POL
Knut Arild Hareide (KrF) stiller spørsmål til utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i den muntlige spørretimen i november. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

KrF vil kreve utviklingsdepartement

I regjeringsforhandlingene vil KrF kreve at det opprettes et eget utviklingsdepartement.

Av NTB og Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 19.12.2018 07.08.08

Partileder Knut Arild Hareide bekrefter overfor Aftenposten at partiet ønsker en annen løsning enn i dag, fordi de mener forvaltningen av bistandsområdet ikke er godt nok.

I dag har Utenriksdepartementet to statsråder, utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og utviklingsminister Nikolai Astrup. Kristelig Folkeparti ønsker en annen modell enn den sittende utviklingsminister Nikolai Astrup i utgangspunktet har tatt til orde for.

– Vi ønsker et eget departement, sier KrF-leder Hareide.

 

– Må kreve departement

Han deltar ikke i de pågående forhandlingene, men sitter i Stortingets utenrikskomité og er partiets utenrikspolitiske talsmann. Lederen i partiets internasjonale utvalg er enda klarere:

– KrF må kreve at det opprettes et eget utviklingsdepartement, og man må få utviklingsministeren, sier Sturla Henriksbø til Klassekampen.

Han understreker at han ikke er en av dem som skal forhandle for KrF, men utvalget han leder har de siste årene vært premissleverandører for partiets bistands- og utviklingspolitikk.

Det norske bistandsbudsjettet er i dag på omkring 35 milliarder kroner. Norge ble nylig kåret til et av landene med minst effektiv bistand av prestisjetunge Center for global development.

– KrF kjemper for høyt nivå på bistanden fordi det er store behov, men pengene må komme fram. Det trengs en redningsaksjon for norsk bistand. Den må ledes av KrF, sier Henriksbø.

 

Vil vrake omorganiseringsmodeller

Regjeringen har vedtatt at bistandsforvaltningen skal omorganiseres, men Henriksbø liker ingen av de to alternativene som foreligger: å legge ned Norad og integrere det i UD eller å beholde Norad, men flytte og flagge ut flere oppgaver.

– Det lekker bistandsfaglig kompetanse fra både UD og Norad. Ingen av regjeringens modeller vil hindre ytterligere forvitring av kompetansen på bistandsfeltet, sier Henriksbø.

KrF forventer å få tre statsråder i en firepartiregjeringen, skriver Klassekampen. Hvor hardt partiet vil stå på for å få utviklingsministeren – og dermed vippe Nikolai Astrup av pinnen – er usikkert, ifølge Aftenposten.

 

28 år siden eget Utviklingsdepartement

Det er 28 år siden Norge sist hadde et eget departement for utviklingshjelp. Utviklingsdepartementet eksisterte i perioden 1983-1990. Departementet ble opprettet med Kåre Willochs regjering av Høyre, KrF og Sp og videreført i Gro Harlem Brundtlands rene Ap-regjering (Brundtland II).
 
Høsten 1989 dannet Høyre, KrF og Sp igjen regjering og Departementet for utviklingshjelp ble da lagt ned som selvstendig departement fra årsskiftet 1989/1990. Etter dette fortsatte ordningen med en egen bistandsminister, men knyttet til Utenriksdepartementet.
 
Bistand utgjør i dag en dominerende andel av Utenriksdepartementets virksomhet. I budsjettet for i år utgjør bistand 32,1 milliarder kroner eller 84 prosent av departementets samlede utgifter. Sagt på en annen måte utgjør bistand seks av sju kroner på UDs budsjett.

 

Huitfeldt er skeptisk

Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, er skeptisk til å gjenopprette et selvstendig utviklingsdepartement. Hun sa i et intervju i forrige uke at etter hennes mening vil et eget utviklingsdepartement føre til oppsplitting av fagmiljøer og svekket samstemthet i norsk utenrikspolitikk.

I et intervju med podcasten «Utviklingspoddensialet», som publiseres av tankesmia Agenda, sa Huitfeldt at forvaltningen i Norge har få mennesker som for eksempel jobber med et enkelt afrikansk land.

– Skal man splitte opp de miljøene – og så er det noen som skal jobbe med utvikling og andre som skal drive med utenrikspolitikk – så tror jeg det blir mindre samstemthet og mer fragmentering, sa den sentrale Ap-politikeren.

Dersom det opprettes et eget utviklingsdepartement, frykter hun at det blir større sprik mellom utenrikspolitiske mål og utviklingspolitiske mål.

Huitfeldt understreket også at hun mener at måten forvaltningen organiseres på er regjeringens ansvar og ikke Stortingets. Hun sa at den pågående reformen av bistandsforvaltningen på prinsipielt grunnlag er regjeringens område.

 

Artikkelen er endret 02.01.2019. Departementet for utviklingshjelp ble nedlagt ved årsskiftet 1989/1990. 

 
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.12.2018 07.08.08 Sist oppdatert: 19.12.2018 07.08.08