KRISTEN
+ MUSLIM
= SANT

Tagy og Loreena traff hverandre på en karaokebar i Maputo for to år siden, og har siden vært uadskillelige. Han er muslim. Hun er kristen. Men det er ikke problematisk for noen av dem. Ekteskap mellom kristne og muslimer er helt vanlig i Mosambik. 

Hat mot kristne. Hat mot muslimer. Terror, fremmedfrykt, vold. I en stadig mer polarisert verden har Bistandsaktuelt besøkt et land der kristne og muslimer lever side om side i fred og fordragelighet. I Mosambik finner du kristne og muslimer i samme vennekrets, på samme arbeidsplass – og i samme familier. Null stress.

Av Nina Bull Jørgensen (tekst og bilder) Sist oppdatert: 15.12.2018 12.18.45

– Moskeen eller kirken?

– Gjerne begge deler, svarer han.

Hans høyre hånd rører forsiktig borti hennes venstre. Et ømt blikk.

– Hvis hun er enig da. Hvis det bare var opp til meg, ville jeg gjerne at vi giftet oss både i kirken og moskeen.

Bistandsaktuelt møter 24 år gamle Tagy Bacar og kjæresten Loreena Gonzaga (26) i en grønn og frodig park i sentrum av Maputo, Mosambiks hovedstad. De sitter rundt et hvitt kafébord og drikker mango-juice med sugerør.

– Jeg var på en karaoke-bar, en søndag for to år siden. Jeg dro dit bare for å si hei til noen venner, forteller hun.

– Min kompis som også var der, ringte meg og sa: «Det er en jeg vil du skal møte», forteller han.

– Vi hadde felles venner, men hadde aldri møtt hverandre før, sier de i kor. 

Søt musikk

Mens journalisten noterer seg den fantastiske utsikten over Det indiske hav, har de to nesten ikke blikk for annet enn hverandre.

– Da jeg så henne tenkte jeg «wow, hun er vakker», sier han. 

– Jeg tenkte umiddelbart at han virket som en hyggelig kar.

– Jeg husker at hun hadde på seg en lilla buksedress. Hun satt og snakket med en venninne. Jeg satt meg ned ved siden av henne og sa «hei». Hun virket sjenert, litt tilbakeholden...

– Det var da han begynte å snakke om musikk og fiolinkonserter at jeg ble mer oppmerksom. Jeg spiller fiolin selv.

En gryende forelskelse. Ung kjærlighet. Akkurat som hvor som helst i verden. Samtidig helt unikt. Ikke fordi han er muslim og hun er katolikk. Men fordi hver eneste kjærlighetshistorie er unik – i hvert fall for den som er midt oppi den.

– Da vi begynte å snakke om musikk nevnte jeg noen komponister jeg liker. Og da tror jeg hun følte at jeg ikke bare serverte «pick up lines». At jeg faktisk var oppriktig interessert i henne, at jeg ville snakke, konversere, bli bedre kjent.

– Jeg tilbød meg å kjøre han hjem. Det ble ikke bare et raskt «ha-det!». Vi endte med å sitte i bilen og snakke i timevis, forteller hun. 

Og det ble utvekslet telefonnumre. Det ble sendt meldinger på sms og whatsapp. Det ble flere møter, flere bilturer, og flere gode samtaler... 

Vår kjærlighet er større enn religion

Loreena Gonzaga (26), katolikk

Pastor Carlos Banze ber til Gud om at kristne og muslimer fortsetter å leve i fred med hverandre i Mosambik. Han har selv viet flere kristen-muslimske ektepar.

Ber sammen

– Her i Mosambik har vi få problemer mellom kristne og muslimer. Det fins forskjeller når det gjelder tro og lære – vi tror på Jesus og de tror på Mohammed – men vi tror på den samme Gud. Vi har ingen fysiske konfrontasjoner mellom folk fra ulike religioner slik som i mange andre land, sier Carlos Banze.

Han er kledd i mørkegrå dress og lyseblå skjorte, med det hvite båndet gjennom skjortekraven som viser at han er nettopp det han er. Pastor. Banze leder den presbyterianske menigheten i Mosambik – en gren av den protestantiske kirken – med cirka 200 000 medlemmer.

Jeg ber til Jesus Kristus og Gud, mens muslimene ber til Mohammed og Gud, men vi gjør det sammen.

Pastor Banze

Pastoren er også medlem av «Conselho dos religiões», et felles forum der de øverste lederne fra alle religioner i landet møtes – det være seg muslimer, kristne, jøder, hinduer og andre.

– Vi møtes for å diskutere felles problemer og anliggende, som fredsprosessen i landet, kampen mot barneekteskap, vold mot kvinner etc. Vi verdsetter det som forener oss, heller enn å krangle om forskjeller, understreker pastoren.

Kirken er en enkel beige murbygning. Det er ingen ornamenter, krusifikser eller storslagen kirkekunst å spore, hverken ute eller inne i kirkerommet: Kun et lite alter dekket av en rød velurduk, et stort, men helt enkelt brunt trekors, hvitmalte vegger og cirka førti rader med trebenker. 

– I fredsforhandlingene mellom Frelimo og Renamo (regjeringspartiet og den tidligere opprørsbevegelsen, red.anm.) eksisterer ikke kristne, muslimer og hinduer, fortsetter pastoren.

– Alle vi religiøse ledere står samlet og ber sammen. Jeg ber til Jesus Kristus og Gud, mens muslimene ber til Mohammed og Gud, men vi gjør det sammen.

Historisk forklaring

– Hvorfor er det slik her i Mosambik – i motsetning til mange andre land i Afrika og Midtøsten?

– Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror vi av natur er fredelige. Vold og overgrep skjer også her, men som folkeferd er vi milde i formen og lite voldelige. Vår historie kan kanskje også forklare noe, svarer pastoren.
De ulike religionene ble innført uten vold og tvang, forklarer han.

Sør i Mosambik er det flere kristne, i nord flere muslimer. Muslimene kom før portugiserne, som bragte med seg kristendommen.

– Da katolikkene kom hadde de ingen behov for å konfrontere muslimene eller lage bråk. Etter hvert kunne de til en viss grad være kritiske til andre kristne retninger, men blandet seg ikke opp i muslimenes anliggende. Det handlet uansett aldri om fysisk konfrontasjon, kun ideologisk debatt, understreker pastor Banze.

Litt over halvparten av Mosambiks befolkning er kristne, rundt 20 prosent er muslimer, rundt 20 prosent er ikke-religiøse, mens litt under ti prosent tilhører andre religioner, ifølge tilgjengelig statistikk. Noen tar også med seg elementer fra lokale tradisjonelle religioner inn i sin tro, enten de er kristne eller muslimer. 

– En fredelig religion

En hvit murbygning med bueganger malt i terrakotta. Rødbrun jord på gårdsplassen, en liten grønn plen og en stor bananpalme. En gartner tusler rolig rundt og vanner de gule blomstene. Den litt rustne jernporten står åpen. Det er bare å gå inn. 

Vi er i Matola, en forstad cirka 30 minutter utenfor Maputo.  Bistandsaktuelts reporter blir møtt av en gjeng nysgjerrige, lattermilde barn med hvite kjortler og kalott på hodet. Så kommer sjefen. Også han med lang hvit kjortel, kalott på hodet – og et stort smil gjemt inne i det lange lysegrå skjegget. 

– Når vi ser på verdenskartet ser vi så mange steder med konflikter der mange mennesker lider. Og mediene skriver at konfliktene handler om religion. Men i Mosambik tror vi ikke på dette, sier sjeik Aminudin. 

Toleranse, respekt og fredelig sameksistens med andre religioner er nøkkelord for sjeik Aminudin. Budskapet sprer han videre til sine elever i moskeen i Matola, like utenfor Maputo.


Aminudin er øverste leder for muslimene i Mosambik. Han er også leder for det inter-religiøse rådet, som pastor Banze snakket om. 

– Det som skjer i verden i dag, kan ikke tilskrives religionene. For ingen av religionene promoterer vold og krig, sier han. 

Dessverre er det mange konflikter som starter i en religions navn, men motivet for konflikten er snarere politikk, maktbegjær, økonomi eller andre sosiale interesser, mener sjeik Aminudin. 

– Når det oppstår konflikter der mennesker med et muslimsk navn er involvert, kaller man dem «islamske terrorister» og tror det er religionen som lærer bort dette. Men islam er en religion for respekt, fred, toleranse. 

Skitnet til

Sjeik Aminudin snakker lenge og vel om hvordan islam er misforstått av mange, at man ikke like lett tyr til begreper som «kristne terrorister», når det er skolemassakrer i USA, eller når IRA eller ETA gjennomførte terrorangrep i Europa. Han skylder på media som tegner verden i svart-hvitt, dyrker konflikt og skaper fiendebilder.

– Man sier at det er mer enn en milliard muslimer i verden. Men mange av dem har kun et muslimsk navn. Hvis du spør dem, vet de ikke en gang hva islam egentlig handler om.

Å være god mot andre. Og leve godt. Det er det koranen formidler. Menneskerettigheter. Til og med respekt for dyrene og alt liv, er grunnleggende verdier i islam, understreker den muslimske lederen.

– Her i Mosambik lever vi etter den rene, genuine formen for islam, fortsetter han.

– Så vi sier takk og lov, her i Mosambik har ennå ikke disse mørke kreftene og det skitne spillet fått innpass. Her i Mosambik har vi fortsatt gode relasjoner, et godt naboskap og vennskap mellom de ulike religionene. Det fins ikke motiver for å slåss om religion. Hvorfor skal man det? Vi kan aldri tvinge noen til å skifte religion. Vi må bare respektere hverandre.

Les mer: Derfor oppstår konflikter mellom kristne og muslimer

Vil ikke konvertere

Toleranse, respekt og fredelig sameksistens er altså det klare og tydelige budskapet fra både kristne og muslimske ledere i Mosambik.

Men hva med ekteskap mellom to med ulik religiøs bakgrunn? Er det helt uproblematisk? Hva er utfordringene? Må den ene eller den andre konvertere? 

– Vi har snakket litt om det. Jeg mener Loreena selv må få lov til å bestemme om hun vil konvertere til islam eller forbli kristen. Jeg tror nok ikke jeg selv vil konvertere, jeg vil forbli muslim. Det vet hun. Og hun vet at jeg vil respektere henne uansett hva hun velger, sier Tagy og fletter forsiktig fingrene sine inn i hennes.

– Det vil si; Dette er ikke et valg hun må ta. Kun hvis hun kommer til meg og sier «jeg ønsker å konvertere» vil temaet bli lagt på bordet. 

Vi er tilbake i den grønne parken ved havet. Jardim dos Namorados heter parken, «kjæreste-parken». Hit kommer nyforelskede på stevnemøte, og nygifte kommer for å ta bilder på den store dagen. Det er med andre ord ikke helt tilfeldig at Bistandsaktuelt møter Tagy og Loreena akkurat her. 

– Jeg har tenkt en del, og sagt til han at jeg aksepterer at han er muslim, men jeg kan ikke viske ut den delen av meg som er kristen. Jeg vil akseptere og omfavne muslimske tradisjoner og verdier, og hvis jeg må ta et skjerf på hodet gjør jeg det. Men jeg vil fortsette med å være katolsk, sier Loreena.

I en park i Maputo: Kjærligheten blomstrer mellom muslimske Tagy (24) og katolske Loreena (26).

Betenkeligheter

– Dere møttes og ble forelsket nesten med en gang. Men ble dere i tvil da dere fant ut at dere tilhørte to forskjellige religioner?

– Jeg har mange venner som er kristne, og har aldri hatt som et kriterium at jeg gifte meg med en muslimsk jente. Jeg har alltid hatt en open mind på det feltet. Da jeg møtte henne var ikke det et tema overhodet. Men etter hvert tenkte jeg det var lurt å ta noen forholdsregler i møte med hennes familie, svarer Tagy.

Loreena på sin side innrømmer at hun hadde noen ørsmå betenkeligheter i begynnelsen.

– I min familie hadde broren min allerede vært gift med en muslimsk kvinne. Det fungerte ikke så bra. Moren min var bekymret for at jeg skulle være nødt til å konvertere.

Det var altså litt vanskelig helt i begynnelsen etter at Loreena introduserte sin muslimske kjæreste til moren. Men nå går det bra, forsikrer hun. Og hun har også flere fettere og kusiner som er gift med muslimer. 

– Når du sier det, så følte jeg en viss anspenthet i begynnelsen. Men jeg visste ikke det hun forteller nå. Det er første gang jeg hører. Jeg følte nok i begynnelsen at det var en elefant i rommet. Vi snakket aldri om det, og jeg tror de gjorde sitt for å prøve å respektere oss, sier Tagy.

De har alltid sagt at så lenge jeg respekterer henne og gjør henne lykkelig, så er jeg velkommen i familien.

Tagy Bacar (24), muslim
Nylig har broren til Loreena på nytt funnet seg en muslimsk jente, så Tagy føler seg ikke «alene». Når de er i familieselskaper sørger familien hennes alltid for at deler av maten som blir servert er halal. De respekterer at «svigerbarna» spiser annen mat. 

– Og på lang sikt har de alltid sagt at så lenge jeg respekterer henne, så lenge kjærligheten er ekte og gjensidig, så lenge forholdet er i balanse – så lenge vi planlegger en god fremtid sammen der ingen av oss overkjører hverandre eller rakker ned på hverandres tro – så lenge jeg gjør henne lykkelig, så er jeg alltid velkommen i familien, sier Tagy. 

Full støtte fra faren

Faren hans er en sterkt troende muslim, forteller Tagy. Likevel er han ikke redd for hva faren eller resten av familien mener om forholdet hans til en katolikk. 

– Faren min liker at man lever livet sitt i tråd med religiøse verdier. Hvis vi en dag tråkker på de verdiene, vil nok han og hans familie mislike det. Men min tro er noe som kommer fra meg. Religionen hjelper meg til å være et bedre menneske. Det er det som er viktig, understreker 24-åringen. 

Dessuten, farfaren giftet seg også med en kristen kvinne, forteller han videre. Og faren gjorde det faktisk selv også. Men moren til Tagy valgte å konvertere, i motsetning til det Loreena signaliserer at hun vil. 

Under fjorårets Eid-feiring holdt faren en lang tale til de to turtelduene.

– Han snakket mye om hvordan religionen vår aksepterer denne type forhold, og hva vi bør gjøre for å få det til å fungere. At det viktigste av alt er at man elsker hverandre og respekterer hverandre. Han snakket også om kvinners rettigheter i vår religion, sier Tagy.

– Og ikke bare det. Han ville også foreslå en dato for bryllupet!

De to unge forelskede fuglene ser på hverandre og ler. 

Hva med barna?

– Men hva om dere får barn? Hvilken religion skal de ha? 

– Haha. Det er et interessant spørsmål. Jeg husker ikke om vi har snakket om det, sier Tagy og ser bort på Loreena.  

Han venter på at hun skal svare først.

– Vi har snakket om det så vidt. Jeg tror vi ble enige om at de må få bestemme selv. Det er greit for meg om barna mine velger å være muslimer. Jeg synes islam har mange gode verdier, sier hun.

– Jeg kunne nok gjerne tenke meg at barna får en muslimsk oppdragelse, at de får muslimske verdier med seg fra starten. Men dette er jeg villig til å forhandle om, sier Tagy.

– Hun må gjerne si: «Nei! Jeg er av en annen formening». 

Han vil forsikre seg om at de er enige. Og hennes meninger teller mye, understreker Tagy. 

– Hvis hun aksepterer det, vil jeg gjerne oppdra dem som muslimer. Men hvis de på et tidspunkt bestemmer seg for å gå en annen vei, vil jeg hundre prosent støtte dem.

Har viet mange

Loreena og Tagys familier er eksempler på noe som er helt vanlig i Mosambik; nemlig at muslimer og kristne er venner, arbeidskamerater, henger sammen i samme omgangskrets, blir kjærester, gifter seg med hverandre, og får barn sammen.

Noen velger å konvertere den ene eller den andre veien, mens andre velger å leve sammen med hver sin religion. 

Vi i islam liker ikke tvangsekteskap. Det skal være fri vilje. Ingen, ikke en gang foreldre, kan tvinge.

Sjeik Aminudin, islamsk leder

Også de to religiøse lederne, pastor Banze og sjeik Aminudin, bekrefter dette. De har få motforestillinger. Begge har viet flere kristen-muslimske par.

– Det har alltid skjedd her i landet. Ikke noe problem, sier sjeiken.

– Målet med ekteskap er å skape en trygg og stabil enhet. Det handler ikke bare om at mann og kvinne skal tilfredsstilles seksuelt. Ekteskapets mål er mye dypere, nemlig å lansere en ny familie. Og for å garantere at ekteskapet er en suksess, er det bra å ha kompatible verdier. Det er det viktigste, fortsetter han. 

At en muslimsk mann gifter seg med en kristen kvinne er overhodet ikke noe problem, ifølge sjeiken. Men det motsatte kan være et problem.

– For tendensen i et ekteskap er at kvinnen følger mannen. Når hun elsker mannen, ender hun ofte med å følge mannen i ett og alt. Så når man som muslim lar kvinnen tre inn i et ekteskap med en kristen mann, er det større fare for at hun en dag forlater sin religion og blir kristen. Og islam ønsker ikke at noen skal falle fra, sier han. 

Likevel. Sjeik Aminudin har seks døtre... 

– Barna må få velge selv

– Hva om en av dem kom hjem og sa hun ville gifte seg med en kristen mann?

– Islam sier at du kan ikke kan tvinge din egen verden på dine barn. Vi i islam liker ikke tvangsekteskap. Det skal være fri vilje. Ingen, ikke en gang foreldre, kan tvinge. Dette er mistolket mange steder i verden. Hvis hun velger en som hun liker, må vi akseptere det. 

Pastor Carlos Banze har fire barn; tre jenter og en gutt. Bistandsaktuelt stiller det samme spørsmålet til han. 

– Hva om ett av barna var forelsket og ville gifte seg med en muslim; hva ville du sagt?

Pastoren ler hjertelig før han svarer.

– Personlig for meg, hvis jeg visste at det handlet om ekte og dyp kjærlighet, så ville det ikke vært et problem. Det kunne jo være en forelskelse uten kjærlighet. Men hvis jeg så at de to virkelig elsket hverandre, da ville jeg ikke blandet meg inn. Jeg ville latt dem gifte seg, uten problem. 

GUIZIOU Franck / hemis.fr  Adult, Africa, Cabo Delgado, Daily Life, Day, Eastern Africa, feminine, Horizontal, Man, market, masculine, Mozambique, Outdoors, Pedestrian, People, Southern Africa, street, walking, Woman

I Mosambik har kristne, muslimer og innbyggere med andre religioner levd fredelig side om side i mange hundre år. 

Foto: GUIZIOU Franck / hemis.fr

Slangen i paradis

– Vi får mange negative nyheter fra Nigeria, Somalia, Kenya, Syria om muslimsk terror – og om islamfrykt i Europa; Syns du det er viktig også å skrive de positive historiene?

Ja, definitivt. Og jeg vil understreke at jeg personlig aldri har sett eller opplevd noen som helst konflikt med muslimer her. Jeg ber til Gud om at det fortsetter slik. 

Men «slangen i paradis» kan også komme til Mosambik. Og har kanskje allerede begynt å snike seg inn. De siste par årene har det kommet foruroligende meldinger fra et lite distrikt nord i landet, der også internasjonale selskaper har interesser i gassutvinning.

– Vi hører om noen små lommer med såkalt ”muslimsk ekstremisme” i nord, og håper virkelig ikke det er noe som vil spre seg. Dessuten tror jeg ikke det handler om religiøs konfrontasjon, det handler mer om politiske forhold.

– Vel, det er bare de selv som vet hva det virkelige motivet er, skynder pastoren seg å si.

– Jeg håper uansett ikke det utvikler seg til en konflikt som handler om religion. Det hører ikke hjemme i landet vårt, understreker han.

Større enn religion

Mango-juicen er drukket opp. Solen er i ferd med å forsvinne ned i Det indiske hav. Det betyr at Loreena snart må haste av sted på jobb. Kveldsvakt.

– Hun er lege. Det sier mye om henne. Jeg liker at hun har et godt hjerte.  
Hun er empatisk, ser andre menneskers perspektiver først, sier Tagy.

– Det er som vi skulle kjent hverandre alltid, mye mer enn bare to år, sier hun.

– Jeg er litt sjenert. Han er mer åpen og spontan. Jeg tror denne forskjellen mellom oss holder oss sammen. Og selv om vi har forskjellige religioner, er ikke det et tema i vårt forhold. Vår kjærlighet er større enn religion, avslutter Loreena. 

Ilha de Moçambique: Den lille øya nord i Mosambik blir ofte omtalt som "a crossroad of civilazations", et krysniningspunkt mellom sivilsasjoner. Her ligger  den historiske kirken fra kolonitiden under Portugiserne bare et steinkast unna den enda eldre moskeen. 

Mosambiks religioner

Romersk-katolsk: 28.4% 

Muslimsk: 17.9%

Sionistiske kristne sekter: 15.5%

Protestantiske kristne: 12.2% (inkl. pinsevenner 10,9% og anglikanere 1,3%), 

Andre religioner: 6,7%

Ikke-troende: 18,7%

Kilde: Wordlatlas.com

Her i Mosambik passer vi som er kristne alltid på å ha minst én god venn som er muslim, så vi er sikre på å bli invitert til feiringen av Eid. Muslimene lager så mye deilig mat.

Felicidade Moiane, klesdesigner (kristen)

Portugiserne gjorde én bra ting i Mosambik: De mikset folk fra ulike stammer og religioner, i stedet for å skape splittelse slik som i britiske og franske kolonier. Etter frigjøringen erklærte også Frelimo-regjeringen at "Vi er ETT fritt folk", med en grunnlov som sikret religiøs frihet og likebehandling av alle etniske grupper.

Abu Bacar, journalist (muslim)

Jeg tror ikke det fins noe forskning på kristen-muslimske ekteskap i Mosambik. Det er så vanlig at ingen tenker over det. Sønnen min er forresten gift med en muslimsk kvinne. Det har jeg ikke tenkt over før nå!

Eduarda Cipriano, psykolog (kristen)

Les mer: 

Vatican Insider: Mozambique and the bond between Christians, Muslims and matriarchal culture

Publisert: 15.12.2018 12.18.45 Sist oppdatert: 15.12.2018 12.18.45