Utviklingsminister Nikolai Astrup (Høyre) vil redusere antallet partnerland fra 24 til 16. Foto: Fotograf Sturlason/Utenriksdepartementet

Astrup rydder – vil ha færre partnerland for norsk bistand

Regjeringen vil redusere antallet partnerland i norsk bistand fra 24 til 16. Ni land kuttes. Ghana tas inn som nytt partnerland. Indonesia og Colombia får ny status.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 18.06.2018 13.47.54

– Norsk bistand er over tid blitt spredt for tynt, både geografisk og tematisk. Skal vi nå bærekraftsmålene, og bruke bistandspengene best mulig, må vi konsentrere innsatsen, sier utviklingsminister Nikolai Astrup i en pressemelding.

Fredag kom regjeringen med stortingsmeldingen «Partnerskap i utviklingspolitikken». Meldingen er et svar på et tidligere ønske fra Stortinget om en «klargjøring av det bilaterale samarbeidet med partnerland, herunder kriterier for valg av partnerland, valg av sektorer og bistandskanaler.»

– Stortingsmeldingen er en plan for å konsentrere vår innsats om noen få partnerland. I samarbeid med disse landene skal vi ta i bruk bredden i vår utviklingspolitiske verktøykasse. Utvikling er mer enn bistand, og denne meldingen tar utgangspunkt i nettopp det, sier Astrup.

Landene som nå fjernes fra partnerlisten er Syria, Jordan, Libanon, Brasil, Haiti, Sør-Afrika, Nigeria, Liberia og Tunisia. Det betyr likevel ikke at de er avskåret fra framtidig bistand. Blant annet skal flere av dem fortsatt få norsk faglig bistand.

 

Fra 3 til 2 grupper partnerland

Fra norsk side har man de siste 10-15 årene operert med ulike kategorier og betegnelser for de utviklingslandene Norge samarbeider mest med. Tidlig på 2000-tallet hadde Norge sju hovedsamarbeidsland og 18 samarbeidsland. I 2013 gikk man så over til 12 "fokusland".

Les vår artikkel fra 2013: 20-25 partnerland erstatter 12 fokusland

Etter regjeringens utviklingsmelding i 2017 har Norge hatt 24 partnerland fordelt på tre ulike kategorier: 1) Land for langsiktig strategiske partnerskap, 2) land med behov for stabilisering og konfliktforebygging og 3) land som er sentrale for bekjempelse av globale utfordringer.

I den nye meldingen fjerner utviklingsminister Astrup den siste kategorien.

Regjeringen legger nå opp til at det skal være 16 partnerland fordelt på to kategorier: 1) Partnerland for langsiktig utvikling og 2) partnerland der man vil samarbeide om konfliktforebygging.

Partnerland for langsiktig utvikling skal være: Etiopia, Colombia, Ghana, Malawi, Mosambik, Indonesia, Myanmar, Nepal, Tanzania og Uganda. Ifølge meldingen er dette land «hvor Norge har hatt et langvarig samarbeid, god kompetanse, erfaring og tilstedeværelse.» Ghana er nytt partnerland i denne kategorien, mens Liberia er fjernet.

Regjeringen understreker at samarbeidet skal ha et fundament som er større enn bare den tradisjonelle stat-til-stat-bistanden. 

– I partnerlandene skal vi bruke bredden av de utviklingspolitiske virkemidlene vi har for å bidra til at landene en dag kan klare seg uten bistand. Vi må blant annet satse på tiltak som bidrar til økonomisk vekst, arbeidsplasser og skatteinntekter, som igjen setter landene i stand til å investere i for eksempel utdanning og helsetjenester til egen befolkning, sier Astrup.

 

Allianser med Indonesia?

Valget av det relativt velstående og ekspansive Indonesia som nytt partnerland kommer trolig overraskende på mange. Sørøst-Asias største økonomi, verdens fjerde mest folkerike stat, omtales som en viktig framtidig alliansepartner for å løse globale fellesutfordringer. Fra før har Norge et samarbeid med landet innenfor klima/skog, hav og marin forsøpling og energi. 

Meldingen vektlegger generelt mulighetene for positiv dialog med partnerland om de tverrgående hensynene i utviklingspolitikken: menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø, og anti-korrupsjon.

"Et godt samarbeid om disse hensynene må være en sentral del i utviklingen av partnerskapene. Indonesia er et eksempel på dette, hvor politisk dialog er sentralt i arbeidet med å fremme bærekraft og menneskerettigheter. Dialog om energi og menneskerettigheter har vært avholdt over lang tid og er et godt eksempel på hvordan det kan samarbeides strategisk med partnerlandet. Dialog er også en viktig plattform for å diskutere samarbeidet når utviklingen ikke går i riktig retning", heter det i meldingen.

 

Seks konfliktland

I den andre kategorien partnerland, der det skal satses på konfliktforebygging, foreslår regjeringen at det skal være seks land: Afghanistan; Sør-Sudan, Mali, Niger, Palestina og Somalia.

Astrup understreker at det er viktig å se den humanitære hjelpen og den langsiktige bistanden i sammenheng i disse landene.

– I sårbare stater kan vi ikke fortsette som før. 88 prosent av verdens humanitære kriser varer i mer enn syv år. Det er lengre enn mange utviklingsprosjekter, og det krever at vi har et langsiktig perspektiv. Derfor må vi se hele vårt virkemiddelapparat i sammenheng. Den humanitære responsen og utviklingsbistanden har ulike formål, men må trekke i samme retning, sier utviklingsministeren.

 

Eget, egnet samarbeid med Brasil

Flere viktige mottakerland for norsk bistand inngår ikke i regjeringens nye partnerlandliste. Det gjelder blant annet Brasil, som på grunn av den norske skogsatsingen, er det landet som har motatt mest norsk bistand de siste 10 årene - tilsammen 9,6 milliarder kroner (2008-17). 

Men regjeringen understreker i meldingen at "klima- og skogprosjektet i Brasil vil videreføres med minst samme engasjement som tidligere, men forankres, i likhet med innsats mot andre globale utfordringer, i et eget og egnet samarbeid."

Syria, Jordan og Libanon, land som mottar mye norsk bistand på grunn av krigen i Syria, fjernes også fra partnerlandlisten. Haiti, Nigeria og Sør-Afrika er også kuttet.

Den nye stortingsmeldingen redegjør også for planene for å utvikle norsk faglig bistand innenfor den nye Kunnskapsbanken. Det er i dag tilsammen sju programmer. De sju er: 1) Skatt for utvikling, 2) Olje for utvikling, 3) Fisk for utvikling, 4) Statistikksamarbeid, 5) Kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning, 6) Likestilling for utvikling og 7) Ren energi for utvikling.

En hovedtanke med programmene er at norsk og internasjonal ekspertise skal bidra til å styrke statlig kompetanse og kapasitet i utvalgte utviklingsland. Ordningene er ikke avgrenset til bare partnerland. 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.06.2018 13.47.54 Sist oppdatert: 18.06.2018 13.47.54

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.