstoler, advokatfirmaer og organisasjoner.

Med støtten fra Norge er temaer som menneskerettigheter, sosioøkonomiske rettigheter, anti-diskriminering, likhet og kjønn kjerneelementer i undervisningen i Zimbabwes juridiske utdannelser på alle nivåer. Men det som skjer på universitetene, er fjernt fra livene til kvinner som Shumba.

– Utviklingen er på universitetet og ikke for kvinner som meg som ikke har utdannelse. Jeg vet ikke om det vil hjelpe meg, sier Shumba.

Publisert: 07.03.2018 10.32.07 Sist oppdatert: 08.03.2018 07.06.59