SOC, BNC

– Hjelpeorganisasjonene ignorerer at spilleintektene de får gjennom de nye lotteriene vil ha betydelige menneskelige omkostninger, mener Elisabeth Ege som leder Akan. 

Foto: Junge, Heiko

Akan: Organisasjonene bidrar til økt spillavhengighet

Norske organisasjoner lanserer nye nettbaserte lotterier og håper på millioninntekter i årene som kommer. Elisabeth Ege i Akan er kritisk. – Organisasjonene ser for seg store inntekter, men lukker øynene for at de gjør flere spillavhengige, sier hun.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 24.10.2018 07.38.33

Bistandsaktuelt skrev nylig om hvordan flere organisasjoner i høst lanserer ulike lotteri-konsepter som de håper skal gi store inntekter til deres internasjonale arbeid.

Det er fordelt fem ulike lotteri-løyver til totalt åtte ulike organisasjoner. Hver av lotteriene kan tjene inntil 300 millioner kroner årlig. Halvparten av inntektene, etter at utgifter til premier er trukket fra, skal gå til organisasjonene. Går det som organisasjonene håper kan de nye lotteriene gi inntekter på flere hundre millioner kroner de neste årene.   

 

– Lukker øynene for skadevirkninger

Men Elisabeth Ege i Akan kompetansesenter, som bistår arbeidslivet med å forebygge og håndtere rus- og avhengighetsproblematikk er skeptisk til at organisasjonene nå bidrar til å øke tilgang til spill og lotterier.

– Vi vet fra forskning at økt tilgang betyr økt bruk. Og med økt bruk følger en økning i antall med problemer. Organisasjonene fokuserer på de potensielt store inntektene, men etter min mening overser de problemene spillene deres skaper.

Ege forteller at Akan opplever en betydelig pågang fra bedrifter og arbeidstakere som ønsker kunnskap om spill som fenomen, og om hvordan de skal forebygge og håndtere spillproblemer

– Norge hadde et betydelig problem med spillavhengighet fram til spillautomatene ble fjernet i 2007. Da ble problemet mindre. Nå ser vi de samme problemene på nytt, først og fremst på grunn av raske nettspill. Tiden det tar fra du ikke har et problem til du får et problem kan være veldig kort. Det holder at du taper mer enn du har råd til.  Dårligere arbeidsevne, psykiske problemer, fravær og i noen tilfeller underslag er blant det vi får høre om, sier Ege

 

– Bør tenke seg om

Hun forteller videre at henvendelsene har ført til at Akan har fått utviklet et nettbasert program som generell informasjon om både penge- og dataspill, og mulighet til å teste og følge egen spilling. 

Men disse lotteriene er strengt regulert med grenser for hvor mye man kan spille for blant annet. Er ikke dette ganske uskyldig?

– Disse lotteriene er langt fra blant de verste Men flere spill betyr også mer markedsføring, og vi vet at markedsføring får problemspillere til å spille mer. Jeg synes organisasjonene i sin omtale av disse nye lotteriene ignorerer at spilleinntektene deres vil ha betydelige menneskelige omkostninger.  

Men er det ikke bedre at spilleinntektene går til norske organisasjoner som gjør godt arbeid enn til kommersielle aktører?

– Organisasjonene gjør et meget godt og viktig arbeid. Jeg mener de bør spørre seg selv om det er på denne måten de vil skaffe inntekter, sier Ege. 

 

Kirkens nødhjelp: Prinsipielt nei

En organisasjon som har tatt et klart og prinsipielt valg om å ikke skaffe inntekter via lotteri og spill er Kirkens Nødhjelp. Nils Harald Strøm, seksjonsleder i for innsamling i KN, forteller at det er avgjørelser som var prinsipielt viktige for organisasjonen.

– Det var ikke en lett sak, men styret i Kirkens Nødhjelp tok en god avgjørelse i 1995 og den har lagt fast siden. Vår organisasjon ønsker ikke inntekter fra spill, lotterier eller telefonsalg. Det tror jeg mange av våre giver og støttespillere setter pris på. Vi jobber med å bidra til menneskers verdighet ute i verden og vi vil derfor ikke få inn inntekter på en måte som kan skape problemer for folk, sier Strøm.

Han forteller at Kirkens Nødhjelps prinsipielle avgjørelse fra 1995 kom opp igjen til diskusjon da regjeringen i 2015 lyste ut fem nye lotteritillatelser for organisasjoner som jobber internasjonalt.

– Vi var på noen møter med Postkodelotteriet. Det er jo potensielt store inntekter det er snakk om så det var naturlig å bli orientert om hva det dreide seg om. Men det ble aldri aktuelt å endre standpunkt, sier Strøm.

 

Et samfunnsproblem

En rapport om omfanget av pengespill fra 2015, som er laget av forskere ved Universitetet i Bergen, anslår at det er rundt 34 000 som er såkalte problemspillere i Norge. I tillegg anslås at det er 88 000 moderate risikospillere.

I rapporten står det blant annet følgende om antallet som berøres av pengespill i Norge:

"Det er dermed mange personer i Norge som direkte sliter med pengespillproblem. Dersom en også tar hensyn til de som mer indirekte blir berørt av dette (som pårørende, venner, kolleger, og arbeidsgivere) kan pengespillproblem forstås som et problem hvis omfang er av samfunnsmessig betydning."

Rapporten peker også på at svake grupper, for eksempel arbeidsledige og folk født utenfor Europa, er  spesielt utsatt for spillavhengighet. 

"Man kan på dette grunnlag argumentere for at det er problematisk at “svake grupper” i samfunnet skal finansiere kultur- og idrettsliv som mye av pengespilloverskuddet brukes til," heter det i rapporten. 

 

 

 

 

 

Skaper ikke spillavhengighet

– En forutsetning i lotteriforskriftene er at de nye lotteriene ikke fører til spillavhengighet. I Postkodelotteriet er det lang tid mellom innbetaling og trekning, og faste grenser på hvor mye hver loddkjøper kan satse. Dette hindrer mekanismene som kan skape spillavhengighet. Postkodelotteriet har over 10 millioner abonnenter i de landene hvor lotteriet finnes, og de kjenner ikke til et eneste eksempel på at vi har skapt spilleavhengighet, sier Synne Rønning, kommunikasjonssjef i SOS-barnebyer.

Rønning undersreker at de i SOS-barnbyer føler seg trygge på at Postkodelotteriet ikke vil ha «betydelige menneskelige omkostninger» for de som spiller det i Norge.

I vårt arbeid ser vi daglig de menneskelige omkostningene av å vokse opp uten omsorg eller i en fattigdom som er så bunnløs at de voksne ikke klarer å sørge for trygghet, stabilitet og at barna får dekket sine grunnleggende behov. Inntektene vi får fra Postkodelotteriet er svært viktige for at vi skal kunne sørge for at flere barn får den omsorgen de trenger for å vokse og utvikle seg, sier hun.

Også kommunikasjonsdirektør i Unicef Norge, Jean Yves Gallardo, understreker at lotteriet Unicef Norge driver ikke bidrar til spillavhengighet. 

En forutsetning for at UNICEF Norge skal kunne drive med og få inntekter fra lotteri, er at det ikke skaper spillavhengighet. Det har vært veldig viktig for oss, og det har også vært et vilkår for å bli godkjent av Lotteritilsynet. Derfor er lotterikonseptet vårt testet for spillavhengighet, og er sammen med vår plan for å forebygge spillavhengighet godkjent av Lotteritilsynet, sier Gallardo til Bistandsaktuelt. 

 

Tips for å unngå spillproblemer: 

Akan har utviklet et eget nettbasert program for å hjelpe de som sliter med spillavhengighet, det finner du her: jegspiller.no

Kompetansesenteret gir også følgende tips for forebygge spillproblemer på arbeidsplassen:

1. Utarbeid en policy for rusmiddelbruk og spill som sier noe om hva som er greit, hva som skal skje om noen går utover fastsatte rammer og hvem som da har ansvar. Snakk om innholdet og sørg for at det er kjent for alle ansatte

2.Tilegne deg kunnskap om spill og sørg for at ledere har trygghet til å kunne «ta praten» når de får «den vonde magefølelsen»

3. Tilby hjelp til ansatte som utvikler et problem og sørg for at dette er kjent blant ansatte, da det gjør det lettere å gi bekymringsmeldinger

4. Legge opp til gode økonomirutiner

Publisert: 24.10.2018 07.38.32 Sist oppdatert: 24.10.2018 07.38.33